Hvem ofrer seg mest?

[kris18]

Min sambo og jeg har vært sammen og bodd sammen i over ett år nå. Det er et veldig varmt og heftig forhold, både positivt og negativt. Han er veldig glad i meg og vil gjøre alt som muligens kan gjøre at jeg har det bedre, og det samme kommer fra min side. Hver gang vi skal ta en avgjørelse på hva vi vil blir det til at jeg vil ofre meg for han, og han ofrer seg for meg. Jeg i det stille mens han er veldig flink til å snakke om det. Han er profesjonell sportsutøver, og jeg vet at det kreves ekstra støte for det, så jeg er der hele tiden for å hjelpe. Han er fransk og forstår bare delvis norsk. Han føler hele tiden at han blir sparket i ræva av nordmennen fordi han ikke får med seg riktig hva de mener, og når han innser at han har misforstått, eller ikke lest teksten mellom linjene, tror han at hele verden er mot han.

Mens jeg prøver å hjelpe han med dette, lager jeg som oftest maten, rydder i huset og holder i de mest bascie tingene, mens han planlegger turer og vil helel tiden gjøre noe aktivt. Jeg er mer på kose og slappe av planet, men er så absolutt aktiv, men er ikke så flink til å ta inisiativ. Derfor mener han at det er riktig at jeg tar hånd om husvasko osv, mens han tar hånd om turer osv. Jeg synes det er greit fordi når han ikke er fornøyd er han flink til å si ifra og jeg kjenner i det hele tatt at jeg ikke er bra nok. Når jeg prøver å snakke med han om denne fordelingen, er han direkte på forsvarer instinktet. Det er alltid jeg som kritiserer han og det er alltid han det er noe feil med..

Han har vel glemt hva han snakket om for noen minutter siden...

Det er veldig synd, men min selvtillit bare synker og synker og jeg vet ikke om jeg orker dette lenger.

Nå står vi i en situasjon der vi ikke har noe særlig med jobb, så jeg har bestemt meg for å søke jobb uavhengig av hva han kommer til å gjøre bare fordi krangelen om pengene stadig kommer opp... Han mener at han har ofret seg for å være sammen med meg og at det er derfor vi bor hvor vi gjør nå. Jeg flyttet hit med han fordi det var gunstig for hans sportsutøvelse.

Jeg klarer liksom ikke å definere problemet akkurat nå fordi jeg akkurat nå står midt oppi det og er urfortvila!!

Men jeg håper bare det er noen der ute som kunne gi meg noen konstruktive tilbakemeldinger for her har jeg ingen å snakke med...

[PieLill]

Du får kanskje flere svar om du legger inn denne tråden på nytt med flere avsnitt og godt med luft i teksten.

mvh

[Bookworm]

Dette så ut som en sammensatt problemstilling, og jeg tror den eneste løsningen er at dere setter dere ned (ikke når dere krangler, men når dere er helt rolige) og snakke ut om hvordan du og han ønsker å ha det. Du må fortelle hva du forventer av ham, og han hva han forventer av det. Så må dere komme fram til et kompromiss om dette som dere begge kan være fornøyd med og leve med.

Kanskje må dere gå så detaljert til verks at dere setter opp en arbeidsplan, slik at det ikke er noen tvil om hvem som har ansvaret for hva - og denne skal da følges.

Kanskje stikker problemene så dypt at dere ikke klarer å komme til enighet alene, men dere kunne kanskje tatt kontakt med et familievernkontor e.l. for å få noen utenfra til å se på situasjonen sammen med dere...

[srp1365380487]

Jeg syns han høres ut som en klassisk maskulin egoist. At du tar ansvar for både hans sosiale liv og for hans fysiske omgivelser (husarbeid o.l.) mens han tar ansvar for...hva da? TURER - altså hans egen hobby! takke faen for det...

Hvis han samtidig syter om hvor slemme alle er rundt ham, uten å ta ansvar for sitt eget voksenliv, og nekter å ta innover seg at du ovså har utfordringer og bekymringer du kunne trenge støtte til, da ser jeg ikke at denne mannen er noe annet enn en blindpassasjer, og en veldig umoden en.

Se for deg ditt liv med denne mannen når du får barn. Hvor mange ganger vil hann stå opp om natten og la deg få tiltrengt søvn...? hvor mange sportsarrangementer vil han melde avbud til når du er sjuk og ungen trenger en voksen? Hva vil han gi barnet av ballast mht empati og samhandling?

Hvis svaret er at han ikke vil gå glipp av nattesøvn på grunn av eget restitusjonsbehov og eget press mht trening, at han neppe vil gå glipp av noe når du er sjuk og ungen trenger han, og at hans oppdragelse vil være å lære barnet at mor vasker gulvet, far driver med egne interesser.... så vil det samlivet bli meget uilfredsstillende for deg.