Hvor går grensen? Om foreldre og oppdragelse.

[Gjest kahloli]

Hei.

Enda et innlegg fra meg. Jeg mener ikke å være sytete, men jeg er i gang med en prosess der jeg forsøker å finne ut av ting. Og jeg er usikker på en del ting, hva og hvem som har behandlet meg ok, og ikke.

Jeg tenker da spesielt på mine foreldre,

er det grenseoverspringende noe av dette, eller er det helt på grensen, eller er det vanlig?:

Er det ok for foreldre og:

- Låse sitt barn inne på et mørkt kott i et par timer for å få det til å oppføre seg pent.

- Riste og lugge sitt barn fordi hun har sølt ut noe sølvpuss på gulvet. og det foran besøk, så barnet føler seg ydmyket.

- Si til sin tenåring at hun var sjarmerende når hun var liten, ikke pen, men sjarmerende, men nå; ingen av delene.

- Ikke vise sitt barn nærhet i forhold til uoppfordrende klemmer eller annen form for omsorg.

- Aldri si at du er glad i barnet.

- Ikke la barnet ditt kjenne deg, og ikke lære barnet ditt å kjenne, bare se det for hva det presterer og ikke.

- Ikke snakke med sitt barn om traumatisk opplevelser.

- Gi barnet dårlig selfølelse fordi det ikke gråt i farfarens begravelse.

- Si til barnet at det er konstant sur, og umulig.

- Gi tenåringsdatteren ørefiker, ofte. Og ikke unnskylde seg etterpå.

For deretter å gi datteren dårlig selvfølelse fordi hun bare stod der hard som stein etterpå, istedet for å løpe vekk i tårer.

- Forsøke å kontrollere det ved å gi det et begrenset sosialt liv.

- Lære det å få dårlig samvittighet når det hevder seg selv.

- for en mor å gråte foran barna, og si at barna hater henne.

- slå sønnen i hodet så han fikk blåmerke etter at han hadde gjort noe alvorlig galt (engangshendelse)

- låse barna ute i snøen visst de var umulige.

Det største spørsmålet er; hva er galt med min mor? Hvorfor vil hun ikkje kjenne meg? Hvorfor gav hun meg ikke nærhet, jeg synes det er anstrengende å være fysisk nær henne nå.

Kanskji ikke helt riktig forum men...syns likevel det passet best;)

[cathlin]

Uff. Kanskje moren din hadde en veldig streng oppdragelse selv?

[Gjest morenal]

Høres helt forferdelig ut. Ikke normalt og ikke god omsorg.

[Gjest kahloli]

Uff. Kanskje moren din hadde en veldig streng oppdragelse selv?

Ja det hadde hun nok. Jeg kjente ikke min morfar veldig godt, da han ble tidlig syk og ganske redusert. Men jeg vet han var en veldig hissig person. I tilleg til ekstrem kristen og konservativ, jeg vet ikke så mye om hva for oppdragelse hun har fått, men jeg vet faren likevel betydde veldig mye for henne. Hennes mor lever ennå, og vi har faktisk en veldig godt forhold igjen.

[Lillemus]

Ingenting av det der er normalt i en normal barneoppdragelse. I alle fall ikke de i familier jeg kjenner til.

Jeg skal ikke engang prøve å sette noen diagnose på din mor, men normalt følelsesliv kan hun umulig ha.

[gullfisk]

Alt dette er selvfølgelig ikke ok, ikke normalt og langt over grensen for hva som inngår i vanlig sunn barneoppdragelse. Så at de behandlet deg dårligere enn normalt er helt sikkert og ikke noe å lure mer på.

Hva som er galt med din mor vet vi jo ikke, men normal er hun ikke i forhold til barnet sitt(deg). Men det er ikke din skyld, og antageligvis ingen ting du kan forandre ved henne. Jeg tror jeg ville ha hatt minst mulig med min mor å gjøre hvis hun var slik du beskriver, og konsentrert meg på å ha et godt liv på tross av henne. Uansett diagnose eller "årsak" til at hun var/er slik. Hun har rett og slett vært en dårlig mor for deg, og det kan ikke endres.

[FGT]

Det høres ille ut, men hadde hun ingen gode sider ? Hvis det er dette du mest husker, eller kjenner henne som, så må hun enten ha alvorlig personlighetsforstyrrelese, eller en eller annen alvorlig sinnlidelse.

[Gjest kahloli]

Det høres ille ut, men hadde hun ingen gode sider ? Hvis det er dette du mest husker, eller kjenner henne som, så må hun enten ha alvorlig personlighetsforstyrrelese, eller en eller annen alvorlig sinnlidelse.

Jo. Hun har vel noen gode sider. Kan ikke komme på så mange men. Hun og min far har likevel klart å skape et trygt hjem. Ikke som vi nødvendigvis har trivst så godt i, men som er hyggelig innredet, vi har fått god mat og hjelp med penger og matrialistiske ting. De har også humor. Og har gode øyeblikk.

Jo. Hun har da noen gode sider. Men jeg husker henne mest for dette. I det siste stykke tid har vi hatt bedre kontakt, og også snakket om litt personlige ting (dog helt på overflaten), jeg tror den lange avstanden mellom oss gjør det lettere.