Gjest en slektning av meg Skrevet 30. april 2009 Skrevet 30. april 2009 Nå skal jeg prøve i korte trekk å beskrive en slektning av meg. En mann på over 50 år forresten. - ganske usosial. Vil kun være sosial sammen med familien - veldig mye sammen med sine mange søsken - spiser voldsomt med godteri, og blir ekstremt høyrøstet om noen sier han må passe på helsen/overvekten sin. Han er veldig overvektig og må bruke medisiner mot mye. - har ekstrem klisterhjerne for ting han interesserer seg for, men kan være helt blank for andre ting - ganske barnslig - ekstremt høyrøstet og kjefter hvis noen sier noe han blir sint over. Kan i blant bli sint uten at en helt vet grunnen. Har ved noen anledninger laget ordentlige "scener" med brøling ute i folkemengder hvis han blir ordentlig irritert på noe en familiemedlem sier til han. Virker dette som noe som kan være mulig å medisinere? De som står han nær har problemer med å takle summen av disse tingene. 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 30. april 2009 Skrevet 30. april 2009 Jeg greier ikke å se for meg noen diagnose her. Ei heller mulig medisinering. Har han selv et behandlingsønske? 0 Siter
Gjest en slektning av meg Skrevet 30. april 2009 Skrevet 30. april 2009 Enkelte i familien har tenkt å samle troppene og prøve å få han til å snakke med psykolog eller å gå i gruppeterapi. Men hvis det ikke er noe å gjøre med dette og at han bare "er" slik, så er det kanskje ikke så lett å få til? Jeg kan også si at han snakker _ekstremt_ mye når han er sammen med familie, men sier nesten ikke et kvekk om noen andre utenforstående er til stede. Det er slitsomt for familien. Jeg husker også at da jeg var barn(dette er min onkel jeg snakker om) da hadde han litt ekkel/rar oppførsel til tider. Kunne gå rundt bare i boksershortsen hvis jeg var alene med han for eksempel. Uten noen spesiell grunn til å gå rundt i trusa/bokserenJeg har alltid følt har en skrue løs, og ville ikke som barn være alene med han. 0 Siter
Gjest en slektning av meg Skrevet 30. april 2009 Skrevet 30. april 2009 Jeg greier ikke å se for meg noen diagnose her. Ei heller mulig medisinering. Har han selv et behandlingsønske? Enkelte i familien har tenkt å samle troppene og prøve å få han til å snakke med psykolog eller å gå i gruppeterapi. Men hvis det ikke er noe å gjøre med dette og at han bare "er" slik, så er det kanskje ikke så lett å få til? Jeg kan også si at han snakker _ekstremt_ mye når han er sammen med familie, men sier nesten ikke et kvekk om noen andre utenforstående er til stede. Det er slitsomt for familien. Jeg husker også at da jeg var barn(dette er min onkel jeg snakker om) da hadde han litt ekkel/rar oppførsel til tider. Kunne gå rundt bare i boksershortsen hvis jeg var alene med han for eksempel. Uten noen spesiell grunn til å gå rundt i trusa/bokserenJeg har alltid følt har en skrue løs, og ville ikke som barn være alene med han. 0 Siter
ariadne Skrevet 30. april 2009 Skrevet 30. april 2009 Anderledes sosial fungering, ekstrem interesse for spesielle ting, blank på ting han ikke interesserer seg for. Det kan være noe innenfor autismespekteret, evt opp mot. Asperger/høytfungerende autisme kan du forsøke å lese på. 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 30. april 2009 Skrevet 30. april 2009 Enkelte i familien har tenkt å samle troppene og prøve å få han til å snakke med psykolog eller å gå i gruppeterapi. Men hvis det ikke er noe å gjøre med dette og at han bare "er" slik, så er det kanskje ikke så lett å få til? Jeg kan også si at han snakker _ekstremt_ mye når han er sammen med familie, men sier nesten ikke et kvekk om noen andre utenforstående er til stede. Det er slitsomt for familien. Jeg husker også at da jeg var barn(dette er min onkel jeg snakker om) da hadde han litt ekkel/rar oppførsel til tider. Kunne gå rundt bare i boksershortsen hvis jeg var alene med han for eksempel. Uten noen spesiell grunn til å gå rundt i trusa/bokserenJeg har alltid følt har en skrue løs, og ville ikke som barn være alene med han. Du glemte en svært viktig opplysning: Hva lever han av? Eget arbeid eller trygd? Hvis trygd, fra når? Hvis det skulle være asperger som en har nevnt, finnes det ingen behandling. 0 Siter
Gjest Muligens asperger Skrevet 4. mai 2009 Skrevet 4. mai 2009 Du glemte en svært viktig opplysning: Hva lever han av? Eget arbeid eller trygd? Hvis trygd, fra når? Hvis det skulle være asperger som en har nevnt, finnes det ingen behandling. Hjelper det ikke med samtaleterapi for asperger altså? Trodde det hjalp dem å skjønne at de var annerledes pga asperger og at de kanskje kunne klare å tilegne seg noen sosiale spilleregler som de kunne bruke for å få det bedre med andre. Men da husker jeg feil da. Men hvorfor er det da en fordel å oppdage denne diagnosen i tidlig alder, hvis det ikke er behandlingsmulighet? Mener å ha leste det også nemlig. Hmmmm. Grunnen til min interesse for denne diagnosen er at jeg har et familiemedlem som kanskje har det. 0 Siter
Gjest Villniss Skrevet 4. mai 2009 Skrevet 4. mai 2009 Hjelper det ikke med samtaleterapi for asperger altså? Trodde det hjalp dem å skjønne at de var annerledes pga asperger og at de kanskje kunne klare å tilegne seg noen sosiale spilleregler som de kunne bruke for å få det bedre med andre. Men da husker jeg feil da. Men hvorfor er det da en fordel å oppdage denne diagnosen i tidlig alder, hvis det ikke er behandlingsmulighet? Mener å ha leste det også nemlig. Hmmmm. Grunnen til min interesse for denne diagnosen er at jeg har et familiemedlem som kanskje har det. Joda, samtaleterapi hvor man får støtte, forklaring og lærdom om sosiale spilleregler og angstmestring, tror jeg er VELDIG viktig og nyttig for mange aspergere! 0 Siter
Gjest en slektning av meg Skrevet 6. mai 2009 Skrevet 6. mai 2009 Du glemte en svært viktig opplysning: Hva lever han av? Eget arbeid eller trygd? Hvis trygd, fra når? Hvis det skulle være asperger som en har nevnt, finnes det ingen behandling. Han ble trygdet for 5-6 år siden på grunn av helsemessige årsaker. Men i sin yrkesaktive tid hadde han noe problem med andre mennesker på jobben. Fikk seg aldri nære arbeidskamerater og slikt. Som jeg skrev er det kun familie han har kontakt med. Asbergers syndrom muligens altså? Må ta å sjekke dette på nettet. Har tenkt en del på det med at han gikk rundt i trusa en sjelden gang hvis jeg var alene med han som barn. Det virket som han visste det var galt siden han ikke gjorde det når det var andre voksne til stede. Han brukte aldri å ta på meg eller gjøre noe annet perverst. Bare det med å gå rundt slik. Helt merkelig. Takk for svar. Håper det er noe å gjøre med dette. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.