Vennskap mellom mann og kvinne

[Vingesolen]

Har en mann som de siste årene har fått et stadig nærmere forhold til en kvinnelig kollega. De prater ofte sammen. Til tider daglig. De prater om både jobb og om livet mer generelt.

De reiser noen ganger i året på foretningsreise sammen, med overnatting.

Han har sagt at det kun er snakk om vennskap. At han aldri har tenkt på henne som noe annet enn en venn. Altså aldri ansett henne som potensiell sengepartner eller kjæreste. Han har likevel vært åpen om at de har en god kjemi, snakker godt sammen og forstår hverandre. Dette er så vidt jeg kan bedømme en attraktiv dame på alle måter, og ut fra det jeg kan se matcher de godt. Også hun er gift, med et barn.

Han vil ikke avsløre hva de snakker om. Ikke en en gang i generelle vendinger. Han begrunner dette med at han ikke ønske noe avhør og utblåsning fra min side. Det hele blir litt mystisk og fordekt. Det gjør meg usikker.

Han er også veldig mye opptatt med data om kvelden. Også i , forhold til data, epost, telefon er han fordekt/opptatt av å ha et privatliv. Jeg må holde meg langt unna. Dette gjør meg usikker i forhold til om det er noe han skjuler for meg.

Jeg har over tid blitt usikker i forhold til denne relasjonen. Hva er det egentlig de driver med? Leker han med ilden?

Han sier at han aldri vil avslutte dette vennskapet. Dersom jeg ikke kan akseptere dette vennskapet er jeg fri til å gå.... Således virker det som om dette forholdet er viktigere for ham enn forholdet til meg (og våre gutter i småskolen).

Jeg er blitt småfrynsete av bekymring.

Lager jeg mine egne problemer ved å la meg bekymre unødig?

Er det greit med nære venner av motsatt kjønn når en er gift?

Det hele har skapt store kvaler for meg. Blir så lei meg når han velger å pleie det vennskapet selv om det legger en stor demper på vårt forhold (utrygghet, sjalusi, opplevelsen av å bli tilsidesatt). Jeg selv er rimelig konservativ i forhold til å ha venner av motsatt kjønn. MEN er jeg urimelig når jeg anser det som et problem at han har en nær venninne?

Lurer på min egen vurderingsevne i forhold til dette. Håper derfor på innspill fra dere!

[Gjest Itj akkurat nu, nei]

Det der hadde jeg aldri, aldri godtatt. Mannen her må gjerne ha kvinnelige venner, men aldri om han setter vennnskapet foran meg og barna, noe mannen din tydeligvis gjør.

Har forresten lest om noe lignende før:

http://forum.nybaktmamma.com/vanskelige-folelser-og-pinlige-sporsmal-f132/mannen-min-har-fatt-seg-ei-bestevenninne-589555/

[hidi, the scorpion]

Jeg hadde _ikke_ godtatt dette såkalte "vennskapet"! Her lukter det ugler i mosen lang vei:(

Han har jo valgt "vennskapet" fremfor deg...!

[Gjest ikke greit]

Jeg svarer kort og enkelt. Ikke akseptabelt for min del i hvert fall. Og ikke har det med sex eller mulig sex å gjøre heller.

[Gjest sjøstjerna]

Prater de mest på jobb- eller også privat?

Er du sjalu av deg som mennesketype?

Vennskap mellom motsatte kjønn _kan_ jo være bare vennskap.

[trollemor;o)]

Jeg ville ikke verken likt eller godtatt det dersom mannen min hadde et slikt forhold til en kvinne. Jeg vil være den dama han betror seg til og som han kan snakke med alt om. Er jeg ikke det, da sliter vi i forholdet.

Vi har felles mail og leser rett som det er hverandres sms`er.( ikke for å sjekke hverandre, men bare på gøy.)

Vi har ingenting å skjule og slik bør et sunt forhold være.

[Gjest mallet]

Jeg har selv et par nære venner av motsatt kjønn uten at det ligger noe som helst seksuelt eller romantisk i det. Dette er gamle kompiser fra lenge før jeg traff mannen min. Så jeg synes ikke det er galt å ha nære venner av motsatt kjønn. Det jeg derimot reagerer på i innlegget ditt er hemmelighetskremmeriet. Mine venner inviterer jeg gjerne hjem, og de har etterhvert blitt venner av mannen min også. Om jeg har vært ute med en av dem og mannen min spør om det var hyggelig og om de hadde noe nytt å melde så forteller jeg selvsagt litt om hva vi snakket om. Ikke fordi han prøver å kontrollere meg, men fordi det er en naturlig ting å spørre om - og svare på.

Det høres ut som dere har kjørt dere litt opp i et hjørne. Han føler seg mistenkeliggjort, og du føler deg overkjørt. Du kan ikke forlange at han slutter å treffe vennen sin. Å stille sånne ultimatum bringer ut det mest trassige i folk. Han opplever det nok som om du prøver å kontrollere ham, og det vil han ikke finne seg i.

Går det an å få ham til å forstå hvor utrygg oppførselen og hemmelighetskremmeriet hans får deg til å føle deg? Hvis han klarer å ta det inn over seg, så kan dere kanskje i fellesskap klare å komme fram til løsninger som fungerer for begge. Kanskje han kan bruke mindre tid på hemmelige ting på PCen og mer tid på å gjøre noe sammen med deg, mens du på din side finner en måte å leve med at noen ting er private for ham. Og kanskje dere begge kunne tilbringe litt tid sammen med denne kollegaen og hennes mann, slik at du blir kjent med henne.

[Vingesolen]

Jeg svarer kort og enkelt. Ikke akseptabelt for min del i hvert fall. Og ikke har det med sex eller mulig sex å gjøre heller.

Problemet er at han ikke aksepterer å avslutte vennskapet. Heller ikke tone det ned til kun profesjonelt.

Om jeg da ikke aksepterer vennskapet, må jeg velge å avbryte samlivet vårt. Det er et et smertefullt valg som får store konsekvenser for ungene og meg selv....

Ønsker å prøve å akseptere det, leve med det. Kan klare det om han er åpen og involverer meg mer - at jeg kan bli kjent med henne.

[Vingesolen]

Jeg hadde _ikke_ godtatt dette såkalte "vennskapet"! Her lukter det ugler i mosen lang vei:(

Han har jo valgt "vennskapet" fremfor deg...!

Ja, jeg opplever at han har valgt vennskapet fremfor meg.

Han ser det ikke slik. Han mener at han velger seg selv. Han har det godt med dette vennskapet. Det gir ham næring slik at han har klart å holde ut med meg

[Gjest Elextra]

Problemet er at han ikke aksepterer å avslutte vennskapet. Heller ikke tone det ned til kun profesjonelt.

Om jeg da ikke aksepterer vennskapet, må jeg velge å avbryte samlivet vårt. Det er et et smertefullt valg som får store konsekvenser for ungene og meg selv....

Ønsker å prøve å akseptere det, leve med det. Kan klare det om han er åpen og involverer meg mer - at jeg kan bli kjent med henne.

Ut fra det du nå forteller høres det jo altfor drastisk ut å avslutte forholdet på dette grunnlag. Det er tydelig at dere bør prate sammen, men skjønner det kan være vanskelig uten at det blir mistenkeliggjøring m.m.. Kanskje en time hos familieterapeut hadde vært noe? Kjenner til flere par som har hatt glede av det.

[Vingesolen]

Jeg har selv et par nære venner av motsatt kjønn uten at det ligger noe som helst seksuelt eller romantisk i det. Dette er gamle kompiser fra lenge før jeg traff mannen min. Så jeg synes ikke det er galt å ha nære venner av motsatt kjønn. Det jeg derimot reagerer på i innlegget ditt er hemmelighetskremmeriet. Mine venner inviterer jeg gjerne hjem, og de har etterhvert blitt venner av mannen min også. Om jeg har vært ute med en av dem og mannen min spør om det var hyggelig og om de hadde noe nytt å melde så forteller jeg selvsagt litt om hva vi snakket om. Ikke fordi han prøver å kontrollere meg, men fordi det er en naturlig ting å spørre om - og svare på.

Det høres ut som dere har kjørt dere litt opp i et hjørne. Han føler seg mistenkeliggjort, og du føler deg overkjørt. Du kan ikke forlange at han slutter å treffe vennen sin. Å stille sånne ultimatum bringer ut det mest trassige i folk. Han opplever det nok som om du prøver å kontrollere ham, og det vil han ikke finne seg i.

Går det an å få ham til å forstå hvor utrygg oppførselen og hemmelighetskremmeriet hans får deg til å føle deg? Hvis han klarer å ta det inn over seg, så kan dere kanskje i fellesskap klare å komme fram til løsninger som fungerer for begge. Kanskje han kan bruke mindre tid på hemmelige ting på PCen og mer tid på å gjøre noe sammen med deg, mens du på din side finner en måte å leve med at noen ting er private for ham. Og kanskje dere begge kunne tilbringe litt tid sammen med denne kollegaen og hennes mann, slik at du blir kjent med henne.

Det er absolutt hemmelighetsskremmeriet som er verst og skaper god grobunn usikkerhet og fantasier.

Synes du angir en god og konstruktiv måte å jobbe videre på.

[Vingesolen]

Jeg ville ikke verken likt eller godtatt det dersom mannen min hadde et slikt forhold til en kvinne. Jeg vil være den dama han betror seg til og som han kan snakke med alt om. Er jeg ikke det, da sliter vi i forholdet.

Vi har felles mail og leser rett som det er hverandres sms`er.( ikke for å sjekke hverandre, men bare på gøy.)

Vi har ingenting å skjule og slik bør et sunt forhold være.

I utgangspunktet er det sånn jeg kunne tenkt meg å ha det.

Merker likevel at jeg er litt på gli i forhold til at det kan være greit og til og med ufarlig med venner at motsatt kjønn.

Så sant det er åpenhet, at jeg kjenner vedkommende og at jeg får opplevelsen av at han også bryr seg om meg.

[Vingesolen]

Prater de mest på jobb- eller også privat?

Er du sjalu av deg som mennesketype?

Vennskap mellom motsatte kjønn _kan_ jo være bare vennskap.

De prater mest på jobb. Men jeg er usikker på om de kommuniserer via nettet ellers....Selv om han sier at de ikke gjør det. Jeg er nok en litt sjalu type. Liker dårlig tanken på at han bekrefter en annen dame, mens han avkrefter og er negativ/kritisk til meg.

[Gjest Fioletta]

Ja, jeg opplever at han har valgt vennskapet fremfor meg.

Han ser det ikke slik. Han mener at han velger seg selv. Han har det godt med dette vennskapet. Det gir ham næring slik at han har klart å holde ut med meg

''Det gir ham næring slik at han har klart å holde ut med meg''

Hva?? Dette her virket ikke helt bra..

[Gjest anonymaja]

Jeg syns du er akkurat så mistenksom som du må være. noe annet ville være naivt. Å sette dere to opp mot hverandre som han gjør ("du kan forlate meg om du ikke tåler min forbindelse med henne") er enten veldig bråkjekt av ham, eller reint svik...

[trollemor;o)]

Ja, jeg opplever at han har valgt vennskapet fremfor meg.

Han ser det ikke slik. Han mener at han velger seg selv. Han har det godt med dette vennskapet. Det gir ham næring slik at han har klart å holde ut med meg

Uff.... Få opp øynene!

[Gjest togli]

Jeg ville ikke verken likt eller godtatt det dersom mannen min hadde et slikt forhold til en kvinne. Jeg vil være den dama han betror seg til og som han kan snakke med alt om. Er jeg ikke det, da sliter vi i forholdet.

Vi har felles mail og leser rett som det er hverandres sms`er.( ikke for å sjekke hverandre, men bare på gøy.)

Vi har ingenting å skjule og slik bør et sunt forhold være.

''Vi har ingenting å skjule og slik bør et sunt forhold være.''

Enig med deg! Mannen min må gjerne ha jentekompiser, like gjerne som jeg har guttekompiser, men da er det viktig å ha full åpenhet. I motsatt fall blir det bare merkelig...

[mirami]

Ja, jeg opplever at han har valgt vennskapet fremfor meg.

Han ser det ikke slik. Han mener at han velger seg selv. Han har det godt med dette vennskapet. Det gir ham næring slik at han har klart å holde ut med meg

Holde ut med deg?? Han skal vel ikke være nødt til å holde ut med deg, det bør være en glede å være sammen med deg!

[Tonette]

Jeg har også gode venner av motsatt kjønn, og kunne aldri har vært sammen med en som ikke hadde godttatt det.

Når det er sagt, så er det allikevel mannen min som er viktigst. Det er viktig for meg at jeg vet at han føler seg trygg, selv om jeg tilbringer tid med mannlige venner.

Jeg har i et tidligere forhold opplevd det som du opplever nå, med at han som jeg var sammen med hadde et nært vennskap til ei jente. Jeg syntes det var vanskelig å takle fordi jeg følte meg utrygg. Jeg spurte om ikke jeg kunne få treffe henne, men det var han ikke interresert i .

Jeg vil bare si at jeg forstår deg godt. Det at han har et nært vennskap med ei kvinne er ikke problemet, men det at han skal være så hemmelig rundt dette, det reagerer jeg på.

[Digital]

Ugler i mosen, ja.Du har allerede funnet deg i for mye er min mening!

Hvorfor skal du måtte finne deg i all dette og"holde deg unna pc"?

Himmel, få opp øynene, jente!