Vennskap mellom mann og kvinne

[Gjest soluteoginne-]

Trodde nesten et øyeblikk at du snakket om bestekompisen min og meg

Vi har vært venner i 13 år. Det har de siste 8 vært et utrolig godt, nært og varmt forhold. I perioder hvor vi begge har vært single, er det nok noen av våre felles venner som har ventet på at vi skulle ta det ekstra steget å bli sammen. Men det har aldri skjedd noe mellom oss, og det er nok flere grunner til det.

For det første, han er ikke attraktiv for meg på den måten. Jeg har rett og slett ingen seksuelle interesser i ham. I tillegg tror jeg at vi er altfor stae, og at det ikke hadde fungert. Og vi er jo ikke villige til å satse forholdet vårt som venner. Og jeg tror at han ser på meg som en super venninne, men ikke en som han vil ha som mor til barna sine..

Han ble gift for tre år siden, og barn nummer to er nå på vei. I hele denne perioden har vi allikevel hatt mye kontakt, ikke minst middager (bare vi to) og flere utenlandsturer, med mye alkohol. Har ikke hatt særlig mye omgang med kona hans, og han gir uttrykk for at han synes det er greit at hun ikke alltid er med. Hun har mange egne venner som hun omgås (dog ikke mannlige så vidt jeg vet).

Det jeg vil frem til er at det er mulig å ha et inderlig nært forhold, selv om man ikke ønsker noe mer. Selvsagt skjønner jeg at du reagerer på hemmelighetskremeriet, og det bør han gjøre noe med. Men jeg hadde heller aldri vært sammen med en mann som ikke tålte mitt nære forhold til denne vennen.

Vil ønske deg lykke til. Håper dere finner ut av det.

[Vingesolen]

Trodde nesten et øyeblikk at du snakket om bestekompisen min og meg

Vi har vært venner i 13 år. Det har de siste 8 vært et utrolig godt, nært og varmt forhold. I perioder hvor vi begge har vært single, er det nok noen av våre felles venner som har ventet på at vi skulle ta det ekstra steget å bli sammen. Men det har aldri skjedd noe mellom oss, og det er nok flere grunner til det.

For det første, han er ikke attraktiv for meg på den måten. Jeg har rett og slett ingen seksuelle interesser i ham. I tillegg tror jeg at vi er altfor stae, og at det ikke hadde fungert. Og vi er jo ikke villige til å satse forholdet vårt som venner. Og jeg tror at han ser på meg som en super venninne, men ikke en som han vil ha som mor til barna sine..

Han ble gift for tre år siden, og barn nummer to er nå på vei. I hele denne perioden har vi allikevel hatt mye kontakt, ikke minst middager (bare vi to) og flere utenlandsturer, med mye alkohol. Har ikke hatt særlig mye omgang med kona hans, og han gir uttrykk for at han synes det er greit at hun ikke alltid er med. Hun har mange egne venner som hun omgås (dog ikke mannlige så vidt jeg vet).

Det jeg vil frem til er at det er mulig å ha et inderlig nært forhold, selv om man ikke ønsker noe mer. Selvsagt skjønner jeg at du reagerer på hemmelighetskremeriet, og det bør han gjøre noe med. Men jeg hadde heller aldri vært sammen med en mann som ikke tålte mitt nære forhold til denne vennen.

Vil ønske deg lykke til. Håper dere finner ut av det.

Takk for det!

Er nå innstilt på å akseptere det, så sant han fortsetter å være åpen om det.

[Gjest Snurpa]

Det ble over mellom meg og kjæresten pga dette, jeg fant meg ikke i det lengre. Og bestevenninnen er tydeligvis mer viktig enn meg. (vi var ilag i flere år og jeg fikk ikke treffe henne).

[Persille1365381127]

Trodde nesten et øyeblikk at du snakket om bestekompisen min og meg

Vi har vært venner i 13 år. Det har de siste 8 vært et utrolig godt, nært og varmt forhold. I perioder hvor vi begge har vært single, er det nok noen av våre felles venner som har ventet på at vi skulle ta det ekstra steget å bli sammen. Men det har aldri skjedd noe mellom oss, og det er nok flere grunner til det.

For det første, han er ikke attraktiv for meg på den måten. Jeg har rett og slett ingen seksuelle interesser i ham. I tillegg tror jeg at vi er altfor stae, og at det ikke hadde fungert. Og vi er jo ikke villige til å satse forholdet vårt som venner. Og jeg tror at han ser på meg som en super venninne, men ikke en som han vil ha som mor til barna sine..

Han ble gift for tre år siden, og barn nummer to er nå på vei. I hele denne perioden har vi allikevel hatt mye kontakt, ikke minst middager (bare vi to) og flere utenlandsturer, med mye alkohol. Har ikke hatt særlig mye omgang med kona hans, og han gir uttrykk for at han synes det er greit at hun ikke alltid er med. Hun har mange egne venner som hun omgås (dog ikke mannlige så vidt jeg vet).

Det jeg vil frem til er at det er mulig å ha et inderlig nært forhold, selv om man ikke ønsker noe mer. Selvsagt skjønner jeg at du reagerer på hemmelighetskremeriet, og det bør han gjøre noe med. Men jeg hadde heller aldri vært sammen med en mann som ikke tålte mitt nære forhold til denne vennen.

Vil ønske deg lykke til. Håper dere finner ut av det.

Forskjellen er vel at din kompis ikke ville hatt noe problem med å ta med kona om hun ville det en gang, vise henne hva dere har mailet om - eller fortalt henne hva dere har snakket om (uten å utlevere deg).

Jeg har kompiser som deg, men der er det ingenting å skjule for en eventuell partner på noen av sidene

[Gjest Soluteoginne-]

Forskjellen er vel at din kompis ikke ville hatt noe problem med å ta med kona om hun ville det en gang, vise henne hva dere har mailet om - eller fortalt henne hva dere har snakket om (uten å utlevere deg).

Jeg har kompiser som deg, men der er det ingenting å skjule for en eventuell partner på noen av sidene

Joa, men tror ikke det er alle meldingene hun hadde blitt så glad for å se. Om de krangler, er jeg den første som får høre det - og samme motsatt vei. Det blir på samme måte som jeg forholder meg til jentevennene mine. Han forteller meg selvsagt også om han er småbetatt av andre, slik man av og til blir, selv om man er gift..