marlenexxx27 Skrevet 1. mai 2009 Skrevet 1. mai 2009 Det er jo en ganske stor prosentandel av Norges befolkning i arbeidsfør alder som ikke er i arbeid. De er uføretrygda, sykemeldt, arbeidsledig, på rehabilitering, osv. Hva kan være grunnen til at en så stor prosentandel er utenfor ordinært arbeid? (Tror det er minst 30%). Jeg vet ikke hvordan ting var før i tida, men jeg tenker at det må være noe galt en plass. Det er jo en slags dysfunksjonalitet ved et samfunn der så mange ikke kan forsørge seg selv. Har vi for mye penger? Er vi dekadente? Er vi svakelige? Er det moderne livet sykdomsfremkallende? Er arbeidslivet for ekskluderende og krevende? 0 Siter
Gjest høstløv Skrevet 1. mai 2009 Skrevet 1. mai 2009 Prosentandelen er på langt nær så høy som du antyder. De eksakte tall finner du på NAV sine sider: # 72 712 Registrerte arbeidsledige # 6,0 % Sykefravær (legemeldt) # 339 241 Personer med uføreytelse http://www.nav.no/ Og på Stastistisk sentralbyrå sine sider ser du hvor stor prosentandel av befolkningen som er i inntektsgivende arbeid. http://www.ssb.no/arbeid/ 0 Siter
Gjest jlj Skrevet 1. mai 2009 Skrevet 1. mai 2009 11% av arbeidsfør alder, leste jeg i en artikkel forleden. 0 Siter
black wealch Skrevet 1. mai 2009 Skrevet 1. mai 2009 Jeg tror mange i dag har det for godt, og ikke er vant til å presse seg litt. Det er for enkelt å få en sykemelding, og faktisk også uførtrygd. Mange mener de har krav på å bli tatt vare på dersom ting går litt imot. Men man må faktisk yte selv. Litt vondter her og der hører med til livet. Og dersom man presser seg litt, isteden for å legge seg ned, vil man faktisk bli fortere frisk. Samfunnet bør stille større krav til den enkelte. 0 Siter
marlenexxx27 Skrevet 2. mai 2009 Forfatter Skrevet 2. mai 2009 Prosentandelen er på langt nær så høy som du antyder. De eksakte tall finner du på NAV sine sider: # 72 712 Registrerte arbeidsledige # 6,0 % Sykefravær (legemeldt) # 339 241 Personer med uføreytelse http://www.nav.no/ Og på Stastistisk sentralbyrå sine sider ser du hvor stor prosentandel av befolkningen som er i inntektsgivende arbeid. http://www.ssb.no/arbeid/ Hva med de på rehabilitering og på attføring? De fleste som ender opp som ufør går vel på rehabilitering/attføring halve livet før de får innvilga uføretrygd? Eller hva med andre former for tilrettelagt arbeid som blir registrert som "arbeid", men som i virkeligheten ikke genererer verdier? (Fordi arbeidstakeren trenger så mye tilrettelegging at det hele går i null, om ikke i minus). Eller de som ikke er registrert noen plass? Ulike grep benyttes av politikere for å skjule hvor mange som ikke er i ordinært arbeid slik at statistikkene skal se pene ut. Jeg mener ikke å anklage individer som ikke er i ordinært arbeid, for de fleste er det en stor personlig tragedie å ikke være arbeidsfør. Jeg stiller spørsmål ved samfunnet, det er noe som er veldig galt en plass. Å ikke være i arbeid er ett symptom, den store prosentandelen som bruker antidepressiva er et annet. 0 Siter
FGT Skrevet 2. mai 2009 Skrevet 2. mai 2009 Her tror jeg det litt fra hver enkelt, og noe fra samfunnets, og systemets side. Det fleste må jobbe, og det er mange som skal bli noe. De alle fleste skal tjene bra med penger, Det fleste skal ha en jobb de trives med Mange skal ha en høy livsstandard, med båt, hytte, i tillegg til bil og dyrt hus. Materiell jag, som gir stress, sykdommer. Det blir mye å takle, arvelige svakgeter slår lettere ut på forskjellige måter under slike omstendigheter. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.