Plaget av hat. NHD og andre...

[Gjest rozella]

Jeg rydder huset, men gjør det mens jeg hater søsteren min. Pappa er deprimert, sint.. jeg hører det på stemmen hans. Det er verst for han. Søsteren min har en lang karriere med rusmisbruk bak seg. Hun har sittet i fengsel for en lang rekke med lovbrudd med feks. innbrudd, besittelse, tyveri, ran, vold mot politi, knivtrusler, brannstifting. Hun kom ut rett før jul... og mens hun satt inn pepret hun oss med brev om hvor dårlig samvittighet hun har og hvor mye hun gleder seg til å komme ut å skaffe seg et vanlig liv. Hun har to nydelige barn, men disse har hun mistet omsorgen for. Hun gidder heller ikke engasjere seg spesielt for å treffe dem.

Hun er utvist fra samtlige rusinstitusjoner i landet på grunn av sin truende atferd. Der hun ikke har blitt utvist har hun skrevet seg ut selv. Hun er med jevne mellomrom innlagt på tvang på psykiatrisk. I dag er hun 28 år.

Hun har bodd på gaten, varmestuer og offentlige toalett i vinter, selv om hun har tilbudet med å bo hos moren min. Hun har også fått tilbud om å bo hos meg, men det forsøket varte under et døgn da hun dro med seg narko i huset mitt, kuttet seg opp og raserte leiligheten. Jeg måtte også stoppe henne fra å ta en real overdose med piller... så jeg orker ikke ha henne her mer.

Pappa greide etter mye om og men, endelig skaffe henne en liten leilighet etter at hun har vært hjemløs i to år. Det varte to-tre uker... Dermed tok huseieren kontakt etter at hun hadde dratt inn sine "venner", fylt huset med røyk, bråket hele natten o.s.v..

Faren min tapte hele depositumet han la ut for henne. Mens pappa var utenlands prøvde jeg desperat å få søsteren min til å begynne å pakke og rydde ned leiligheten... hun lovte i morgen, på mandag o.s.v... Etter to uker måtte han gjøre det selv. Da stakk han seg på en brukt sprøytre, som førte til at han måtte på legevakta.

Nå orker verken jeg eller pappa tryne på søsteren min. Hun ble tilgitt en stund etter hun tyvlånte handicapbilen til mamma sammen med en gjeng og bulket den på innbruddraid. Men nå tror jeg grensen er nådd for oss begge.

Er det feil av meg å ikke ville høre et ord, se henne eller ha noe mer med søsteren min å gjøre. Jeg orker ikke være i samme kilometer-radius som henne. Er det vits å pepre henne med meldinger om akkurat hva jeg føler nå for min egen del?

Ungene hennes, spesielt den eldste har grått en hel sjø av tårer på grunn av alle svikene og skuffelsene fra moren. Hun kan ligge våken om natten fordi hun er bekymret for at søsteren min skal dø. Vil vi angre på at vi ikke gjorde mer den dagen hun tar livet av seg?

Det har vært nære på mange ganger....

[Gjest lykke til!]

"Er det vits å pepre henne med meldinger om akkurat hva jeg føler nå for min egen del? "

Mitt råd er å sette grenser og å ta avstand. Men akkurat dette dropper du. Få det ut på annet vis, og ta avstand.

Skjerper hun seg kan dere forandre på denne saken.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Er det feil av meg å ikke ville høre et ord, se henne eller ha noe mer med søsteren min å gjøre.

S: Nei, etter min vurdering er det helt korrekt. Hold dere unna for alltid.

Er det vits å pepre henne med meldinger om akkurat hva jeg føler nå for min egen del?

S: Nei, det er ingen vits. Kutt all kontakt.

Ungene hennes, spesielt den eldste har grått en hel sjø av tårer på grunn av alle svikene og skuffelsene fra moren. Hun kan ligge våken om natten fordi hun er bekymret for at søsteren min skal dø. Vil vi angre på at vi ikke gjorde mer den dagen hun tar livet av seg?

S: Dere har gjort mer enn en kan forvente. Den eneste som kan redde henne er hun selv. Det er faktisk sjelden at slike tar livet sitt. Til det er de for glade i seg selv.

[Gjest rozella]

Er det feil av meg å ikke ville høre et ord, se henne eller ha noe mer med søsteren min å gjøre.

S: Nei, etter min vurdering er det helt korrekt. Hold dere unna for alltid.

Er det vits å pepre henne med meldinger om akkurat hva jeg føler nå for min egen del?

S: Nei, det er ingen vits. Kutt all kontakt.

Ungene hennes, spesielt den eldste har grått en hel sjø av tårer på grunn av alle svikene og skuffelsene fra moren. Hun kan ligge våken om natten fordi hun er bekymret for at søsteren min skal dø. Vil vi angre på at vi ikke gjorde mer den dagen hun tar livet av seg?

S: Dere har gjort mer enn en kan forvente. Den eneste som kan redde henne er hun selv. Det er faktisk sjelden at slike tar livet sitt. Til det er de for glade i seg selv.

Godt å høre. Jeg føler nå at det ikke er mer jeg kan si eller gjøre for henne. ALT er prøvd de siste fem-seks årene. Hun har det tydligvis best som uteligger og narkoman. Det er tydligvis det hun vil.

[Gjest xbellax]

"Er det feil av meg å ikke ville høre et ord, se henne eller ha noe mer med søsteren min å gjøre. "

Skjønner den der utmerket. Hun har brukt opp kvoten sin og vel så det. Ikke ta kontakt med henne mer, ikke svar, ikke ta telefonen. Overse henne kort og godt. Få ut ditt sinne på en annen måte enn å svare henne. Og lover hun å forandre seg, så er det flott men handling veier som kjent mer enn ord.

[marlenexxx27]

Jeg skjønner godt at du føler hat for søstera di. Men du får dårlig samvittighet av det, og føler ansvar for å "gjøre noe" for henne. Det bør du ikke, du har allerede opplevd nok ganger at det er bortkasta. Mange gjør ting de allerede i utgangspunktet VET er helt uten hensikt, bare fordi det demper en slags dårlig samvittighet. Da er man på et vis "medskyldig", fordi man tillater seg å bruke sin energi på en destruktiv måte.

Du bør la fornuften din styre hva du skal gjøre, og finne en måte å håndtere dårlig samvittighet/ansvarsfølelse. Da kan du kanskje bruke din omsorgsevne og ditt overskudd til noe som har noe for seg: nemlig søstera di sine barn. Det mener jeg er det eneste riktige å gjøre.