Jippi (?)

[Gjest fullstendig lammet]

Nå er det gjort. Nå har jeg levert inn oppgaven, og jeg burde egentlig være i fyr og flamme. Men alt jeg føler er depresjon. Han har tatt bort gleden jeg skulle kjenne den dagen jeg leverte inn oppgaven.

Jeg er helt utmattet. Dette har vært noen tunge tre uker siden han kom med beskjeden om at nå var vårt fem år gammelt samboerskap over. Jeg har mistet 6kg og nattesøvnen på denne tiden. Selv med sovetabeletter klarer jeg ikke å sove gjennom en hel natt. Våkner kl 2, 4 og 6 hver natt. Alltid med stressende drømmer der jeg løper etter ham, for å få svar. Og alt han gjør er å dytte meg unna, snu ryggen til og gå vekk fra meg. Jeg føler meg usynlig og alene i hele verden. Ofte står jeg i en tom leilighet og skriker av lengsel, smerter og ensomhet.

Jeg er i ingenmannsland for tiden. Kan ikke gjøre annet enn å vente på dommen. Får jeg meg jobb eller ikke? Får jeg meg jobb, kan jeg begynne å bygge opp livet mitt igjen. Får jeg ikke må jeg begynne å pakke livet mitt ned i ekser for å flytte tilbake til Norge. Da har jeg ingenting som holder meg igjen her lengre. Og alt jeg kan gjøre er å vente. Vente i det uendelige, og ja.. forberede meg på disputasen.

Jeg vet hva dere vil skrive. At jeg kommer meg gjennom det, at jeg er sterk og skal klare meg bedre uten ham. Og ja, jeg vet også dette. Men nå er det slik jeg føler, og jeg vil ikke lengre ha det slik. Skulle ønske jeg kunne føle litt lykke. Lykke ved at jeg klarte å bli ferdig. Men, den kommer vel, når nummenheten begynner å viske bort minnene over en svunnen tid. Da skal jeg bli glad igjen. Når jeg er over ham. Jeg er bare så bitter over han han har klarte å ta bort gleden jeg skulle føle når jeg avsluttet denne doktorgraden.

[Gjest høstløv]

Det er flott at du maktet å gjøre ferdig oppgaven din.

[Gjest sjøstjerna]

Hvordan mener du han burde gjort det?

Hadde det vært bedre om han "latet som" med deg noen uker til?

[cathlin]

Du har ansvar for dine følelser. Selv om du føler dette som en konsekvens av at han har gjort det slutt (?) regner jeg med. Likevel er det du som reagerer eller ikke reagerer. Ellers er det kanskje vanskelig å si om du har det bedre uten han eller ikke, det kommer jo an på hvordan forholdet var.

Gratulerer med ferdig oppgave.

[Colette]

Du har ansvar for dine følelser. Selv om du føler dette som en konsekvens av at han har gjort det slutt (?) regner jeg med. Likevel er det du som reagerer eller ikke reagerer. Ellers er det kanskje vanskelig å si om du har det bedre uten han eller ikke, det kommer jo an på hvordan forholdet var.

Gratulerer med ferdig oppgave.

Helt enig med cathlin. Din følelser og reaksjoner er ditt ansvar.

Det er alltid uklokt å basere sin følelse av lykke og glede på andre. Fordi det blir så alt for skjørt...

Fritt sitert Erich Fromm: "Når det kommer til stykket, så har vi bare oss selv her i livet. Og alt vi får i tillegg er en ekstra bonus, men ikke noe vi kan regne med."

Men gratulerer med gjennomført oppgave! Den vil du helt sikkert få glede av gjennom livet ditt :-)

[frosken]

Gratulerer med innlevert avhandling!

Er glad for å høre at du fikk levert og at ikke fortvilelsen over samlivsbruddet fullstendig lammet evnen til å tenke og skrive.

Resten - dvs. hva du skal gjøre videre i livet ditt - tror jeg vil gradvis falle på plass, men det blir sikkert en tøff periode fremover med mye usikkerhet i forhold til fremtiden.

[Gjest minnah]

Har ikke lest de andre svarene dine eller evt andre innlegg fra deg, men vil bare tilføye at det er "vanlig" å føle seg tom/ nedstemt etter en stor eksamen el.l. Dette kjenner du helt sikkert til fra før.. :-)

[Gjest ikkeidag2]

Gratulerer med innleveringen!

Da jeg leverte dr.avhandlingen var jeg helt utslått. Ingen glede- ingenting. Jeg lå noen dager- helt tom innvendig.

Så begynte forberedelsen på neste del.

Mener bare å si at det ikke er selvfølge å glede rett etter levering. Klart det er litt spesielt for deg akkurat nå- siden du også sørger over tapt samboerskap. Uansett- manglende glede er ikke nødvendigvis bare hans skyld.

Det viktigste for deg blir nå å ta kontroll over situasjonen, og slutte legge skylda på han for alt. Klart det var dumt at det ble slutt- men tror du det hadde vært bedre om han drev skuespill noen uker til?

Dette med jobb-spørsmål er jo også vanlig etter studiet. Det at det ble slutt gir deg jo også noen nye valgmuligheter- siden du ikke er låst til stedet han bor lengre.

[bibben]

Så flott at du klarte å mobilisere de ekstra kreftene du trengte for å få levert oppgaven! Sånt står det sannelig respekt av!

Du skriver at du ikke kjenner noen lykkefølelse og at du savner det. Kanskje kommer det slett ingen lykkefølelse. Det er ikke gitt at en får det. Jeg tror det er knyttet en del feiloppfatninger til når og hvordan en skal føle lykke etter store prestasjoner, det være seg utdanningsmessig prestasjoner, jobbmessig eller i forbindelse med familieforøkelse. Selvom din situasjon har vært spesiell i disse ukene som har gått, så er det nok fortsatt slik at følelsene ikke alltid står i forhold til innsatsen.

Det å forvente lykkefølelse kan skape en del problemer i seg selv. Denne forventningen om overgangen til en ny era, forskjellen på før og nå, kan frembringe en del skuffelse og nederlagsfølelse. Det er synd. Kanskje bør en ikke forvente så mange storartede følelser, men heller la seg overraske av positive følelser så som lettelse og etterhvert kanskje stolthet når en klarer å se sin situasjon mer i perspektiv.

Jeg håper at tiden frem til disputasen vil bli positiv og at du klarer å holde de "faglige" tankene på et fokusert og konstruktivt spor. Forhåpentligvis dukker det opp noen jobbmuligheter på veien som gir deg muligheten til å starte på nytt igjen, og klare å legge alt det vonde bak deg etterhvert.

Beste hilsener fra

[Colette]

Så flott at du klarte å mobilisere de ekstra kreftene du trengte for å få levert oppgaven! Sånt står det sannelig respekt av!

Du skriver at du ikke kjenner noen lykkefølelse og at du savner det. Kanskje kommer det slett ingen lykkefølelse. Det er ikke gitt at en får det. Jeg tror det er knyttet en del feiloppfatninger til når og hvordan en skal føle lykke etter store prestasjoner, det være seg utdanningsmessig prestasjoner, jobbmessig eller i forbindelse med familieforøkelse. Selvom din situasjon har vært spesiell i disse ukene som har gått, så er det nok fortsatt slik at følelsene ikke alltid står i forhold til innsatsen.

Det å forvente lykkefølelse kan skape en del problemer i seg selv. Denne forventningen om overgangen til en ny era, forskjellen på før og nå, kan frembringe en del skuffelse og nederlagsfølelse. Det er synd. Kanskje bør en ikke forvente så mange storartede følelser, men heller la seg overraske av positive følelser så som lettelse og etterhvert kanskje stolthet når en klarer å se sin situasjon mer i perspektiv.

Jeg håper at tiden frem til disputasen vil bli positiv og at du klarer å holde de "faglige" tankene på et fokusert og konstruktivt spor. Forhåpentligvis dukker det opp noen jobbmuligheter på veien som gir deg muligheten til å starte på nytt igjen, og klare å legge alt det vonde bak deg etterhvert.

Beste hilsener fra

Kloke ord fra deg, bibben :-)

[jubalong70]

Så flott at du selv innser at du ikke kommer til å være så ulykkelig resten av livet - for det gjør du ikke.

Det er trist at kjærlighetssorgen overskygger gleden ved å ha innlevert oppgaven din, men sånn ble det...

Kjempemasse gratulerer foresten!!! Tenk, du klarte å gjennomføre skrivingen, selv om du hadde det så vondt!!! Det er imponerende!

Prøv å ikke bli bitter på det at gleden over leveringen ikke ble slik du hadde forestilt deg. Sånn ble det, og det er ikke noe du kan gjøre med det nå - annet enn å komme deg videre.

Jeg håper fortsettelsen nå blir slik det er ment å være. Enten du får deg jobb der du er nå, eller at du kommer tilbake til Norge.

Tenker på deg rett som det er.

Sender en kombinert trøste- og gratulasjonsklem!

[Gjest fullstendig lammet]

Så flott at du selv innser at du ikke kommer til å være så ulykkelig resten av livet - for det gjør du ikke.

Det er trist at kjærlighetssorgen overskygger gleden ved å ha innlevert oppgaven din, men sånn ble det...

Kjempemasse gratulerer foresten!!! Tenk, du klarte å gjennomføre skrivingen, selv om du hadde det så vondt!!! Det er imponerende!

Prøv å ikke bli bitter på det at gleden over leveringen ikke ble slik du hadde forestilt deg. Sånn ble det, og det er ikke noe du kan gjøre med det nå - annet enn å komme deg videre.

Jeg håper fortsettelsen nå blir slik det er ment å være. Enten du får deg jobb der du er nå, eller at du kommer tilbake til Norge.

Tenker på deg rett som det er.

Sender en kombinert trøste- og gratulasjonsklem!

Takk for svar og oppmuntring.

Jeg gjør mitt aller beste med å tenke positivt og fremover. Tenker over hva som var feil i forholdet vårt, og tenker på at jeg kanskje kan finne noen som passer meg bedre neste gang.

Men, jeg sliter... Det gjør jeg. Gråter over tapte drømmer, og skulle ønske alt var som før. Men, jeg er bare nødt til å se fremover.

[Gjest fullstendig lammet]

Så flott at du klarte å mobilisere de ekstra kreftene du trengte for å få levert oppgaven! Sånt står det sannelig respekt av!

Du skriver at du ikke kjenner noen lykkefølelse og at du savner det. Kanskje kommer det slett ingen lykkefølelse. Det er ikke gitt at en får det. Jeg tror det er knyttet en del feiloppfatninger til når og hvordan en skal føle lykke etter store prestasjoner, det være seg utdanningsmessig prestasjoner, jobbmessig eller i forbindelse med familieforøkelse. Selvom din situasjon har vært spesiell i disse ukene som har gått, så er det nok fortsatt slik at følelsene ikke alltid står i forhold til innsatsen.

Det å forvente lykkefølelse kan skape en del problemer i seg selv. Denne forventningen om overgangen til en ny era, forskjellen på før og nå, kan frembringe en del skuffelse og nederlagsfølelse. Det er synd. Kanskje bør en ikke forvente så mange storartede følelser, men heller la seg overraske av positive følelser så som lettelse og etterhvert kanskje stolthet når en klarer å se sin situasjon mer i perspektiv.

Jeg håper at tiden frem til disputasen vil bli positiv og at du klarer å holde de "faglige" tankene på et fokusert og konstruktivt spor. Forhåpentligvis dukker det opp noen jobbmuligheter på veien som gir deg muligheten til å starte på nytt igjen, og klare å legge alt det vonde bak deg etterhvert.

Beste hilsener fra

Takk for fornuftig svar. Det kan jo godt hende jeg ikke hadde følt lykke-følelse selv om vi fortsatt var sammen.

Jeg må nok bare prøve å fokusere på det positive fremover...

[Gjest fullstendig lammet]

Gratulerer med innleveringen!

Da jeg leverte dr.avhandlingen var jeg helt utslått. Ingen glede- ingenting. Jeg lå noen dager- helt tom innvendig.

Så begynte forberedelsen på neste del.

Mener bare å si at det ikke er selvfølge å glede rett etter levering. Klart det er litt spesielt for deg akkurat nå- siden du også sørger over tapt samboerskap. Uansett- manglende glede er ikke nødvendigvis bare hans skyld.

Det viktigste for deg blir nå å ta kontroll over situasjonen, og slutte legge skylda på han for alt. Klart det var dumt at det ble slutt- men tror du det hadde vært bedre om han drev skuespill noen uker til?

Dette med jobb-spørsmål er jo også vanlig etter studiet. Det at det ble slutt gir deg jo også noen nye valgmuligheter- siden du ikke er låst til stedet han bor lengre.

Nei, sant. Jeg ønsker ikke at han skulle ha spilt skuespill. Men, det er det som er så sårt. Det føles som at han gjorde det i ett år før han fortalte meg at han ikke elsket meg lengre. Han hadde gått rundt og visst at han ikke elsket meg, men latet som om han gjorde det. Det er det som er så sårt. Jeg føler at han løy til meg.

Og i tillegg tilskrive meg all skyld for at forholdet ikke gikk. At han nå er en forandret mann som ikke bryr seg om meg, som aller helst ser meg flytte ut nå. Det er det som er så sårt.

[mil1365380270]

Nei, sant. Jeg ønsker ikke at han skulle ha spilt skuespill. Men, det er det som er så sårt. Det føles som at han gjorde det i ett år før han fortalte meg at han ikke elsket meg lengre. Han hadde gått rundt og visst at han ikke elsket meg, men latet som om han gjorde det. Det er det som er så sårt. Jeg føler at han løy til meg.

Og i tillegg tilskrive meg all skyld for at forholdet ikke gikk. At han nå er en forandret mann som ikke bryr seg om meg, som aller helst ser meg flytte ut nå. Det er det som er så sårt.

Du sier han har spilt skuespill. Riktig på en måte sikkert. Men det kan også bety at han brukte lang tid på å kjenne etter hva han føler. At han ga dere en sjanse.

Han burde fortalt deg at han hadde problemer med følelsene. Men den kommunikasjonen hadde dere ikke. Nå vet du at det er viktig, og når du er klar for neste forhold, har du nyttig lærdom i bagasjen.

At han er kald og avvisende mot deg nå er vanlig. For å klare bruddet bedre for egen del, skyver han deg brutalt bort. Om han ga totalt blaffen i deg og det dere hadde, kunne han antakelig vært mer "grei" med deg. Men ville det egentlig gjort det lettere for deg?

Ikke misforstå, jeg føler virkelig med deg. Sier dette for å få frem at det nok ikke er noe negativt med deg som gjør at han oppfører seg som han gjør nå.

[sant å si]

Takk for svar og oppmuntring.

Jeg gjør mitt aller beste med å tenke positivt og fremover. Tenker over hva som var feil i forholdet vårt, og tenker på at jeg kanskje kan finne noen som passer meg bedre neste gang.

Men, jeg sliter... Det gjør jeg. Gråter over tapte drømmer, og skulle ønske alt var som før. Men, jeg er bare nødt til å se fremover.

Nå er du på rett spor. BRA!

Ble glad da jeg leste dette :-) Det er fullt lovlig å se seg tilbake, men nå har du rettet blikket forover også - hurra! )

[Gjest fullstendig lammet]

Du sier han har spilt skuespill. Riktig på en måte sikkert. Men det kan også bety at han brukte lang tid på å kjenne etter hva han føler. At han ga dere en sjanse.

Han burde fortalt deg at han hadde problemer med følelsene. Men den kommunikasjonen hadde dere ikke. Nå vet du at det er viktig, og når du er klar for neste forhold, har du nyttig lærdom i bagasjen.

At han er kald og avvisende mot deg nå er vanlig. For å klare bruddet bedre for egen del, skyver han deg brutalt bort. Om han ga totalt blaffen i deg og det dere hadde, kunne han antakelig vært mer "grei" med deg. Men ville det egentlig gjort det lettere for deg?

Ikke misforstå, jeg føler virkelig med deg. Sier dette for å få frem at det nok ikke er noe negativt med deg som gjør at han oppfører seg som han gjør nå.

ja, jeg skjønner hva du skriver... Men jeg har en sånn en stygg magefølelse at det er noe mer bak dette bruddet, og spesielt tidspunktet han valgte.

Ting han har sakt, som liksom ikke stemmer, som jeg ikke skal gjenngi her på dol. Vanligvis har jeg en god intuisjon... og nå er det noe som ikke stemmer... Bare tiden vil vise om intuisjonene min var korrekt eller ikke. Jeg prøver å forholde meg rolig, ta en dag av gangen.. og komme meg gjennom disputasen aller først.. så får vi se hva som skjer etter da.

Takk for svar

[mil1365380270]

ja, jeg skjønner hva du skriver... Men jeg har en sånn en stygg magefølelse at det er noe mer bak dette bruddet, og spesielt tidspunktet han valgte.

Ting han har sakt, som liksom ikke stemmer, som jeg ikke skal gjenngi her på dol. Vanligvis har jeg en god intuisjon... og nå er det noe som ikke stemmer... Bare tiden vil vise om intuisjonene min var korrekt eller ikke. Jeg prøver å forholde meg rolig, ta en dag av gangen.. og komme meg gjennom disputasen aller først.. så får vi se hva som skjer etter da.

Takk for svar

Normalt å grave seg ned i den andres grunner og lure på hvem, hva om, hva betød egentlig... o.s.v, men det er først når du klarer å la spist være spist, å slutte interessere deg for det, at du virkelig er på vei til å komme over bruddet. Forstår du langt fra er der, det er alt for ferskt, men kan kanskje være greit å ha i bakhodet for det :-)