Gråter ikke når alle andre mammaer gråter...

[Gjest Stort sett tørre øyne]

Er jeg følelseskald, NHD, eller er jeg bare en avart av normaliteten?

I bryllup og konfirmasjon og begravelser så sipper alle mammaer, tanter og bestemødre i min familie. Utenom meg da! Er jeg helt unormal eller er det bare i min familie folk gråter så lett?

Min 'diagnose' på meg selv er at så lenge jeg har kontroll på det som skal komme (en vet jo at det blir mye følelser i nevnte situasjoner), så gråter jeg ikke. Men jeg kan plutselig felle tårer i uforberedte situasjoner, som å se to nydelige barn som leker en sommerdag, et forelsket par eller et gammel par som leier hverandre. Så jeg har da følelsene inni meg!

Men det jeg lurer på er altså om jeg er så kontrollert at det er usunt...

Mine egne barn elsker jeg, og da de var små følte jeg meg rent forelsket i dem, husker jeg. Hver gang jeg skulle hente dem i barnehagen. etter en lang arbeidsdag, kjente jeg nesten samme forventningsfølelsen som da jeg tidligere var på vei for å møte en kjæreste. Jeg har klemt og kosa på dem hele oppveksten og også sagt at jeg er glad i dem. Og jeg er ellers absolutt ikke redd for klemming og nærhet med verken fremmede eller familie, heller mer at jeg må holde igjen for ikke å bli for nær for enkelte.

Men det er det med grininga da ...

[laban]

Jeg synes ikke dette høres unormalt ut.

Jeg er heller ikke vant til at det skal grines i alle mulige sammenhenger. Begravelser er nå én ting, det kommer jo litt an på omstendighetene. Men ved lykkelige begivenheter som bryllup synes jeg på ingen måte man skal føle seg forpliktet til å felle tårer.

Jeg er i det hele tatt imot retningslinjer for hva man skal føle og hvordan man skal uttrykke følelser, forutsatt at man ikke reagerer på en måte som går utover andre.

Det er ingen grunn til engstelse så lenge man ikke stenger seg så av at ting lagres og blir en ubehagelig bagasje

tror

[mariaflyfly]

Jeg synes det høres helt normalt ut. Jeg griner aldri i de sammenhengene du nevner.

[AAA]

Jeg er en skikkelig tåreperse, og syns at du høres mye mer normal ut enn meg.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Gråting er oppskrytt.

Du er normal :-)

[Gjest Stort sett tørre øyne]

Gråting er oppskrytt.

Du er normal :-)

Takk, det var en lettelse å lese! :-)

[Gjest Ulvinnen]

Jeg gråter i begravelser, det klarer jeg bare å la være hvis jeg ikke har kjent avdøde.

Men jeg gråter ikke av glede, da smiler jeg. Så jeg har aldri grått i bryllup, konfirmasjoner, barnedåp, når jeg har sett på 17. mai tog eller på Luciatog.

[Skyer]

Jeg har heller ikke lett for å gråte, og har aldri felt en tåre hverken i bryllupp eller konfirmasjon.

Men av en eller annen grunn så får jeg en DIGER klump i halsen av musikkkorpsene på 17. mai. Så snart de marsjerer og spiller så setter det i gang. Aner ikke hvorfor.... Kan bli litt pinlig noen ganger.

Viser vel egentlig bare at vi alle har våre særegenheter :-)