Endelig er kneika tatt :)

[Gjest dira]

Etter ca et år i isolasjon pga panikkangst, er jeg ute igjen. Det er så fantastisk.

Jeg tar et skritt om gangen, og kommer lengere og lengere.

Så til dere alle som sliter, det er lys i enden av tunellen. Tro meg. Ikke gi opp. Jeg holdt på å gi opp mange ganger. Hadde bare lyst til å låse meg inne og legge meg under dyna. Men jeg prøvde hver dag å holde mote oppe.

Min hjelp var 5 mg sobril. Trengte ikke mer. Nå farter jeg rundt uten medisiner. Kjenner jeg litt angst, prøver jeg å svelge den ned igjen. Kjører jeg bil, synger jeg med høy hals når jeg kjenner den kommer. Da glemmer jeg den.

Nå ser jeg positiv på sommeren, og håper jeg klarer å få til en god somerferie med familien min.

Så til dere som sliter, ikke gi opp. Det er ikke verdt det.

Det er en fantastisk følelse å føle seg fri igjen

Så t

[Gjest dira]

Stå på skulle det stå. Ikke Så t...

Posta det før jeg hadde kikka på det..

[x-desimeter]

Så FLOTT!!

[Gjest deppa i ny og ne:/]

Så flott:D godt å høre om oppturerene også

[Gjest lisx]

Dira:)

Så flott da:))) og fint du deler dette med oss andre. Jeg er også på tur ut av depresjon, og fæler meg litt mer levende nå Det er deilig. Når man har slitt så fælt så får man glede i de små ting som kanskje andre ikke ser..

Lykke til videre Dira:) Det er flott med slike tråder også

[Gjest prust]

Så flott :-)

Mannen min har hatt det i 8 mnd nå, han går på Cipralex. Han var sykemeldt en lang stund, men har jobbet fullt de to siste månedene.

Angsten er ikke helt borte, men han takler det relativt bra. Vi håper jo at om ikke så altfor lang tid, at han kan klare seg uten medisiner.