Å gå til psykolog = å grave seg lengre ned?

[Gjest kahloli]

Jeg har bare gått til psykolog to ganger nå. Uten noen diagnose, eller henvisning fra fastlege.

Hadde bare behov for å ta tak i ting.

Jeg ble overrasket i dag når jeg var der; hvor mange dårlige følelser som kom fram da jeg snakket om min familie. Det var som en ond, trykkende stemning la seg over hele rommet, og stemningen tar jeg med meg resten av dagen, og også i seng. Føler meg mer nedstemt nå enn jeg gjorde før jeg gikk til psykolog.

Har egentlig bare lyst til å legge meg ned, få hjelp til alt og ikke gjøre noe ting. Men jeg fungerer på arbeid. Og jeg fungerer også sosialt. Men det er bare denne skyen som henger over meg. Som bare blir større for hver gang jeg går hos psykologen, og jeg har bare gått der to ganger.

Jeg går nok også neste gang, for den har jeg fått gratis. Men etter det? Er det verdt det?

Jeg savner den gamle meg jeg. Ikke glad. Ikke direkte trist. Bare litt sånn, melankolsk...

[Onsdag1365380628]

Å gå til psykolog er på et vis å åpne følelsene sine. Man prater om ting og følelser man ikke visste man hadde. Alt kommer frem i dagen på et vis og det kan gi slike reaksjoner som du beskriver. Det er helt normalt og viser bare at terapien fungerer.

[jassy]

Har erfart det samme som du, og det er vondt. På den andre siden har terapien også gitt meg mange gode minner tilbake, som jeg har hatt stor glede av og tatt med meg videre :-)))

Lykke til!!

[FGT]

Du fungerer greit ellers, sier du. Dette som du må snakke om, må være noe du har prøvd å fortrenge, men må snakke om det allikavel ? Det er ikke alltid nødvendig å grave i fortiden, hvis en ikke finner noe av betydning, ellers så graver en seg bare ned, som du selv sier. Det beste er, hvis en kan glemme ting som er vanskelig å rett på, hvis en ikke kan det, få det ut, selv om det er ubehagelig.

[Elis31]

Jeg tenker at selv om det er tøft mens du går der, kan det likevel føles bedre i ettertid.