vil sove og er så deprimert

[x-desimeter]

Nå er det snart natt igjen. Og igjen kommer jeg til å ligge våken hele natta.

Vet ikke om jeg holder ut det livet her. Forsøkt absolutt alt for å sove nå. Vært hos søvnspesialist blant annet. Stakkar fyren bare klødde seg i hodet av søvndagboka mi.

Folk kommer stadig vekk til meg og sier: uff, jeg har ikke sovet i natt. Så spør jeg:ikke i det hele tatt? : jo, tre-fire timer.

Er som oftest svaret.

Blir sint.

Det er MYE søvn det!! Og da har man sovet!

Når jeg sier jeg ikke har sovet, så betyr det at jeg ikke har sovet ett sekund. Når jeg sier jeg har sovet litt, mener jeg en halvtime. Sier jeg at jeg har sovet, mener jeg tre timer.

Jeg ligger på kanskje 9 timer søvn. I uka.

Er utmattet og deprimert nå.

Har holdt på i veldig mange år slik. Møter veggen hele tida.

Hatt tre uker nå som jeg har vært sinnsykt dårlig. Hatt store problemer med å få handlet på butikken, for jeg har bare ikke krefter. Leiligheten ser ikke ut.

Går på AP for å dempe de psykotiske symptomene. Som er jeg overbevist om at jeg ikke hadde hatt, hadde jeg bare sovet nok.

Når jeg har gått tre dager helt uten søvn, tar jeg nozinan eller truxal. Sovner som regel da, men får veldig lavt blodtrykk så svimer av i to dager etterpå.

Jeg begynte å ta ekstra smertestillende bare for å slappe av og kanskje sove. Fant ut i helga at det gikk feil vei så har ikke tatt noe mer. Lyst på alkohol, lyst på masse. Men går feil vei da og.

Jeg prøver så hardt.

Er så sliten av livet.

Gitt beskjed om at jeg vil slutte i terapi har jeg gjort og.

Kjeftet opp venner.

Nærmest presset ut psykiateren for å få piller.

Ting har vært ekstremt de siste to ukene, med mye bråk her jeg bor. Ekstremt bråk og uro. Har brukt opp de siste kreftene mine på å prøve å ordne det, virker som jeg endelig ble hørt,etter møter, klager og m hjelp fra politi.

Jeg vet at jeg har behandlere som prøver. De vil meg vel. Men det er ikke nok.

De prøver så hardt, jeg ser de blir fortvilte, og den ene gråt.

Jeg hadde klare planer om å ta livet mitt for en uke siden. Planlagt alt.

Men kunne ikke gjøre det da, pga sykdom hos noen jeg bryr meg om. Kan ikke gjøre det så lenge denne er i live. som er rundt 6 mnd. kanskje lenger.

Jeg kan ikke dra bort, pga situasjonen her hjemme. Sitter i en kinkig situasjon som er vanskelig for andre å forstå. Behandlerene vil jeg bare skal tenke på meg selv, men jeg har et annet ansvar og. Og akkurat nå er situasjonen veldig spesiell.

Jeg kan ikke la det jeg brenner for så inderlig gå til grunne.

Jeg vil sove.

Ingen kan hjelpe meg med det.

Jeg er redd og. Slik jeg er hver kveld og natt. Ikke rart jeg ikke sover.

Livredd.

Antar man kan venne seg til lite søvn, men jeg trenger mer enn jeg får nå. Tok endel sovepiller forrige natt, sovnet og sov godt.

Fikk gjort så mye på dagen. var rolig og nesten blid. Tenkt å ha det sånn hver dag!!

Fikk konsentrert meg om det jeg gjorde, og bet ikke hodet av folk.

Men skjønner jeg ikke kan stappe i meg så mye hver gang jeg vil sove.

Blir bare så desperat.

Ble langt det her. Beklager det.

[Gjest Hva med Tolvon]

Hei, ser jo ut som piller hjelper deg. Har du prøvd Tolvon. De hjelper meg men jeg må opp i veldig stor dose. I perioder må jeg bruke sovepiller ved siden av, men ofte holder det med Tolvon.

Men du har kanskje prøvd det?