NHD: er jeg urimelig mht terapien?

[Gjest en bortskjemt pasient?]

Nei, du er absolutt ikke urimelig.

Heldigvis kjenner jeg og har fått undervisning av flere av landets dyktigste psykodynamikere. Alle understreker betydningen av rammer og mål. Enten en jobber kognitivt eller psykodynamisk må det være en plan for behandlingen.

Mange "halvlærte slabbedasker" gjør en dårlig jobb, forbereder seg ikke, sitter bare og prater og misbruker attpå til psykodynamikken ved å påstå at de driver psykodynamisk terapi.

1. Ta dette opp med behandleren din. Det er i hvert fall helt etter læreboken.

2. Jeg har dessverre begrenset tro på at dette er en person som kan hjelpe deg.

Jeg lærte mye i den (meta)kognitive terapien jeg gikk i. Når jeg bruker og trener på det jeg lærte og bruker dette samt kunnskap og gode råd herfra, opplever jeg betydelig bedring (men jeg skjønner at det vil ta tid).

Jeg har også økt min stilling i jobb med 30% (til 70%). Stort sett går det fremover, og jeg synes det er svært positivt ift bedring av min psykiske helse etter veggen jeg møtte, samt personlighetsmessige vansker.

Personlig tror jeg at bare den kan føre meg fremover, fordi den gir meg masse, jeg trives med de oppgaver jeg har, de utfordringer jeg møter ift mellommenneskelig kontakt, økt ansvar, det at jeg får være med å bygge opp en bedrift det er få av osv. Jeg vokser mye, spesielt etter at jeg har økt, vært der mer og fått mer ansvar osv.

Jeg er bare så redd for at det å gå i en analyserende terapi bare gjør ting verre igjen. Jeg har jo erfart at det å grave i fortid og personlighet gjør meg veldig dårlig og negativ. Eller er det bare noe jeg må påregne?

Jeg vil bli svært takknemlig for svar evt råd, dersom du leser dette. For jeg er mildt sagt forvirret, flere sier jo her at denne type terapi funker.