Gjest vantro Skrevet 5. mai 2009 Skrevet 5. mai 2009 jeg møtte min kjæreste når han var manisk (trodde han kanskje hadde ADHD) Han forgudet meg i mange måneder og det var fantastisk selvom jeg reagerte på hans grandiose måte å uttrykke sin kjærlighet på...Jeg var det flotteste mennesket i hele verden, han elsket meg høyere enn jeg kunne ane osv + en del frierier. Han har fortalt at han har vært manisk før, men at det er første gang han selv har oppdaget det, og stoppet det. Han er totalt utkjørt pga lite søvn over lang tid. Nå har han bedt sin x-kone om hjelp til å følge opp telefoner til leger osv, mens han har bedt meg om at han får skjerme seg litt fra meg, bl.a. for å skåne meg (det vil jeg egentlig ikke) Han har fortalt at han har vært suicidal, det kom som et sjokk for meg, og at han nå er over manien, men er veldig sliten. Han sier at om han har lyst å bli gammel, er jeg den kvinnen han har lyst å bli gammel med. Jeg er selvfølgelig svært urolig og vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til det hele. Jeg elsker han og ønsker å være der for han når han har det vanskelig - men han skyver meg bort. Mitt spørsmål er egentlig: de følelser han hadde for meg som manisk, kan de forsvinne når han ikke er der lenger? jeg må jo også overveie om jeg kan leve med hans sykdom - jeg har to barn å tenke på. Jeg er trist og lei meg pga. dette, bør jeg søke psykolog for å "tømme hodet"? Synes det er vanskelig å fortelle venner og familie om dette. Det er også vanskelig å forholde seg til at jeg har blitt forgudet i flere måneder og nå føler jeg meg i grunnen redusert til ingenting. 0 Siter
Gjest muni Skrevet 5. mai 2009 Skrevet 5. mai 2009 Jeg har vært i samme situasjon som deg. Og jeg orket ikke mer til slutt. Det eneste fornuftige jeg kommer på som råd akkurat nå er at du må selv finne ut om du kan leve med å ha det sånn. 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 5. mai 2009 Skrevet 5. mai 2009 Det som oppleves i en mani, kan ikke kalles en ekte følelse. Følelseslivet vil bli totalt anderledes etter at manien er over. 0 Siter
Gjest xbellax Skrevet 5. mai 2009 Skrevet 5. mai 2009 Gi ham tid og rom til å få livet sitt mer på plass, gi også deg selv litt tid til å fordøye alt som har hendt. Bipolarlidelse kan medisineres og stabiliseres. Du skriver du opplever å gå fra å bli forgudet til ingenting, men lytt til hva denne mannen sier - du er den kvinnen han kan tenke seg å bli gammel med, er det ingenting? Gi ham tid, og rom, til å få litt orden på seg selv. Der finnes svært god hjelp for bipolare i dag, heldigvis. Ikke trneg deg på om han sier han trenger litt avstand i en vanskelig tid, men vis at du er der, send ham meldinger, spør om du kan besøke ham i blandt, og vær så åpen med ham som du klarer men vent litt, gi ham tid. 0 Siter
Gjest vantro Skrevet 5. mai 2009 Skrevet 5. mai 2009 Det som oppleves i en mani, kan ikke kalles en ekte følelse. Følelseslivet vil bli totalt anderledes etter at manien er over. takker for svarene 0 Siter
Gjest nyskjerrig25 Skrevet 6. mai 2009 Skrevet 6. mai 2009 Det som oppleves i en mani, kan ikke kalles en ekte følelse. Følelseslivet vil bli totalt anderledes etter at manien er over. Er dette en bipolar 1 eller 2 lidelse? 0 Siter
Gjest bipolara miss Skrevet 6. mai 2009 Skrevet 6. mai 2009 Det som oppleves i en mani, kan ikke kalles en ekte følelse. Følelseslivet vil bli totalt anderledes etter at manien er over. Enig med NHD her. Følelsene er helt anderledes når manier er over. Når man har mani er alt topp, og man føler man eier verden. Man er 120% trygg på alt, og livet er bare topp. Man svever , og alt er bare rosenrødt. Man tror man kan alt, fikser alt. Når manier er over og man får nedtur er det temmelig svart , til man blir stabilisert. Når man går på medisin så blir man et sted mellom manisk og deppa. Man slipper de svære svingingene og man klarer å være " normal" om man kan si det slik. 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 6. mai 2009 Skrevet 6. mai 2009 Er dette en bipolar 1 eller 2 lidelse? Siden han var manisk, er det BP1. 0 Siter
Gjest Snåsa Skrevet 6. mai 2009 Skrevet 6. mai 2009 Enig med NHD her. Følelsene er helt anderledes når manier er over. Når man har mani er alt topp, og man føler man eier verden. Man er 120% trygg på alt, og livet er bare topp. Man svever , og alt er bare rosenrødt. Man tror man kan alt, fikser alt. Når manier er over og man får nedtur er det temmelig svart , til man blir stabilisert. Når man går på medisin så blir man et sted mellom manisk og deppa. Man slipper de svære svingingene og man klarer å være " normal" om man kan si det slik. Hm...Er det mulig å bestille permanent mani uten nedturen etterpå? Hørtes fantastisk deilig ut.... Men har stor sympati for at dette ikke er noe gøy for trådstarter. 0 Siter
Gjest vantro Skrevet 6. mai 2009 Skrevet 6. mai 2009 Hm...Er det mulig å bestille permanent mani uten nedturen etterpå? Hørtes fantastisk deilig ut.... Men har stor sympati for at dette ikke er noe gøy for trådstarter. Hei snåsa Nei ikke morsomt for meg. Men du har nok rett i at det kan føles deilig å være manisk. Min kjæreste (eller hva han er nå?) beskriver det selv som verdens deiligste rus, himmelen er så blå, han er full av energi, sover lite, stor sexlyst osv osv, men......det er bare til han har sovet lite over lenger tid og blir totalt utmattet 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.