Gjest Meloneras Skrevet 6. mai 2009 Skrevet 6. mai 2009 Min 40 år gamle datter fra Stjørdal, har hatt psykiske problemer i mange år. Hun har over en 10-års periode, vert innlagt på Levenager Psykiatriske Sykehus, minst 6 ganger. Hun ble fratatt sine 2 barn i første forhold for ca 15 år siden. Hun fikk et nytt barn i desember 2008, som også ble tatt fra henne. Jeg som mor, lider under dette, og hadde kontakt med hennes fastlege for ca halv-annet år siden, om hennes vanskelige situasjon. Jeg ville prøve å få henne på en form for avvenning, men fastlegen sa "det er alt for dyrt". Det kom heller aldri noe annet forslag eller hjelp fra han. Jeg sendte et brev til hennes fastlege, etter siste barnet ble født i desmber 2008, hvor jeg tydelig ba om at hun trengte hjelp, for å komme seg på bena igjen. I den kommunale leiligheten som hun disponerer i Stjørdal, har hun forhold med en den som er far til siste barnet. Han er alkoholiker, 56 år og eier ingen ting. Han utnytter min datter svakheter og hun forfaller mer og mer. Min datter har nu mistet kontakten med sine to tidligere barn, 14 og 16 år, da hennes samboer har forgrepet seg på en av de jentene,de var på besøk hjemme hos mora. Det brevet jeg skrev til hennes fastlege i desember, får jeg ikke svar på og vet ikke hva jeg kan gjøre for min datter, som draes med på PUB nesten daglig, av sin samboer, helt til pengene tar slutt. Hun bruker medisiner, røyker og drikker tett, blir tynnerer og steller seg lenger ikke. Hun har ingen kontakt med hjemmetjenesten. Jeg er veldig bekjymret for henne, da jeg heller ikke har fått snakket med henne på nesten 2 år. Dette fordi hennes samboer styrer henne bort fra all fornuftig kontakt. Hvordan kan noe gjøres for henne. Hilsen fortvilet mor. 0 Siter
Gjest sånn er forumreglene Skrevet 6. mai 2009 Skrevet 6. mai 2009 Du får neppe mye hjelp her inne med det innlegget, i hvert fall. For siden du har valgt å offentliggjøre navn på legen, så kommer innlegget snart til å bli slettet. 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 6. mai 2009 Skrevet 6. mai 2009 Forutsetningen for å kunne gjøre noe med dette er at datteren din ønsker det selv. Så lenge hun velger å leve dette livet, kan verken du, fastlegen eller noen annen hjelpe henne. Det er utrolig bittert for en forelder, men det er slik det er . 0 Siter
Gjest Håper på det beste for datteren din Skrevet 6. mai 2009 Skrevet 6. mai 2009 Har ikke noe greie på sånt, men tenkte tanken at du som mor kanskje kunne få henne tvangsinnlagt på psyk. eller til avvenning? 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 6. mai 2009 Skrevet 6. mai 2009 Har ikke noe greie på sånt, men tenkte tanken at du som mor kanskje kunne få henne tvangsinnlagt på psyk. eller til avvenning? Det finnes intet rettslig grunnlag for tvangsinnleggelse i dette tilfellet (med de opplysninger som er gitt her). 0 Siter
@Ditte Skrevet 6. mai 2009 Skrevet 6. mai 2009 Kjære meloneras. Snakk med barneverntjenesten i din hjemkommune og forsøk å være bestemor for dine barnebarn istedetfor å bruke din energi på din datter. Har forståelse for at det er vanskelig for deg å se at din datter går til grunne. Men det er desverre ikke alle som vil eller kan reddes... 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.