jeg er knust

[Gjest fullstendig lammet]

å herregud. Han stresser meg ut. Jeg ønsker å komme meg videre i livet, men han vil gjøre det fortest mulig. Og vil at dette skal skje på dagen jeg har min disputas. Han vil jeg skal bestemme meg om jeg kan overta huset eller ikke. Nå!

Jeg kan ikke, jeg har ikke jobb, og får ikke vite det før senest i slutten av mai, og da om jeg har jobb fra høsten av. Jeg ønsker å beholde huset. Jeg ser det er mest økonomisk for meg, for her er leieprisen høyere enn lånet vi har, og får jeg huset, kan jeg ta inn enn leieboer.

Hva skal jeg gjøre, hva kan jeg gjøre?? Men, da vi pratet sammen i går skjønte jeg at han har vært drittlei av meg i ett år. Han sier alle har sett det. Alle har skjønt det. Jeg er bare helt knust. Knust over at han ikke kan forstå sorgen min. Han tror jeg bare sørger over at jeg mister livsstilen min. Ikke ham. Men jeg gjør det. Jo, jeg kan se masse som jeg mislikte med ham. Men, det var ingen store ting som ødela for kjærligheten jeg følte ved ham. Jeg elsket ham. Inderlig. Så høyt og så blindt at jeg så ikke at han prøvde å fortelle meg at dette ikke var rett...som han sier.

Nå er jeg kjempeforvirra. Hvordan klarte jeg å være så blind?Akkurat nå føler jeg at jeg har vært verdens verste kjæreste. Og nå, ei verre pengegribbende eks. For i hans øyner har han vært redd for at jeg skulle stikke til Norge. Fra all gjeld. Da jeg sa en sum jeg kunne godta for å bli kjøpt ut så var det i hans øyner 80% av overskuddet på huset, mens jeg sa bare ett tall som passet til personlig gjeld jeg har. Sa ikke det tallet for å være grisk.

Men nå er det slik han ser meg. Slik hele familien hans ser meg. Slik alle hans venner ser meg. Og jeg er ikke slik. Og dette knuser meg.

[Solskinnspiken]

Skjoenner at jobb og slikt er viktig, men er ikke det beste for deg aa komme deg hjem - eller dra et helt annet sted? Er kanskje lettere for deg aa starte paa nytt igjen om du kommer deg langt vekk fra denne mannen + hans familie?

Selv har jeg god erfaring med miljoeskifte...

[Gjest fullstendig lammet]

Skjoenner at jobb og slikt er viktig, men er ikke det beste for deg aa komme deg hjem - eller dra et helt annet sted? Er kanskje lettere for deg aa starte paa nytt igjen om du kommer deg langt vekk fra denne mannen + hans familie?

Selv har jeg god erfaring med miljoeskifte...

ja, mulig det. Men akkurat nå sitter jeg fast. Jeg kan ikke ta et eneste valg i livet før jeg vet om jeg har jobb eller ikke. Jeg kan bare ikke flytte til en ny plass og være arbeidsledig. Det er det som sliter meg ut. Frem til den dagen jeg vet om jeg har en jobb eller ikke, så kan jeg ikke ta et valg.

Så maser mannen meg, når han vet jeg ikke kan ta et valg ennå. Dett er er bare noen grusomme uker jeg er nødt å komme gjennom. Vi begge må komme oss gjennom. Men han har ikke tid til å vente. Vil ha ting gjort Nå!!!

[Nikki]

ja, mulig det. Men akkurat nå sitter jeg fast. Jeg kan ikke ta et eneste valg i livet før jeg vet om jeg har jobb eller ikke. Jeg kan bare ikke flytte til en ny plass og være arbeidsledig. Det er det som sliter meg ut. Frem til den dagen jeg vet om jeg har en jobb eller ikke, så kan jeg ikke ta et valg.

Så maser mannen meg, når han vet jeg ikke kan ta et valg ennå. Dett er er bare noen grusomme uker jeg er nødt å komme gjennom. Vi begge må komme oss gjennom. Men han har ikke tid til å vente. Vil ha ting gjort Nå!!!

Hold deg hard - avvis hans ønske om å få gjort dette unna fort. Unngå å prate så mye med ham dersom du opplever at han maser.

[Gjest Kayia]

Jeg har spurt deg om dette før, men har du norsk finansiering på stipendet ditt? I såfall har du rett på dagpenger etter en kort karantene, og dette burde kunne komme godt med innen du er i jobb. Jeg er enig med Solskinnspiken at det høres lurt ut å komme seg bort både fra eksen og familien hans nå.

Om jeg var deg ville jeg ellers vært _helt klar_ overfor eksen på at situasjonen rundt hus etc vil bli avklart, men IKKE samme dag som du disputerer. Konsentrer deg om prøveforelesningen og presentasjon av avhandlingen du nå, så får han bare smøre seg med tålmod inntil videre. Lykke til.

[Solskinnspiken]

ja, mulig det. Men akkurat nå sitter jeg fast. Jeg kan ikke ta et eneste valg i livet før jeg vet om jeg har jobb eller ikke. Jeg kan bare ikke flytte til en ny plass og være arbeidsledig. Det er det som sliter meg ut. Frem til den dagen jeg vet om jeg har en jobb eller ikke, så kan jeg ikke ta et valg.

Så maser mannen meg, når han vet jeg ikke kan ta et valg ennå. Dett er er bare noen grusomme uker jeg er nødt å komme gjennom. Vi begge må komme oss gjennom. Men han har ikke tid til å vente. Vil ha ting gjort Nå!!!

Jeg foeler veldig med deg.

Men soeker du paa jobber i Norge/andre steder, da?

[mil1365380270]

Ikke hør på det han sier med at "alle skjønte.." o.s.v. Han er negativ for å komme seg bort. Ganske sikker på at han ser annerledes på samlivet deres om ett års tid, selv om han nok fortsatt mener hans beslutning om at det er slutt er riktig. Lukk ørene.

Også sier du til han at i starten av juni, gi gjerne en dato, om du vil, skal dere snakke om huset og hva dere skal gjøre. Inntil da er du opptatt og kommer ikke til å diskutere saken. Jeg lover deg at alle noenlunde fornuftige mennesker skjønner at du må gjøre ting i prioritert rekkefølge nå. Om han presser, blir han sett på som en urimelig gribb. Avvis alle forsøk på å ta det opp før juni.

Om han ikke takler situasjonen, er det opp til han å flytte ut i mellomtiden.

[Gjest fullstendig lammet]

Ikke hør på det han sier med at "alle skjønte.." o.s.v. Han er negativ for å komme seg bort. Ganske sikker på at han ser annerledes på samlivet deres om ett års tid, selv om han nok fortsatt mener hans beslutning om at det er slutt er riktig. Lukk ørene.

Også sier du til han at i starten av juni, gi gjerne en dato, om du vil, skal dere snakke om huset og hva dere skal gjøre. Inntil da er du opptatt og kommer ikke til å diskutere saken. Jeg lover deg at alle noenlunde fornuftige mennesker skjønner at du må gjøre ting i prioritert rekkefølge nå. Om han presser, blir han sett på som en urimelig gribb. Avvis alle forsøk på å ta det opp før juni.

Om han ikke takler situasjonen, er det opp til han å flytte ut i mellomtiden.

Takk for svar. Ja, jeg synes han er urimelig, men han ser selvsakt helt anderledes på saken. I hans øyner så har han ventet et helt år for at jeg skulle bli ferdig med doktorgraden, slik at han skulle slippe å gjøre det midt i stresset. Saken er jo at det har tatt myye lengre tid enn hva jeg trodde selv.

Jeg vet nok at det enkleste vi være å la han kjøpe meg ut, men vil altså ikke gi meg før jeg vet at jeg ikke har noen muligheter til å klare å ha huset selv. Skulle ønske han kunne gi meg litt rom. Jeg trodde han gjorde det... helt til i går kveld da han begynte å pushe meg igjen. Tydeligvis råd fra 'gode' venner.

[Gjest fullstendig lammet]

Jeg har spurt deg om dette før, men har du norsk finansiering på stipendet ditt? I såfall har du rett på dagpenger etter en kort karantene, og dette burde kunne komme godt med innen du er i jobb. Jeg er enig med Solskinnspiken at det høres lurt ut å komme seg bort både fra eksen og familien hans nå.

Om jeg var deg ville jeg ellers vært _helt klar_ overfor eksen på at situasjonen rundt hus etc vil bli avklart, men IKKE samme dag som du disputerer. Konsentrer deg om prøveforelesningen og presentasjon av avhandlingen du nå, så får han bare smøre seg med tålmod inntil videre. Lykke til.

Har nok ikke norsk finansiering.. Så flytter jeg hjem til Norge må jeg nok på sosialen. Blir jeg her får jeg litt økonomisk hjelp iallefall.

Ja, bort fra ham og familien vil jeg, men jeg sitter så fast i gjørma akkurat nå, til jeg vet noe mer at jeg kan ikke komme meg bort. Han blåser bort all samarbeidsvillighet, fordi han har sett meg i et annet lys. Jeg er nå ei penge-gribbende og egoisktsk eks kjerring som han ikke kan komme seg fort nok bort fra.

Og jeg elsket denne mannen høyere enn meg selv for fire uker siden. Jeg er ennå ikke over sjokket over å ha mistet ham.

[mil1365380270]

Takk for svar. Ja, jeg synes han er urimelig, men han ser selvsakt helt anderledes på saken. I hans øyner så har han ventet et helt år for at jeg skulle bli ferdig med doktorgraden, slik at han skulle slippe å gjøre det midt i stresset. Saken er jo at det har tatt myye lengre tid enn hva jeg trodde selv.

Jeg vet nok at det enkleste vi være å la han kjøpe meg ut, men vil altså ikke gi meg før jeg vet at jeg ikke har noen muligheter til å klare å ha huset selv. Skulle ønske han kunne gi meg litt rom. Jeg trodde han gjorde det... helt til i går kveld da han begynte å pushe meg igjen. Tydeligvis råd fra 'gode' venner.

Han kan ikke kaste deg på gata, så vær sterk og tydelig på hvordan det blir. Ikke diskuter. Han får det som han vil, det er slutt, dere flytter fra hverandre, men det må gjøres med fornuft. Og det eneste fornuftige nå er å vente 4 uker. 4 uker er kort(!!!) tid.

Ser du sier han har ventet på at du skal bli ferdig og at det har tatt mer tid enn du trodde. Jeg er tilbøyelig til å tro at han har ventet for sin egen del også, jeg. For å finne ut av egne ting. Ellers hadde han ikke tatt det opp nå, da hadde han klart vente det lille som er igjen. Så hold på ditt, du :-)

[Gjest fullstendig lammet]

Jeg foeler veldig med deg.

Men soeker du paa jobber i Norge/andre steder, da?

Ja, jeg har forhørt meg om jobber i Norge, men det er veldig lite som skjer nå. Jeg har mange venner som er i bransjen som ser etter muligheter for meg. Mer har jeg ikke hatt tid til akkurat nå.

Men tro meg, jeg ser etter alle muligheter akkurat nå.

[Gjest Kayia]

Har nok ikke norsk finansiering.. Så flytter jeg hjem til Norge må jeg nok på sosialen. Blir jeg her får jeg litt økonomisk hjelp iallefall.

Ja, bort fra ham og familien vil jeg, men jeg sitter så fast i gjørma akkurat nå, til jeg vet noe mer at jeg kan ikke komme meg bort. Han blåser bort all samarbeidsvillighet, fordi han har sett meg i et annet lys. Jeg er nå ei penge-gribbende og egoisktsk eks kjerring som han ikke kan komme seg fort nok bort fra.

Og jeg elsket denne mannen høyere enn meg selv for fire uker siden. Jeg er ennå ikke over sjokket over å ha mistet ham.

''Har nok ikke norsk finansiering.. Så flytter jeg hjem til Norge må jeg nok på sosialen.'' Er du norsk statsborger? Har du skattet til Norge? I såfall er lønn i utlandet fullgodt grunnlag for dagpenger. Men skjønner at dette handler litt om penger men mest om følelser akkurat nå.

''Han blåser bort all samarbeidsvillighet, fordi han har sett meg i et annet lys. Jeg er nå ei penge-gribbende og egoisktsk eks kjerring som han ikke kan komme seg fort nok bort fra.'' Ikke gi slipp på rettighetene dine i allefall. Du har rett på halvparten av det dere har ervervet i perioden dere har bodd sammen. Dette er en rett, og har intet med raus, snill, vrien eller gjerrig å gjøre, kun juss.

''Og jeg elsket denne mannen høyere enn meg selv for fire uker siden. Jeg er ennå ikke over sjokket over å ha mistet ham.'' Jeg skjønner at det er vondt nå, og syns du har vært sterk og disiplinert som har gjennomført innspurten til tross for bruddet.

*klem*

[Gjest fullstendig lammet]

''Har nok ikke norsk finansiering.. Så flytter jeg hjem til Norge må jeg nok på sosialen.'' Er du norsk statsborger? Har du skattet til Norge? I såfall er lønn i utlandet fullgodt grunnlag for dagpenger. Men skjønner at dette handler litt om penger men mest om følelser akkurat nå.

''Han blåser bort all samarbeidsvillighet, fordi han har sett meg i et annet lys. Jeg er nå ei penge-gribbende og egoisktsk eks kjerring som han ikke kan komme seg fort nok bort fra.'' Ikke gi slipp på rettighetene dine i allefall. Du har rett på halvparten av det dere har ervervet i perioden dere har bodd sammen. Dette er en rett, og har intet med raus, snill, vrien eller gjerrig å gjøre, kun juss.

''Og jeg elsket denne mannen høyere enn meg selv for fire uker siden. Jeg er ennå ikke over sjokket over å ha mistet ham.'' Jeg skjønner at det er vondt nå, og syns du har vært sterk og disiplinert som har gjennomført innspurten til tross for bruddet.

*klem*

Ja, jeg er norsk statsborger, og har skattet til norge. Jeg visste ikke at jeg hadde noen rettigheter. Dette må jeg finne ut av. Takk... Har du noe infor eller link setter ejg pris på det.

Grunnen til at jeg kome meg gjennom, var rett og slett masse støtte og hjelp fra veilederne. Følte meg som en ambøbe som bare gjorde som dem sa de siste ukene. De har vært fantastiske mot meg.

[Gjest sjøstjerna]

Føler med deg. Jommen ikke lett!

Han MÅ vente. Du har rett. Du må få fullføre det du holder på med. Det er helt sykt at han krever de her diskusjonene akkurat nå.

Som de andre sier her: Hold på ditt. Og avvis han deretter med at du er opptatt. Så sysler du med dine forberedelser.

"alle andre" er så typisk å si! Bølleteknikk som bare skal få deg til å føle deg verre. Hvorfor skulle de andre ha sett det- når ikke du så det, spør jeg.

Skjønner din sorg. Men heldigvis så er det slik at sorgen går over.

Fokuser på dr.graden fremdeles- og så får det andre komme etterpå

[Gjest fullstendig lammet]

Føler med deg. Jommen ikke lett!

Han MÅ vente. Du har rett. Du må få fullføre det du holder på med. Det er helt sykt at han krever de her diskusjonene akkurat nå.

Som de andre sier her: Hold på ditt. Og avvis han deretter med at du er opptatt. Så sysler du med dine forberedelser.

"alle andre" er så typisk å si! Bølleteknikk som bare skal få deg til å føle deg verre. Hvorfor skulle de andre ha sett det- når ikke du så det, spør jeg.

Skjønner din sorg. Men heldigvis så er det slik at sorgen går over.

Fokuser på dr.graden fremdeles- og så får det andre komme etterpå

Bølleteknikk? Ja, du kan så si. Men, selv om jeg vet det, hver gang vi prater føler jeg meg så underlegen. derfor har jeg rett og slett unngått ham. Ungått alle slike samtaler. Men i går kom han til meg og ville vite hva jeg skulle gjøre. Etter råd fra noen kolleger, så skal jeg la han gå til en advoktat, og få advokaten til å skrive to brev. Ett som går ut på hva han er villig til å gi meg for å kjøpe meg ut, og ett hvor han skriver om hvor mye han vil ha om han lar seg kjøpe ut.

Dette vil ta tid, og koste penger. Så får vi se om han gjør det, eller bare prøver å bølle mer.

Takk for innspill. Det hjelper å få støtte her inne.

[Gjest Kayia]

Ja, jeg er norsk statsborger, og har skattet til norge. Jeg visste ikke at jeg hadde noen rettigheter. Dette må jeg finne ut av. Takk... Har du noe infor eller link setter ejg pris på det.

Grunnen til at jeg kome meg gjennom, var rett og slett masse støtte og hjelp fra veilederne. Følte meg som en ambøbe som bare gjorde som dem sa de siste ukene. De har vært fantastiske mot meg.

Jeg ville anbefale deg å ta en telefon til nav jeg. Det er spesielle regler for phd'er - bl.a mener jeg karantenetiden (perioden mellom du melder deg ledig og til du har rett på stønad) er lengre enn for andre arbeidssøkere. Du må dessuten ha disputert, og du må møte personlig på ditt lokale navkontor (i den kommunen du skatter til) for å registrere deg som arbeidssøker. Kanskje du finner noe nyttig her? http://www.nav.no/180208.cms.

[Gjest kanskje ikke så lett]

Jeg ville anbefale deg å ta en telefon til nav jeg. Det er spesielle regler for phd'er - bl.a mener jeg karantenetiden (perioden mellom du melder deg ledig og til du har rett på stønad) er lengre enn for andre arbeidssøkere. Du må dessuten ha disputert, og du må møte personlig på ditt lokale navkontor (i den kommunen du skatter til) for å registrere deg som arbeidssøker. Kanskje du finner noe nyttig her? http://www.nav.no/180208.cms.

Bor ikke vedkommende i utlandet da?

[Gjest Kayia]

Bølleteknikk? Ja, du kan så si. Men, selv om jeg vet det, hver gang vi prater føler jeg meg så underlegen. derfor har jeg rett og slett unngått ham. Ungått alle slike samtaler. Men i går kom han til meg og ville vite hva jeg skulle gjøre. Etter råd fra noen kolleger, så skal jeg la han gå til en advoktat, og få advokaten til å skrive to brev. Ett som går ut på hva han er villig til å gi meg for å kjøpe meg ut, og ett hvor han skriver om hvor mye han vil ha om han lar seg kjøpe ut.

Dette vil ta tid, og koste penger. Så får vi se om han gjør det, eller bare prøver å bølle mer.

Takk for innspill. Det hjelper å få støtte her inne.

''Etter råd fra noen kolleger, så skal jeg la han gå til en advoktat, og få advokaten til å skrive to brev. Ett som går ut på hva han er villig til å gi meg for å kjøpe meg ut, og ett hvor han skriver om hvor mye han vil ha om han lar seg kjøpe ut.'' Hvorfor skal ikke denne summen være lik, uavhengig av om du eller han skal kjøpes ut? Har dere kjøpt bopel sammen?

[Gjest Kayia]

Bor ikke vedkommende i utlandet da?

Jo, for øyeblikket. Men siden hun er norsk statsborger og skatter til Norge har hun også rettigheter i Norge. Hun har lenger oppe sagt at hun må leve av sosialstønad fram til hun får jobb i Norge dersom hun flytter hjem, og det er dette jeg har informert henne om at hun ikke behøver.

[Gjest fullstendig lammet]

''Etter råd fra noen kolleger, så skal jeg la han gå til en advoktat, og få advokaten til å skrive to brev. Ett som går ut på hva han er villig til å gi meg for å kjøpe meg ut, og ett hvor han skriver om hvor mye han vil ha om han lar seg kjøpe ut.'' Hvorfor skal ikke denne summen være lik, uavhengig av om du eller han skal kjøpes ut? Har dere kjøpt bopel sammen?

Grunnen til det er: Jeg tror om jeg skal kjøpe ham ut kommer han til å ville ha mer. Han tror nemlig jeg ikke kan kjøpe ham ut, og dermed påstår han at jo selvfølgelig skal han godta den prisen.

Derfor. Jeg stoler rett og slett ikke på ham i det hele og store...