ADHD

[elgra]

Hei.

Jeg har en sønn som fikk diagnosen ADHD da han var 10 år, og begynte da på ritalin. Den hadde god effekt, men pga bivirkniger byttet vi til dexidrin. Den virket ikke så godt, så vi begynte da med concerta 36 mg. Følte at ikke den heller virket så bra, så han økte til 54mg. Da gutten begynte på ungdomsskolen, nektet han å ta medisiner og jeg synes ikke heller det var noen vits da vi ikke merket noen forskjell. Etter en del samtaler med lege, skole, ppt og hjem, bestemte vi at han skulle bruke modifisert ritalin + påfyll av opptil 3, 10mg ritalin, i løpet av dagen.

Nå er gutten 16 år, han skal på vgs til høsten. Skole messig ligger han på et stryknivå i nesten alle fag, ordenskarakterene er satt ned. Det rare er at gutten ikke er vanskelig eller utagerende på noen måte, han gidder bare ikke å gjøre skoleting. Han er utrolig sjarmerende og lærerene liker han godt.

Mitt problem, eller spørsmål er:

Han har begynt å trekke seg vekk hjemmenfra. Han gjør alt for å sove hos venner, både i ukedager og helger. Det har ikke skjedd noen forandringer hos oss de siste årene, så det er gutten som har forandret seg.

Vi har jo satt grenser for overnatting i ukedager, det kan hende han får lov en natt hvis han har vist god oppførsel.

Men i de siste månedene har han ikke godtatt dette og har stukket av.

Vi har ikke visst hvor gutten har vært og kjørt rundt og lett etter han. Vi har vært i kontakt med venner og bekjente av gutten og de vet hvor han er men vil ikke fortelle.

Gutten er borte en til to dager før han kommer hjem.

Da angrer han og lover at det ikke skal skje igjen. Han forstår at vi er bekymret og redde.

Han vil heller ikke fortelle hvor han har vært, bare at han sover ute!? Han sier han trenger å være alene å tenke?!

Må jo også nevne at guttens far døde i en ulykke for 5 år siden, før det bodde vi heller ikke sammen. Vi ble skilt da sønnen vår var 3 år, og gutten hadde liten kontakt med faren. Jeg har også tre sønner til med samme mann. De er 21, 18 og 14 år. Ingen av dem har noen gang reagert slik med å stikke av. Han på 18 har også diagnosen ADHD.

For 7 år siden ble jeg samboer med en ny mann, han har 3 barn. Tvillinger som er like gamle som min sønn og en datter som er to år yngre. Vi har altså 7 barn tilsammen. Den eldste har flyttet ut og samboeren min sine barn er der fast en natt i uken og annen hver helg. De trives godt hos oss så det er ofte de er der utover de faste dagene. Vi prøver også å gjøre ting sammen med barna, slik at vi har det greit i sammen.

Min sønn sier at han savner faren slik, at det er derfor at han ønsker å være alene?

Jeg er veldig fortvilet, vet ikke hvordan jeg skal kunne hjelpe gutten. Vi har vært i kontakt med skolen og de har henvist oss til et familieterapisenter, de mener at skole og hjem ikke trenger å bekymre seg, det vil gå bra med gutten! Men jeg føler at gutten trenger mer hjelp. Det å velge å sove ute i steden for hjemme i en god varm seng, det er ikke normalt!

Sist han sov ute snakket jeg med han på sms, og han fortalte hvor glad han var i med og at han var livredd for at jeg også skulle dø.

Gutten har så mye i tankene og jeg blir så fortvilet når jeg ikke kan hjelpe han.

Hvor kan vi få hjelp?

mvh Elgra

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hvis han skal ha hjelp, må det være hos en spesialist på BUP.