Halvmørke

[Gjest anonymfordideterslik]

Det er som alt liksom forsvinn.

Eg kjenner ikkje meg sjølv igjen.

Kven er eg blitt?

På arbeid i dag. Kven var eg?

All denne energien eg plutseleg hadde,

i forhold til den minimale energien i går.

Alle smila eg sendte ut.

Det var som om eg ikkje egentleg sendte dei.

Kven er rundt meg?

Kva skjer?

Når eg skal sove;

alle tankane.

Om og om igjen.

Har eg klart å sirkle meg inn i ein “liksom psykisk lidelse”

på grunn av alt denne sjølvmedlidenheten?

Har tankane og tvilen vore for sterk?

Eg har bilete i hodet.

Som kretsar rundt.

Og det pressar mellom øyrene.

Bilete utan logikk, utan nokon bestemt

tilhøyrsle.

Alle kjenslene. Til dei andre.

Som gjennomsyrar meg.

Kor var det eg var igjen?

Kven var det eg var?

Eg hugsar ikkje....

Klarar ikkje å fornemme.

Eg er brått blitt redd for meg sjølv.

Er redd for å miste tråden.

For å ikkje klare å mestre kvardagen.

Som om noko byggjer seg opp.

Men det veit eg ikkje sikkert.

Det kan vere at det går andre vegen også.

Den positive vegen. Den eg har lyst til å identifisere meg med.

Livskraft, mot, kreativitet, lyst.

Og den eg var, eller er;

fester seg i meg sjølv att.

Og eg kan kjenne;

at to uforståelege månadar no berre er halvmørke minner.

[Gjest xbellax]

Dette minner meg veldig om en begynnede depresjon. Har du strevd tidligere med en eller annen form for psykisk lidelse?

[Gjest anonymfordideterslik]

Dette minner meg veldig om en begynnede depresjon. Har du strevd tidligere med en eller annen form for psykisk lidelse?

Nei ikkje som eg veit om. Har aldri tatt tak i den psykiske helsa mi før, har hatt vanskelege episodar igjennom oppveksten, og det har prega meg, men eg har aldri hatt det slik som det her før.

Noko eg kan gjere for å hindre at denne eventuelle depresjonen skal utvikle seg trur du?

[Gjest xbellax]

Nei ikkje som eg veit om. Har aldri tatt tak i den psykiske helsa mi før, har hatt vanskelege episodar igjennom oppveksten, og det har prega meg, men eg har aldri hatt det slik som det her før.

Noko eg kan gjere for å hindre at denne eventuelle depresjonen skal utvikle seg trur du?

Jeg vet ikke hva dette er, ditt første innlegg kan minne om depresjon( skjønt det kan være mye annet), jeg synes faktisk du bør skaffe deg litt hjelp om du føler at du blir dårlig/annerledes/møter veggen/ ikke kjenner degselv igjen. Dette tankekjøret du opplever kan være forferdelig vanskelig å bale med alene. Hva med å ta en tur til fastlegen din, si at du ønsker henvisning til en behandler?