Lekseproblemer

[sant å si]

Jeg er egentlig enig med deg i det men jeg bare lurte på om det var vanlig å ringe slik som denne andre moren tillater.

For å svare direkte på spørsmålet ditt: Jeg ber ungene spørre læreren dagen etter, evt. sender en mail hvis de ikke har dette faget dagen etter.

Som lærer selv har jeg aldri opplevd å få leksehjelp-telefoner på fritida.

[frosken]

Jeg ville ikke satt pris på at læreren ringte mine barn på deres mobiltelefoner, heller. Telefonisk kontakt med familien skal gå mellom lærer og foreldre, ikke mellom lærer og barn. Det gjelder selv om noen har rotet med tiden.

Og sms - kontakt?! Absolutt ikke! Det er å tråkke langt over barnets og familiens intimsone - for ikke å snakke om dumt for læreren selv.

Dersom det er sånn lærere opererer nå til dags, så må de naturligvis regne med å bli ringt opp av elevene utenfor arbeidstid. Som man reder, så ligger man...

Men mine barns lærere har alstå ikke gjort noe av dette i forhold til våre barn, og vi ringer dem naturligvis ikke.

En av lærerene svarer på meldinger og epost på firstclass om kvelden, dersom barna er logget på og tar kontakt. Det synes jeg er greit - firstclass er jo et skoleverktøy, og læreren velger selv om han vil svare eller ikke.

Jeg mener læreren opptrådde fornuftig da han ringe min niese når jentene plutselig uteble. De gikk fortsatt på barneskolen, og hvis han ikke hadde klart å lokalisere jentene ville det vært naturlig at foreldrene ble kontaktet slik at de kunne finne ut av hva som hadde skjedd. Den enkle metoden var da å ringe en av jentene slik at det raskt ble oppklart at ingenting hadde tilstøtt jentene.

[sant å si]

En skal selvsagt respektere de som ikke vil ha telefoner på fritiden sin men det bør ikke være til hinder for de som synes det er greit å bli oppringt. Men litt konkurranseinnstinkt er bra uansett ellers blir det dårlige resultater. Hvordan de skal oppnå best mulig resultat vet jo de best selv.

Jeg jobber ikke ut fra at jeg skal "slå" læreren i parallellklassen. Det ville uansett vært nytteløst urettferdig så lenge en jobber med mennesker.

Jeg kunne muligens konkurrert med kollegene mine hvis jeg jobbet ved et samlebånd der hvert objekt var identisk med det forrige. Elevsammensetningen varierer imidlertid fra klasse til klasse. Om det er lavere karakterer eller større adferdsproblemer i en klasse, betyr det ikke automatisk at læreren ikke gjør jobben sin.

[Gjest litt for gjenkjennelig info]

Jeg mener læreren opptrådde fornuftig da han ringe min niese når jentene plutselig uteble. De gikk fortsatt på barneskolen, og hvis han ikke hadde klart å lokalisere jentene ville det vært naturlig at foreldrene ble kontaktet slik at de kunne finne ut av hva som hadde skjedd. Den enkle metoden var da å ringe en av jentene slik at det raskt ble oppklart at ingenting hadde tilstøtt jentene.

I akkurat dette tilfellet, så greit nok. Når unger forsvinner, må jo alt gjøres for å finne dem.

Men i andre tilfeller, nei absolutt ikke!

[Bookworm]

Som jeg sa så synes jeg en skal respektere fullt ut de som ikke vil ha telefoner. Men jeg synes ikke det skal være til hinder for de som føler overskudd til å bruke fritiden sin heller. Barn må lære seg at voksne også er forskjellige. Noen orker mere enn andre. For de barna som er så heldige da at de kan få lov til å ringe læreren så kan det være en redning for de i noen tilfeller. Tenker ikke bare på lekser men om de har foreldre som de ikke har det så bra med. En del barn er mere gald i læreren sin enn sine foreldre. For desse kan en slik flink lærer være redingen fra å havne skjevt ut.

Som jeg da også skrev et annet sted, så har jeg ingenting imot at man ringer læreren hvis læreren har sagt fra at dette er ok.

[Bookworm]

Dette tror jeg er et tulleinnlegg. Nekter å tro at noen finner på å la barna ringe læreren utenom arbeidstid dersom de ikke får til leksene.

Det skjedde i alle fall aldri at noen ringte hjem til oss pga lekser i min oppvekst, som 2 ganger lærerbarn, og jeg har heller aldri hørt at mine lærersøsken har fått sånne telefoner heller.

Mye annet folk ringte om, da - men ikke veldig ofte, tross alt. Tror ikke mamma og pappa fikk flere hjemmetelefoner enn jeg får nå i min jobb som ingeniør.

''Nekter å tro at noen finner på å la barna ringe læreren utenom arbeidstid dersom de ikke får til leksene.''

Da er du nok en smule naiv, tror jeg. Det er nok ikke vanlig å gjøre det, men at noen er "frekke nok" til å gjøre det, er jeg ikke i tvil om.

[Gjest Ulvinnen]

Jeg tror ikke en lærer blir utbrent,( så lenge de ikke ringer veldig mye t da), så lenge de ser gode reualtater av sitt arbeid. Blir de utbrent så ligger nok heller årsaken i de som prøver å ødelegge suksessen/gleden. Desse folkene har jeg ingen ting til overs for, beklager. Om du har dårlig samvittighet fordi du ikke vil bruke fritiden din så er det ditt problem. Din dårlige samvittighet bør ikke være til hinder for at andre barn kan få lære mere.

''Din dårlige samvittighet bør ikke være til hinder for at andre barn kan få lære mere.''

Min dårlige samvittighet? Jeg er ikke lærer. Derimot har jeg stor respekt for dem og den jobben de gjør. Så jeg syns ikke noen skal legge ekstra bør på dem.

Det mantraet ditt om konkuranseinstinkt blir helt feil i denne sammenhengen.

[Gjest læraren]

Jeg ville ikke satt pris på at læreren ringte mine barn på deres mobiltelefoner, heller. Telefonisk kontakt med familien skal gå mellom lærer og foreldre, ikke mellom lærer og barn. Det gjelder selv om noen har rotet med tiden.

Og sms - kontakt?! Absolutt ikke! Det er å tråkke langt over barnets og familiens intimsone - for ikke å snakke om dumt for læreren selv.

Dersom det er sånn lærere opererer nå til dags, så må de naturligvis regne med å bli ringt opp av elevene utenfor arbeidstid. Som man reder, så ligger man...

Men mine barns lærere har alstå ikke gjort noe av dette i forhold til våre barn, og vi ringer dem naturligvis ikke.

En av lærerene svarer på meldinger og epost på firstclass om kvelden, dersom barna er logget på og tar kontakt. Det synes jeg er greit - firstclass er jo et skoleverktøy, og læreren velger selv om han vil svare eller ikke.

Ingen regler uten unntak. Jeg er selv lærer, og læreren til mitt barn var så hyggelig at hun skrev et par smser til meg på kveldstid når de var på leirskole, for å si at alt gikk bra. Det sosiale har ikke vært like greit for barnet mitt. Det satte jeg umåtelig stor pris på.

Men i regelen er jeg enig med deg.

[Gjest læraren]

Dette er som å si at det ikke skal være noe konkurranse mellom lærere, en slags kommunistisk tankegang.

Selvsagt skal man akseptere at en lærer ikke vil ringes på fritiden. Men om en lærer synes det er greit at elevene kan ringe å be om hjelp på sin fritid så er det supert. De lærere som vil gjøre sitt aller beste for at elevene skal bli flinke og greie vil jo også se gode resultater av sitt arbeid. Om andre lærere blir sure fordi den flinke læreren er bedre enn de så får de kanskje få opp sitt konkurranseinnstinkt selv, altså om hvem som greier å få de flinkeste elevene.

Jeg mener det er uprofesjonelt, på samme måte som at en ikke ringer til en overivrig terapeut på kveldstid selv om terapeuten synes det er greit. Det handler om å være profesjonell og være i sin rolle. Ikke alle synes det er dumt med kontakt på denne måten, men en bør jobbe med å lage fornuftige rammer for alle parter likevel.

Barn skal lære å respektere lærerens privattid. Det må de læres opp til. Det er heller ikke noen krise om en ikke greier gjøre alle lekser. De barna som tror det er det, bør få annen hjelp enn å ha tilgang til læreren utenom arbeidstid. Å være tilgjengelig og kanskje idealistisk er ikke det samme som å gjøre en god jobb.

[Gjest læraren]

Som jeg sa så synes jeg en skal respektere fullt ut de som ikke vil ha telefoner. Men jeg synes ikke det skal være til hinder for de som føler overskudd til å bruke fritiden sin heller. Barn må lære seg at voksne også er forskjellige. Noen orker mere enn andre. For de barna som er så heldige da at de kan få lov til å ringe læreren så kan det være en redning for de i noen tilfeller. Tenker ikke bare på lekser men om de har foreldre som de ikke har det så bra med. En del barn er mere gald i læreren sin enn sine foreldre. For desse kan en slik flink lærer være redingen fra å havne skjevt ut.

For disse barna er det spesielt viktig med klare rammer og grenser rundt hvilken rolle læreren har i forhold til deg. Det skaper trygghet. Jeg mener du er litt på villspor her.

[Gjest læraren]

Dette er som å si at det ikke skal være noe konkurranse mellom lærere, en slags kommunistisk tankegang.

Selvsagt skal man akseptere at en lærer ikke vil ringes på fritiden. Men om en lærer synes det er greit at elevene kan ringe å be om hjelp på sin fritid så er det supert. De lærere som vil gjøre sitt aller beste for at elevene skal bli flinke og greie vil jo også se gode resultater av sitt arbeid. Om andre lærere blir sure fordi den flinke læreren er bedre enn de så får de kanskje få opp sitt konkurranseinnstinkt selv, altså om hvem som greier å få de flinkeste elevene.

"De lærere som vil gjøre sitt aller beste for at elevene skal bli flinke og greie vil jo også se gode resultater av sitt arbeid. "

En lærers jobb er mye mer enn dette. Et barns utviklingsoppgaver likeså. Dette er bare en del av arbeidsoppgaven til en lærer. Gjør du for mye av det ene, slår du i hjel andre områder som også er viktige å ha fokus på.

[Gjest helt uenig med deg]

"De lærere som vil gjøre sitt aller beste for at elevene skal bli flinke og greie vil jo også se gode resultater av sitt arbeid. "

En lærers jobb er mye mer enn dette. Et barns utviklingsoppgaver likeså. Dette er bare en del av arbeidsoppgaven til en lærer. Gjør du for mye av det ene, slår du i hjel andre områder som også er viktige å ha fokus på.

Jeg synes ikke det er så profesjonellt å skille så veldig mellom privattid og arbeidstid når en jobber med mennesker men det er nå min mening.

[Bookworm]

Jeg synes ikke det er så profesjonellt å skille så veldig mellom privattid og arbeidstid når en jobber med mennesker men det er nå min mening.

Tuller du?

Mener du at en lærer/sykepleier/hjelpepleier skal forholde seg til sine elever/pasienter til enhver tid? Regne med å bli oppring i tide og utide, i helger og ferier? Jeg vil nå påstå at det er mer profesjonell å nettopp skille mellom arbeid og fritid.

Jeg håper nesten jeg misforsto meningen i innlegget ditt...

[Gjest helt uenig med deg]

Tuller du?

Mener du at en lærer/sykepleier/hjelpepleier skal forholde seg til sine elever/pasienter til enhver tid? Regne med å bli oppring i tide og utide, i helger og ferier? Jeg vil nå påstå at det er mer profesjonell å nettopp skille mellom arbeid og fritid.

Jeg håper nesten jeg misforsto meningen i innlegget ditt...

Alt med måte så klart. Om en elev ringer daglig eller meget ofte er det på sin plass å si i fra at det blir for mye. Om det ikke passer for læreren å snakke akkuratt da er det også greit. Saken er om de skal få ringe om de har problem enten det nå er at de f.eks gruer seg til å gå på skolen neste dag eller om de trenger hjelp til leksene. Jeg synes det er kanskje en smule kynisk at barn ikke skal få lov til å ringe i det hele tatt på sin fritid men jeg har allikevl full respekt for de som ikke ønsker slike telefoner om de ikke orker det. Mener ikke at det er kynisk hvis de ikke makter slike telefoner.

[Gjest GA]

Det hender jeg får sms'er med spm fra elever. Jeg svarer så sant jeg har mulighet, men synes det er en uting å måtte forholde meg til jobben en søndags ettermiddag når spørsmålet like godt kunne vært stilt mandags morgen.

[Gjest litt for gjenkjennelig info]

Ingen regler uten unntak. Jeg er selv lærer, og læreren til mitt barn var så hyggelig at hun skrev et par smser til meg på kveldstid når de var på leirskole, for å si at alt gikk bra. Det sosiale har ikke vært like greit for barnet mitt. Det satte jeg umåtelig stor pris på.

Men i regelen er jeg enig med deg.

Jeg skjønner jo at det kan være unntak, som feks i ditt tilfelle. Dessuten forsto jeg på frosken at enkelte lærere sms'er til elever, og det synes jeg ikke er greit. Tror det må noe ekstremt til for at jeg skulle synes det - men kan hende jeg misforsto frosken.

Det er litt annerledes å sms'e foreldre, men til vanlig synes jeg ikke det er oj heller.

[morsan]

Eller min gutt som i begynnelsen av andre klasse fikk i lekse å skriftlig forklare hva "likevekt" var noe! Ikke gikk klart frem hvilket fag det skulle være heller. Vi slet litt da! Men kom til slutt frem til noe som viste seg å være nær det læreren hadde tenkt, men det var nokså tilfeldig. Vi fant frem en vekt og viste til at noe stort kan veie mindre eller like mye som noe lite etc.

*he he*

[Gjest mammye]

Dette ble en lang diskusjon. Takker så mye for alle svarene og tankene til etterspill. Har ikke tenkt så nøye over det men jeg skjønner at det er frekt å ringe på en læreres privattid utenom arbeidstid. Jeg holdt nesten på å lå datterea mi ringe å be læreren om hjelp men heldigvis lot jeg henne ikke gjøre det. Jeg har også gitt henne streng beskjed om at hun ikke skal ringe på egen hånd når jeg ikke er hjemme. Lærere må selvsagt få sin fritid som alle andre. De gjør en fantastisk jobb. Jeg tror dette kan være greit å diskutere på foreldremøter. Det er viktig at vi ta vare på de flinke lærerne ved og ikke mase for mye på de og ved å gi de positive tilbakemeldinger.

Fint med slike diskusjoner og greit at ikke alle er enige heller.

[Gjest MayLynn]

Enig med de andre, fritid er fritid.

Det høres kanskje rart ut at man som foreldre ikke klarer å hjelpe ungene med leksene, men jeg må tilstå at jeg allerede på 1. trinn har opplevd oppgaver som jeg ikke har skjønt. Ikke fordi jeg ikke kan bokstavene, men fordi forklaringen er mangelfull, og jeg ikke vet hva det er meningen at eleven skal gjøre.

Et par ganger har jeg skrevet Post-It-lapp hvor jeg har forklart f.eks. at "vi tolket oppgaven slik at ...." forklarer hvordan oppgaven er løst. Et par andre ganger har vi sittet der med oppgaven og tenkt "HÆ???". Ett tilfelle var en oppgave som lød slik på ukeplanen: "Gjør side 32 i norsk arbeidsbok". Men på side 32 var det et bilde. Vi så på bildet, og ante ikke hva det var meningen at førsteklassingen skulle "gjøre" på den siden. Det var ingenting å lese på siden, og ingen instruksjon. Da skrev jeg i meldeboka at "norskleksa på s 32 har ikke NN gjort fordi vi ikke visste hva hun skulle gjøre". Det oppgaven gikk ut på var å finne ord fra bildene som begynte på "ukas bokstav"....

Men altså, man gjør så godt man kan, og får man ikke til så skriver man det på en lapp eller i meldingsboka. Det står ikke om liv å få utført akkurat den bestemte siden i boka på den utvalgte dagen, det er ingen krise om leksa blir gjort noen dager senere.

Forøvrig har jeg av og til sendt med melding hvor jeg har skrevet at "NN har ikke gjort matteleksa til i dag fordi han var for sliten i går. Han vil gjøre det i løpet av uka / helga". Det har blitt godt mottatt av læreren.

Slike oppgaver har jeg også opplevd å få. Man står og klør seg i hodet og lurer på hva som skal gjøres. Tenker at lærerne ikke alltid forstår at vi foreldre ikke er like "innvidde" som dem...

Men jeg har ofte ringt andre foreldre for forklaring.

[laban]

''men jeg må tilstå at jeg allerede på 1. trinn har opplevd oppgaver som jeg ikke har skjønt. Ikke fordi jeg ikke kan bokstavene, men fordi forklaringen er mangelfull, og jeg ikke vet hva det er meningen at eleven skal gjøre.''

Eller at man blirnusikker på hva slags metode man skal bruke - hvor langt har de kommet. Jeg husker et eksempel fra et 1. eller 2. klasse der han skulle dele x på y. Jeg visste jo godt hvordan man setter opp deleregnestykker, men ville ikke forvirre han med det dersom de ikke hadde kommet så lang ennå. Det viste seg da at han skulle finne svaret ved å ta f eks 12 ting og sortere de i f eks tre hauger og deretter telle over og se at det ble fire ting i hver haug;-)

Et annet eksempel er at jeg ikke skjønner begrepsbruken, enten fordi jeg har glemt det, eller fordi vi ikke hadde dette i min tid.

et eksempel her var "skriv 12 456 i utvidet form", som da viste seg å være slik: 10 000 + 2 000 + 400 + 5+ 6.

;-)

''Et annet eksempel er at jeg ikke skjønner begrepsbruken, enten fordi jeg har glemt det, eller fordi vi ikke hadde dette i min tid.''

Ja - hvorfor har f.eks. verb-formene skiftet fra et sett lange, uforståelige navn, til et annet sett omtrent like lange og like vanskelige betegnelser? Hvor lå den store gevinsten i å døpe imperfektum om til preteritum? (Det er sikkert en god grunn, jeg blir bare litt oppgitt.)