Barn med livsutfordring...

[Gjest Tine75]

Hei. Jeg er stemor til en gutt på 10 år, og ser med stor bekymring på hans livskvalitet og fremtid. Jeg kan sikkert skrive mange sider opp og ned om han og han historie,men jeg vil i korte trekk beskrive hans utfordringer. Mitt spørsmål til deg er : Blir dette fulgt opp på en riktig måte og evt hvor "vanskelig" vil dette være for han fremover,fremtidsutsikter? Gutten har diagnosen ADHD Som tilleggsdiagnose har han fra tidlig barneår pådratt seg reaktivt relasjons"problem"(husker ikke helt hvilke ord de brukte på slutten her) Han sliter med enkoprese,og bryr seg særdeles lite om andre merker dette-kan mao gå med dette i buksen hele dagen. Han prater mye usannheter,skuler ting og har ved et par tilfeller stjålet penger hjemme. Han er i kontakt med psykiater en gang i uka-hvor de leker og prater(relasjonsbygging) Ellers bruker han Stratera for ADHD-med liten effekt. Har prøvd flere medisiner,dette for ADHD diagnosen.Vi hjemme synes vel det er det psykiske som er det som bør fokuseres på da det er disse tingene som utsetter han for størst utfordringer. Får ingen som helst respons omtrent på det følelsesmessige planet...Kun med ukjente-inntil ett visst punkt. Jeg er vel kommet til et punkt hvor jeg har så vondt av gutten og føler vel at disse problemene vokser han over hodet. Håper vel bare på noen oppmuntrende ord ang hans fremtid. – Tine75

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg tror han får den beste oppfølging dere kan forvente. Regelmessige timer med en barnepsykiater er dessverre de aller færreste forunt.

[ruskesnusk]

På mange måter samme historien som vi hadde for vår gutt, bortsett fra det med avføring.

Du vil antagelig ikke få veldig stor støtte i fagmiljøet for dette, men for oss var en kostholdsomlegging løsningen. Det viste seg at poden er intolerant mot gluten- og melkeprodukter(selv smuler av det) og da vi totalfjernet disse fra kosten fikk poden(og vi) et nytt liv. I dag, to år etterpå, er han tilnærmet symptomfri, blid, utadvendt og i harmonisk samspill med resten av verden så lenge vi holder oss til et gluten- og melkefritt kosthold.

Det krever at man gjør en innsats selv, både når det gjelder å kartlegge kosthold og å gjennomføre endringer, men det er bare så utrolig verdt det hvis det virker! -Og virker det ikke, så har man iallfall forsøkt!

Denne bloggen inneholder mye god informasjon, både om faglige/vitenskaplige ting rundt det og personlige erfaringer i haugetall med kommentarer.

http://24022.vgb.no/ - "Når mat gjør deg frisk"

Viktig:

- Hvis man mistenker proteinintoleranse mot gluten og melk bør man for det første konsultere fastlege(min sa nei, men jeg hørte ikke på ham og byttet etterhvert lege) og ta de prøver som kan tas i det ordinære helsevesen. Både for å utelukke andre problemer og for å ha medisinsk oppfølging. Man må/bør teste for cøliaki også. Det er viktig å ikke fjerne gluten fra kosten før man tar cøliakitest!

Dessuten bør man, før man fjerner gluten og melk fra, ta en urinprøve som man enten kan sende inn med en gang eller fryse ned. Det sparer en for å måtte spise seg syk igjen for å få tatt testen siden hvis man ønsker dokumentasjon.

Et barn(eller en med epilepsi) med proteinintoleranse bør heller ikke slutte for brått. En gradvis nedtrapping over et par uker iallfall.