Er terapien bortkasta?

[Gjest en bortskjemt....?]

Jeg vil bli svært takknemlig for svar evt råd. For jeg er mildt sagt forvirret. Og etter samtalen med min psykiater i dag, er det nå avklart at jeg kun skal fortsette samtaler hos han inntil jeg har kommet inn til vurderingssamtaler hos en gruppeanalytiker etterfulgt av gruppeterapi som starter i august (tidligere ble jeg fortalt at jeg skulle fortsette hos han ut året i første omgang).

Jeg kjenner jeg blir mer og mer umotivert av all usikkerheten rundt dette, og lurer på om jeg i hele tatt har noe i denne terapien å gjøre.

Eller har det noe med meg å gjøre.

Jeg har det samtidig mye bedre, som følge av at ting har roet seg og stabilisert seg på hjemmefronten, fått avlastning til barna gjennom barnevernet, får kansje kjøpe egen bolig, eksen har roet seg og er mindre "plagsom", har økt og fått 70%fast jobb (bare det å jobbe mer gjør at jeg setter større pris på fritid og livet generelt, koser meg mer), jeg har begynt å ta meg sammen og gi f, forsøker tenke mindre osv.

Jeg lærte dessuten mye i den (meta)kognitive terapien jeg gikk i. Når jeg bruker og trener på det jeg lærte og bruker dette samt kunnskap og gode råd herfra, opplever jeg betydelig bedring (men jeg skjønner at det vil ta tid og at "øvelse gjør mester").

Jeg har også økt min stilling i jobb med 30% (til 70%). Stort sett går det fremover, og jeg synes det er svært positivt ift bedring av min psykiske helse etter veggen jeg møtte, samt personlighetsmessige vansker.

Personlig tror jeg at bare den kan føre meg fremover, fordi den gir meg masse, jeg trives med de oppgaver jeg har, de utfordringer jeg møter ift mellommenneskelig kontakt, økt ansvar, det at jeg får være med å bygge opp en bedrift det er få av osv. Jeg vokser mye, spesielt etter at jeg har økt, vært der mer og fått mer ansvar osv. Det er ikke alltid så lett, jeg må trosse masse angst! Men selvtilliten vokser jo på det..Dessuten er jeg for sliten til å tenke som følge av å jobbe så mye også, og dermed mindre grubling.

Jeg er bare så redd for at det å gå i en analyserende terapi bare gjør ting verre igjen. Jeg har jo erfart at det å grave i fortid og personlighet gjør meg veldig dårlig og negativ. Eller er det en pris jeg må/skal betale?

[Gjest en bortskjemt pasient?]

Jeg bare lurer på om du fortsatt synes jeg ikke er urimelig mht terapien, om du har lest mitt innleg under.

Det er det eneste jeg ønsker og trenger svar på, og jeg er ikke i stand til å bedømme dette selv.. og det betyr veldig mye for meg.

(Jeg har ikke referert til dine svar, men gjorde som du sa og tok det opp, svaret står i mitt innlegg under).

[Gjest never ending story??]

j31! er stadig ute å fisker etter svar fea NHD.......

[FGT]

Du har tydligvis blitt hjulpet ved å tilrettelegge praktiske ting bedre.Det kan kanskje være det viktigste for deg videre. Men så er det denne fortiden din da ? Det har jo ikke noe henskt i å grave fortiden, hvis du er usikker på om du kan finne noe der som plager deg i dag. Men uansett, er det altid smertfult å ripe opp i gamle sår.

[Gjest en bortskjemt pasient?]

Du har tydligvis blitt hjulpet ved å tilrettelegge praktiske ting bedre.Det kan kanskje være det viktigste for deg videre. Men så er det denne fortiden din da ? Det har jo ikke noe henskt i å grave fortiden, hvis du er usikker på om du kan finne noe der som plager deg i dag. Men uansett, er det altid smertfult å ripe opp i gamle sår.

Skjønner at det ikke er smertefritt å ripe opp i gamle sår. Og den kostnaden tar jeg gjerne på meg, dersom det har noen hensikt. Men det er det er jeg ikke vet om det har.

Jeg begynner å tro at det er jeg som er urimelig her.. for som noen skrev til meg i går, må en nesten bare ta det man får i psykiatrien. Og da er jeg mao for kravstor..

Jeg er så utrolig forvirra.

[Gjest en bortskjemt pasient?]

j31! er stadig ute å fisker etter svar fea NHD.......

Og noen må stadig kommentere..

Hvordan kan du påstå at noen "fisker etter svar"? Hva mener du med å "fiske"? Er det ikke lov å spørre når man lurer på noe da?

[FGT]

Skjønner at det ikke er smertefritt å ripe opp i gamle sår. Og den kostnaden tar jeg gjerne på meg, dersom det har noen hensikt. Men det er det er jeg ikke vet om det har.

Jeg begynner å tro at det er jeg som er urimelig her.. for som noen skrev til meg i går, må en nesten bare ta det man får i psykiatrien. Og da er jeg mao for kravstor..

Jeg er så utrolig forvirra.

Men du må vite selv om du har behov for å snakke om timg som plager deg. Det er ingen i psykiatrien som kan forandre noe med deg, men mindre de kan være en søppelbøtte, hvis du har behov for å få ting ut.

[Gjest BipolarII...jeg visst]

Hvorfor bruker du ikke nicket ditt? Slik du skriver nå med alle disse detaljene om fortid/nåtid, så virker det bare teit....

[Gjest xbellax]

Vet du om den gruppeterapien du skal i tar for seg situasjoner "her og nå", automatiske tanker, handlinger, reaksjoner, den typen analyse ? Eller er det et uvinnelig grav i fortiden (for i mange tilfeller hjelper det som du selv sier ikke å grave i den gjørma men heller rette fokuset på her og nå).

[Gjest J31!]

Vet du om den gruppeterapien du skal i tar for seg situasjoner "her og nå", automatiske tanker, handlinger, reaksjoner, den typen analyse ? Eller er det et uvinnelig grav i fortiden (for i mange tilfeller hjelper det som du selv sier ikke å grave i den gjørma men heller rette fokuset på her og nå).

Jeg vet ikke.. Men jeg er iferd med å miste motivasjonen for videre behandling, så jeg vurderer å avbryte.

Ps. Jeg har en bror som er deprimert. Han er nå henvist til samme dps. Han ble søkt dit for ca to uker siden, og har allerede fått time om to uker. Er det rart en blir umotivert til slutt?

Jeg orker snart ikke mer av denne usikkerheten.

[Gjest J31!]

Hvorfor bruker du ikke nicket ditt? Slik du skriver nå med alle disse detaljene om fortid/nåtid, så virker det bare teit....

For å unngå mest mulig oppmerksomhet.. men nå har jo likevel du og andre "outa" meg med å oppgi nicket (og ja, jeg vet at jeg har gitt gjenkjennelige opplysninger, men gjorde det i håp om å få svar på dette som har en så stor betydning for meg).

[laban]

Jeg vet ikke.. Men jeg er iferd med å miste motivasjonen for videre behandling, så jeg vurderer å avbryte.

Ps. Jeg har en bror som er deprimert. Han er nå henvist til samme dps. Han ble søkt dit for ca to uker siden, og har allerede fått time om to uker. Er det rart en blir umotivert til slutt?

Jeg orker snart ikke mer av denne usikkerheten.

Ikke avbryt noe som helst bare på mistanke om noe som kanskje kan komme til å skje.

Gi det en sjanse. Føler du underveis at noe kan komme til å få negative følger, si ifra med én gang - til terapeut / behandler, ikke til oss eller alle andre. Med en åpen holdning av typen "er det meningen at dette skal ha denne effekten", ikke bestemt på at "dette går gal vei".

Litt usikkerhet lever vi alle med. Ta de nærmeste oppgavene først og la være å bekymre deg over det som kanskje ikke kommer (jada, lett for meg å si).

[frosken]

Hei surrehue:-)

Jeg tror du vil ha stor nytte av å primært ta opp denne type fortvilelse og usikkerhet med din behandler. Du er ofte fortvilet i etterkant av timene, og det er ikke uvanlig når en går i terapi. Jobb med å være tydelig, si fra hva du opplever og mener, men ta utgangspunkt i dine egne følelser og ikke utsagn fra andre på dol.

Det er i utgangspunktet ingen grunn til å tro at ikke din behandler har kompetanse til å kunne hjelpe deg. Dine vansker fremstår ikke som så forskjellig fra det svært mange andre mennesker oppsøker hjelp for.

Jeg har tro på at gruppebehandling kan være en ok erfaring å få med seg for deg. Du har vekket mange reaksjoner på dol gjennom din måte å være på, og det å få jobbet med relasjoner til andre i en gruppe, tror jeg kan være verdifullt for deg. Skulle det vise seg at det ikke fungerer så godt i gruppe, så kan du slutte.

De færreste får tilgang til "verdens beste behandlingsopplegg", som regel må man forsøke å utnytte et middels godt opplegg som best man kan. Jeg synes det er synd at du forsøker å få bekreftet at tilbudet du blir gitt ikke er bra nok, i stedet for å konsentere deg om å bruke det best mulig.

Hvis du ble fortvilet over at behandler igår sa at du kun skulle gå hos ham frem til gruppeopplegget begynner, så bruk neste time til å snakke om denne skuffelsen.

Håper du og barna får en fin 17. mai helg:-)

[Gjest sterk oppfordring.]

Jeg har ikke lest tråden, men jeg har lyst å si noe jeg mener er viktig i terapi og gruppeterapi.

I gruppeterapien vi går i blir vi sterkt oppfordret til å ikke samtale med de andre vi går i gruppe med. Det har mange årsaker. En viktig er at reaksjoner en har utspilles utenfor i interaksjon med andre, og terapeuten blir unntatt fra å få ta del i viktige raksjoner og ting en jobber med. Og det er viktig for terapeuten at jan får være der. Hvis ikke kan en kave for seg selv like så godt.

For deg kan dol bli eller er på samme måte, og du kan vanne ut terapien så den blir mer unyttig, ved å ta opp dine reaksjoner utenfor i et fora hvor du har drevet selvterapi lenge.

Derfor mener jeg det er viktig at du nå ikke begynner å bruke dol på denne måten igjen. Skal du bli bedre må du ta valg og holde deg til dem.

Hvorfor gå en vei med tusen omveier? Jeg tror du gjør det. Vil du frem, så velg en strakere vei. Det er veivisere som sier deg noe om en strakere vei, men du velger likevel å bevege deg ut i åpent lanskap, og legger igjen kart og kompass. Det har du prøvd før, og du har gått mye i ring.

[Gjest Kayia]

Hvorfor bruker du ikke nicket ditt? Slik du skriver nå med alle disse detaljene om fortid/nåtid, så virker det bare teit....

Jeg syns ikke du trenger å oute anonyme nick, selv om du gjenkjente henne. NHD og webmaster vil jo alltid se hvem trådstarter er, så det er jo bare for andre på forumet man i såfall er anonym. Dette bør andre på forumet respektere.

Syns

[Gjest BipolarIII..jeg visst]

Det at overlegen/psykiateren valgte å endre tidligere uttalelse om terapi i hvert fall året ut hos han, er vel bare en naturlig konsekvens siden du ga uttrykk for at denne terapiformen ikke er noe du ønsker? Tror ikke han mente å skuffe deg, men tok til etteretning det du sa.

.

[Gjest BipolarII...jeg visst]

For å unngå mest mulig oppmerksomhet.. men nå har jo likevel du og andre "outa" meg med å oppgi nicket (og ja, jeg vet at jeg har gitt gjenkjennelige opplysninger, men gjorde det i håp om å få svar på dette som har en så stor betydning for meg).

"Jeg har det samtidig mye bedre, som følge av at ting har roet seg og stabilisert seg på hjemmefronten, fått avlastning til barna gjennom barnevernet, får kansje kjøpe egen bolig, eksen har roet seg og er mindre "plagsom", har økt og fått 70%fast jobb (bare det å jobbe mer gjør at jeg setter større pris på fritid og livet generelt, koser meg mer), jeg har begynt å ta meg sammen og gi f, forsøker tenke mindre osv."

[Gjest J31!]

Det at overlegen/psykiateren valgte å endre tidligere uttalelse om terapi i hvert fall året ut hos han, er vel bare en naturlig konsekvens siden du ga uttrykk for at denne terapiformen ikke er noe du ønsker? Tror ikke han mente å skuffe deg, men tok til etteretning det du sa.

.

Du har et godt poeng der...

Ps. kan jeg spørre hvordan det går med deg? Har du fått noen avklaring med nav enda?

[Gjest J31!]

Hei surrehue:-)

Jeg tror du vil ha stor nytte av å primært ta opp denne type fortvilelse og usikkerhet med din behandler. Du er ofte fortvilet i etterkant av timene, og det er ikke uvanlig når en går i terapi. Jobb med å være tydelig, si fra hva du opplever og mener, men ta utgangspunkt i dine egne følelser og ikke utsagn fra andre på dol.

Det er i utgangspunktet ingen grunn til å tro at ikke din behandler har kompetanse til å kunne hjelpe deg. Dine vansker fremstår ikke som så forskjellig fra det svært mange andre mennesker oppsøker hjelp for.

Jeg har tro på at gruppebehandling kan være en ok erfaring å få med seg for deg. Du har vekket mange reaksjoner på dol gjennom din måte å være på, og det å få jobbet med relasjoner til andre i en gruppe, tror jeg kan være verdifullt for deg. Skulle det vise seg at det ikke fungerer så godt i gruppe, så kan du slutte.

De færreste får tilgang til "verdens beste behandlingsopplegg", som regel må man forsøke å utnytte et middels godt opplegg som best man kan. Jeg synes det er synd at du forsøker å få bekreftet at tilbudet du blir gitt ikke er bra nok, i stedet for å konsentere deg om å bruke det best mulig.

Hvis du ble fortvilet over at behandler igår sa at du kun skulle gå hos ham frem til gruppeopplegget begynner, så bruk neste time til å snakke om denne skuffelsen.

Håper du og barna får en fin 17. mai helg:-)

Jeg skal gjøre mitt beste for å ha disse rådene godt i minnet, frosken. Det vil jeg virkelig.. det betyr veldig mye for meg.

"Surrehuet" og "surrebarna" skal ha en fin 17.mai, og det samme ønskes froskemor )

[Gjest J31!]

Ikke avbryt noe som helst bare på mistanke om noe som kanskje kan komme til å skje.

Gi det en sjanse. Føler du underveis at noe kan komme til å få negative følger, si ifra med én gang - til terapeut / behandler, ikke til oss eller alle andre. Med en åpen holdning av typen "er det meningen at dette skal ha denne effekten", ikke bestemt på at "dette går gal vei".

Litt usikkerhet lever vi alle med. Ta de nærmeste oppgavene først og la være å bekymre deg over det som kanskje ikke kommer (jada, lett for meg å si).

Du har så rett så rett..

(Håper at du, Laban seigmann og "skrikerungene" får en fin 17.mai ;o)