Livet er hardt

[Gjest spiderella]

Nå kjenner jeg på at jeg er iferd med å drukne av frustrasjon. Jeg er så konstruktiv for tida at det er rett og slett deprimerende. For de rundt meg så ser det ut som jeg fikser ting så bra og er så frisk. Men inni meg så kjenner jeg at jeg er i ferd med å bli så lei av å være så flink. Egentlig så ser jeg også at mitt "nye jeg" fører til mye positivt. Dører som åpner og ting som ordner seg. Men samtidig har jeg en sånn ARGGG følelse inni meg. Det er vanskelig å forklare helt hva det er. Men jeg har en slags lyst å drikke meg full eller bare gi F en stund.

Og det er ingen rasjonell grunn til at det er slik. Og jeg vet jo at det jeg har lyst til å gjøre vil være så utrolig selvsabotering som det går ann. Feks jobber jeg med å gå ned i vekt. Det er noe som er kjempeviktig for meg. Likevel så har jeg så lyst å bare gasse i meg ti kg sjokolade og potetgull. Jeg har mange dager hvor det ikke er noe problem å stå opp og gjøre det jeg skal. Men så er det også de dagene hvor jeg har lyst å bare gi F i alt. Det er som jeg har en sånn indre kamp inni meg fortiden hvor jeg kjemper mellom dragningen til ting som ikke er bra for meg verken på kort eller langt sikt.

Vise fingern til resten av verden i steden for å være pliktoppfyllende og snill jente.

[rose23]

Det er faktisk slik det er å være menneske og leve en hverdag... Har det akkurat likedann innimellom. Men det er dette som er livet...

[Gjest Dette er normalt]

Dette høres helt normalt ut. Slik har vel alle det innimellom.

Synes det er en evig runddans av forpliktelser jeg også innimellom. Noen ganger hoper det seg opp med alt mulig. Jeg har ingen psykiske sykdommer og likevel føler jeg det slik. Det er vel slik det er å være voksen? Hvorfor tror du alle gleder seg sånn til helg og ferier?

[Gjest spiderella]

Det er faktisk slik det er å være menneske og leve en hverdag... Har det akkurat likedann innimellom. Men det er dette som er livet...

Det er nok det.

Det er ikke så lett alltid å vite hva som er psykdom og hva som er normalt. Det er nok livet som dere sier.Og det at jeg klarer å holde fast på de gode rutinene når alt går "flott og lett" er jo ikke vanskelig. Det er jo mer når ting er vanskelig og slitsomt at det faktisk er ekstra viktig å opprettholde de godek rutinene og være konstruktiv. Når jeg får sånne perioder kan jeg lett tenke psykdom. Da burde jeg trappe opp med medisiner eller tenke depresjoner etc. Selv om det bare er livet rett og slett.

[Gjest Risotta]

Ja det er hardt.. Men jeg tror man må lære å tenke på nye måter når en er syk... Bare leve med lidelsen...Gjøre det beste ut av det... Se på det som er positivt og det man får til og at man får hjelp...til mange ting..

De fleste sliter med noe- Enten det er fysisk eller psykisk.. Og det er lettere å leve med lidelsen synes jeg jo fler jeg forteller det til... Men klart det er tøft å ikke fungere normalt.. Men hva skal man gjøre...leve og ta hvert minutt som det kommer:)

[Gjest stopp opp litt]

Kanskje du trenger litt ro og hvile?

Det er viktig å stopp opp av og tilj, kenne ro og fred.

Vet du om noe som kan gi deg ro? Hobbyer, interesser, musikk eller noe annet?

I stede for å bruke tiden på fest og fyll så kan det kanskje være lurt å se noe mere fornuftig som kan lade batteriene.