Har det forferdelig:(

[Gjest Klarer ikke dette]

Traff en mann for ett halvt år siden, har bor på en annen kant av landet. Det var en stormende forelskelse ved første blikk. Han var den snilleste og flotteste mann jeg noen gang har sett. Damene svermer om han, han er virkelig råflott. Han var veldig ekstrem med en gang, sa han ville ha meg for alltid,ville ha en fremtid sammen med meg, jeg var den beste jenta han noen gang hadde møtt, han var flyttbar, jeg måtte love å ikke være utro mot han eller svikte han, for da ville han få en grusom kjærlighetssorg. For ca en mnd siden sa han at han elsket meg. Fått hundre slike mld om dagen. Alt har vært helt perfekt inntil nå hvor han har gjort det slutt. Han orker ikke avstandsforhold og er inne i en stressende periode på jobben. Og det er det.

Han burde aldri ha vært så "voldsom" med en gang om han ikke mente det han sa....føler at han har "lurt" meg for å ha meg gjennom en tung periode han har vært igjennom. Skjønner ingenting:(

Vi hadde laget planer for sommerfeien med han og våre to barn fra tidligere forhold.

Jeg har eksamen om en måned og greier ikke løfte en bok, har ikke sjangs..Jeg er fullstendig knust. Ligger bare og gråter. Tenker BARE på han. Noen som kan gi meg noen råd?

[srp1365380487]

Huff, huff....

først: ikke trøst deg med alkohol el lign.

så: gjør det du pleier å gjøre, gå på jobb osv, selv om det er fælt.

Spis selv om du er kvalm og uvel

vent.

vent mer.

Hold kontakt med noen venner som kan dra deg opp.

vent mer,

og la tida jobbe for deg. Gå på jobb.

[Solskinnspiken]

Kjipt

Dessverre har jeg sett en del eksempler på at det er de mest "voldsomme" mennene (de som sender tusenvis av meldinger og bruker de STORE ordene tidlig) som raskest trekker seg. Kanskje det er selve forelskelsen de forelsker seg i? Har i alle fall trøstet en del knuste venninner opp gjennom årene.

Selv synes jeg ikke det er særlig attraktivt, jeg liker å ta ting gradvis..

Håper du kommer deg raskt videre og finner en som er glad i deg - også over tid.

[Gjest T.O.K.]

Huff, huff....

først: ikke trøst deg med alkohol el lign.

så: gjør det du pleier å gjøre, gå på jobb osv, selv om det er fælt.

Spis selv om du er kvalm og uvel

vent.

vent mer.

Hold kontakt med noen venner som kan dra deg opp.

vent mer,

og la tida jobbe for deg. Gå på jobb.

Vil bare få ønske deg alt mulig godt videre og lykke til på eksamen!

Har vært samboer med en lignende mann, det ble heldigvis slutt og det er jeg veldig glad for i dag. Men jeg vet at det er liten trøst for deg akkurat nå.

[mrxx]

Dette er vondt.

Men det er ofte de som er mest intense og viser mest interesse som trekker seg raskt. Jeg blir svært skeptiske til slike mennesker og trekker meg litt unna til det meste har gitt seg. Det blir for voldsomt.

[Gjest klarer ikke dette]

Dette er vondt.

Men det er ofte de som er mest intense og viser mest interesse som trekker seg raskt. Jeg blir svært skeptiske til slike mennesker og trekker meg litt unna til det meste har gitt seg. Det blir for voldsomt.

Du som er mann..?Hvorfor gjør de dette da tror du? tror du han lurte meg eller? Han er tolv år eldre enn meg, kanskje han bare synes det var spennede at jeg er så ung:(

[mrxx]

Du som er mann..?Hvorfor gjør de dette da tror du? tror du han lurte meg eller? Han er tolv år eldre enn meg, kanskje han bare synes det var spennede at jeg er så ung:(

Si det, det kan selvsagt være at han har lurt deg, virket veldig overbevisende og intens for å få deg og trekker seg unna så raskt han har fått det som han vil.

Noen mennesker er veldig intense, både kvinner og menn, det kan være at de tror at nå har de truffet partneren i deres liv og opptrer deretter, men så etter relativt kort tid så faller interessen drastisk.

Jeg trekker meg alltid unna folk som er svært intense, fordi jeg vil ha "kontroll" på dem før jeg slipper dem for nært. Det er lurt å avvente litt og ikke forhaste seg.

[Gjest har opplevd liknende]

Jeg skjønner litt hvordan du har det, opplevde det samme for ikke mange ukene siden. Han var alltid den som tok mest kontakt, sendte sms nesten hver dag for å høre hvordan jeg hadde det, han tok iniativ til planer for sommerferien, planer for hvordan vi kunne bo på samme sted om en tid osv. Han brukte de store ordene lenge før jeg følte det var riktig. Og så plutselig slår han opp sånn helt ut av det blå!! Og det var også tre uker før innlevering av masteroppgave!! jeg løste det på den måten at jeg lot meg selv gråte 4-5 dager og fikk det skikkelig ut. Etter de dagene var jeg så stressa pga oppgaven at jeg ikke hadde tid til å gråte mer, selv om jeg selvfølgelig tenkte på han mye hver dag (og fortsatt gjør det). Det jeg synes er verst med å bli slått opp med på den måten er at det er den andre parten som tar alle avgjørelsene, plutselig har bestemt seg uten at jeg fikk mulighet til å være med på den prosessen. da er det ekstra vondt. Og at jeg føler meg så lurt, alt det han sa, hvorfor sa han det når han uansett ikke mente noe varig med det?

Dette innlegget gikk visst litt over til å handle litt mer om meg enn om deg. Men du er altså ikke alene om å oppleve dette... Det er så vanskelig og ikke noe å gjøre med egentlig, bare vente til det går over (som man ikke har tid til når man har eksamen snart..)