Psyk og utro

[Gjest signegurina]

Du lever i et mishandlingsforhold og har ikke opplevd kjærlighet i livet. Du innleder etterhvert et forhold til en mann. Du opplever kjærlighet, forelskelse, kribling, kan ikke få nok av han, vil være sammen med han hele tiden. Dere møtes så ofte som mulig.

Forelskelsen og følelsene er gjensidig, men han vil ha mer.... han vil ha sex også. Du gir han det, men er ikke i stand til å nyte det fordi du skammer deg for mye over kroppen din og hater deg selv. Så du faker under hele akten.

Dette er en psykisk sterk mann, en lokal autoritær, og som du har kjent i mange år av naturlige årsaker. Du kjenner at du blir smigret over at han er forelsket i verdiløse deg.

Sterke følelser er inne i bildet, det er ingen tvil om at han elsker deg, og du han. Men det kan aldri bli dere to. Fordi han er gift med din eksmanns søster.... Fornuften seirer, av hensyn til barna på begge sider. Det er tøft for dere begge to, og dere bruker lang tid på å komme over det.

Tiden går. Du skilles, mens DR forblir gift. Dere har fortsatt et forhold, men treffes sjeldnere. Flere år holder dere det skjult. Er så forsiktige. Men du vil ut av den delen med sex, fordi det ikke er riktig for deg, du nyter det jo ikke engang!. Men du er så redd for å miste han for godt.

Dere har nemlig et godt vennskapsforhold, så det er ikke bare sex. Dere kan fortelle hverandre alt, ingenting kommer videre. Dere er sjelevenner og har samme interesser. Det vil du ikke miste. Derfor gir du han denne sexen.

Ville du dømt meg?

[Gjest Teit forsvarstale.]

Unnskyld meg, men jeg synes hele forsvarstalen din stinker av selvmedlidenhet og et forsøk på å si at du har rett til dette.

Er det ikke bedre å gå til en psykolog når du er psyk?

Behøver ikke å dra med deg andre ned i gjørma, vet du.

[Gjest mine meninger]

Dømme eller ikke dømme er ikke spørsmålet. Men jeg ville skaffet meg noe hjelp om jeg var deg.

[Lillemus]

Jeg ville i alle fall dømt ham for å bedra kona si etter noter.

Den du bedrar mest er vel deg selv ved å la denne karen bruke kroppen din som han vil når du egentlig misliker det. Er ikke det å bli misbrukt?

[Gjest Reddix]

Unnskyld meg, men jeg synes hele forsvarstalen din stinker av selvmedlidenhet og et forsøk på å si at du har rett til dette.

Er det ikke bedre å gå til en psykolog når du er psyk?

Behøver ikke å dra med deg andre ned i gjørma, vet du.

Ja.

[Gjest Reddix]

Ja.