Downere i vanlig skole?

[KaVa]

Svarte litt feil. Jeg mener at alle barn ikke er like, og selvfølgelig er dette viktig å lære, men det passer ikke for alle å være i samme klasse. Det kommer en dag hvor alt blir vanskelig, og det kan ha konsekvenser for alle parter.

''men det passer ikke for alle å være i samme klasse. ''

Nei, det kan godt hende. Men jeg snakker fra min erfaring, der det funka godt - og der alternativet etter all sannsynlighet ikke ville vært like gunstig.

Downsbarn er jo forskjellige, de også, og noen av dem har helt klart nytte av å være i en klasse med såkalt "normale" unger. Andre igjen har kanhende ikke samme utbyttet, og kanskje det ville vært bedre for dem å være i en spesialklasse, dersom det var tilgjengelig.

Mitt hovedpoeng er: Downsbarn KAN ha det helt flott i en vanlig klasse, men det fordrer selvsagt tilrettelegging. Jeg tror ikke "normale" unger har vondt av å gå i klassen til en med downs. Men det kan godt hende at det er tilfeller der det ville vært gunstigere for downsbarnet å ikke gå i en "vanlig" klasse - men det må man vel vurdere individuelt?

[mil1365380270]

Det lærer de likevel uten at dosen er så stor og konsekvensene så negative.

Hva er de negative konsekvensene?

[Gjest Rosaria]

Dette er et utslag av den norske "snillismen" der vi alle er likere enn alle andre.

Det tjener verken normalbegavede eller barn med Downs syndrom at de samles i de samme klassene.

Det spørs hvor mye "normalbegavede" dolere tjener på at du blander deg slik inn i diskusjon på Åpent forum.

Jeg får problemer med å ta deg alvorlig som psykiater når du uttaler deg så bastant om utdanningssystemet som du umulig kan ha faglig innsikt i.

Synes det er rart at det skal aksepteres å skrive slikt under vanlig navn og profesjonell system.

Når det er sagt så kan jeg diskutere temaet fra mange synsvinkler, men har ikke tenkt å skrive her hvilken mening jeg har om det.

[Gjest Rosaria]

Nei, men jeg har behandlet utallige normalbegavede som har fått skolegangen ødelagt av denne integreringstanken.

Dette forventer jeg at du fordyper nærmere. Hvor mange har fått livet sitt ødelagt pga. elendig psykiatrisk tjeneste?

[KaVa]

Det lærer de likevel uten at dosen er så stor og konsekvensene så negative.

''Det lærer de likevel uten at dosen er så stor og konsekvensene så negative.''

Så hvordan mener du barn med Downs skal ha det da? Aleneundervisning? Spesialklasser? Internat?

Og hva er de negative konsekvensene med at barn med downs går i vanlige klasser, med tilpasset opplæring? Hadde vært fint om du var konkret!)

[Gjest Rosaria]

Hva er de negative konsekvensene?

At NHD og hans likesinnede får noe å skylde på når barna deres ikke når de oppskrudde forventningen de har.

[ecbole]

Dette er et utslag av den norske "snillismen" der vi alle er likere enn alle andre.

Det tjener verken normalbegavede eller barn med Downs syndrom at de samles i de samme klassene.

Kunne ikke dy meg. Det er herlig å lese svar fra flink fagmann som bruker hodet i stedet for å gi etter for snillisme og motemeninger.

[Jølsen]

''Alle barn er ikke like.''

Nei, det er jo det jeg sier. Alle barn er ikke like - og det er vel OK?

Det er selvfølgelig mer enn OK. Det er kjempefint, men man må ta stilling til at det ikke passer å ha alle i samme klasse. Men hvis du har erfart noe annet er det jo veldig bra :-)

[kaffepiken]

I min sønns klasse er det et barn med downs + noen tilleggsproblemer. Dette har aldri vært problematisk for klassen på noen som helst måte. Såvidt jeg skjønner har barnet hatt egen spesialpedagog hele veien og er bare innom i klassen av og til, da i timer hvor det ikke er vanlig undervisning. Vanligvis tas han ut av klassen og får spesialundervisning på sitt nivå.

[morsan]

''Det tjener verken normalbegavede eller barn med Downs syndrom at de samles i de samme klassene.''

Er det ikke positivt at barn lærer at man ikke alle er like? At noen trenger mer hjelp, men kan likevel være likeverdige mennesker? At selv om noen har et alvorlig handicap, kan de leve et fullverdig liv?

Jeg vokste opp med ei jente med Downs, som gikk på skolen - på syttitallet. Hun var mere hemmet enn andre barn med downs jeg vet om i dag, men likevel var hun en del av skolemiljøet. Hun hadde spesialtimer, men delto sosialt og var inkludert. Hun bodde hjemme hos sine foreldre og sine søsken, og hadde det godt og trygt.

Hadde det vært bedre for henne å bli sendt bort for å gå på skole?

Jeg led aldri på noen måte overlast av å ha henne på skolen, det gjorde heller ikke min søster, som gikk i klassen hennes. Tvert imot!

''Jeg vokste opp med ei jente med Downs, som gikk på skolen - på syttitallet. Hun var mere hemmet enn andre barn med downs jeg vet om i dag, men likevel var hun en del av skolemiljøet. Hun hadde spesialtimer, men delto sosialt og var inkludert. Hun bodde hjemme hos sine foreldre og sine søsken, og hadde det godt og trygt.''

Jeg husker to med downs på min skole - en gutt som var noen år eldre enn meg, og en jente som var noen år yngre enn meg. Akkurat stor nok aldersforskjell til at jeg ikke vet så mye om hverdagen og jeg skal derfor ikke uttale meg om hvordan det var å være i klasse med disse.

Men jeg skjønte det slik at de hadde en del spesialundervisning, men at de likevel fikk klassetilhørighet og det sosiale i sin klasse. På et mindre sted er det ikke så mange barn med spesielle behov, så det blir vanskelig å lage fullt ut egne opplegg for dem.

[Glimtipper]

Dette er et utslag av den norske "snillismen" der vi alle er likere enn alle andre.

Det tjener verken normalbegavede eller barn med Downs syndrom at de samles i de samme klassene.

Jeg kommer fra en lærer-familie og vet mye om hva lærere erfarer. Dermed vil jeg uttale ganske bastant (dog ikke så bastant som deg) at barn med downs syndrom ikke er de som skaper størst problemer for "normale" barn ved å bli integrert i klassene.

Det er normalt begavede barn med diverse diagnoser, dårlig hjemmemiljø og svært dårlig oppførsel som ødelegger for de andre i klassen. Disse får lov å forstyrre time etter time, uten at hverken lærerressursene øker eller de får lov å gi konsekvenser som nytter.

[Gjest Spesialpedagog]

'Er det vanlig at barn med Downs syndrom går på vanlig skole?'

Ja, det er helt vanlig at barn med downs syndrom går på vanlig skole. Det finnes veldig få spesialskoler. Alle barn har rett til tilpasset- og tilrettelagt undervisning på sin nærskole.

'nick Jr. har hatt et par tilvenningsdager på barneskolen. I gruppa var det også et Downs barn. Nå er det sikkert greit å late som om barnet man har er helt normalt og skal begynne på skolen med alle de andre barna, men er jeg på jordet når jeg synes dette er i grenseland for hva som bør aksepteres?'

Foreldrene later da ikke som barnet er funksjonsfiskt selv om de tar i mot rettighetene alle norske barn har. Men foreldrene er antageligvis og forhåpentligvis av den formening at barnet er like mye verdt som alle andre mennesker. Det er politikerne som har bestemt at alle barn i utgangspunktet skal få skoletilbud på sin nærskole.

'Finnes det ikke noe spesialopplegg for barn med litt spesielle behov?'

Jo, så absolutt. Barna får enkeltvedtak med rett til spesialundervisning, og ofte også assistent.

'Hvorfor engster du deg for at JR skal gå i klasse med en som har downs syndrom?'

[laban]

Neida, jeg har rett og slett ikke vært klar over det. Ikke har jeg sett noen Downere på de skolene jeg har gått på, og det har aldri falt meg inn at de skulle være i stand til å følge undervisningen i en vanlig skole.

De har altså en spesiallærer i skolesystemet, men de må da følge det vanlige undervisningsopplegget? Eller undervises det parallellt på et annet nivå? Har de andre prøver, eventuellt andre krav til å gjennomføre?

Jeg ser at noen presiserer at det er store forskjeller på Downs barn. Det er jeg klar over, men skilles det mellom de "flinke" og "mindre flinke", og vil det si at noen ikke begynner i vanlig skole?

Jeg syntes synd på rakkern, han satt alene med mora si, og de andre ungene var ikke i nærheten av han. De venner seg sikkert, og det er vel en del av poenget, men...

Det var akkurat det jeg mente - at du kanskje ikke var klar over det.

I norsk skole skal uansett alle ha undervisning på sitt nivå, enten de har noen diagnose eller ikke. Så det kan absolutt forekomme at elever på samme trinn har forskjellig pensum og prøver slik du antyder. Diagnoser utløser ressurser, slik at enkelte har en assistent med seg hele dagen. Det trenger ikke ha noe med evnenivå å gjøre, men at eleven må ha tolk eller hjelp til svært mye pga. fysisk funksjonshemning.

Det finnes eksempler "begge veier" på at foreldrene er uenig i tilbudet til eleven. Noen ganger ønsker foreldrene integrering, men de ansvarlige er lite villige til å forsøke tilrettelegging og heller vil plassere eleven i et av de svært få gjenværende spesialskoletilbudene (hvor det ofte er ganske tungt funksjonshemmede som går). Men det finnes også tilfeller der foreldrene ser at barnet ville hatt større utbytte av å gå sammen med andre på omtrent samme nivå, men blir henvist til en "isolert" tilværelse midt i normalverdenen. Se f.eks. her:

http://www.jentafraoz.no/programomtale.html

Det kan variere hva som er best avhengig av elevens alder, slik Mrs. Wallace ganske riktig påpeker. Det er også et sosialt aspekt ved å lære.

Jeg benytter anledningen til å minne om det "hos oss" skrev ovenfor her - nå i starten er det viktig at dere foreldre er tilsynelatende positive til skolen nick jr. skal inn i, og så får dere evt. ta opp konkrete ting når de kommer. Det er sånn alle vi andre foreldrene er nødt til å gjøre det, også.

[Liliaceae]

Jeg vet ikke hvor du har bodd, men i USA har barna mine gått i klasse med ganske sterkt psykisk utviklingshemmede, både på privat og offentlig skole. Så det er ikke et særnorsk fenomen.

Som mange nedover her har skrevet, så er Downs et syndrom som utarter seg veldig forskjellig fra person til person, noen tar artium og sertifikat (selv om det ikke er flertallet), andre fungerer dårligere.

På bakgrunn av hvordan barnet fungerer, foreldrenes ønsker og tilbud på skoler i nærheten av hjemmet, bestemmes om barna går på vanlig skole, spesialskole, eller en kombinasjon av disse.

At foreldrene søker barna sine til den skolen dere sokner til, er (generelt) et godt tegn for skolen og tilbudet de skal gi ditt barn også.

Skolen bana mine går på ligger blant de beste i alle Osloundersøkelsene for leseferdighet, matte og engelsk, og det er en skole mange søker sine funksjonshemmede barn til også (skolene her ligger tett, så det er ganske stor valgmulighet for de som søker spesialpedagogiske tilbud).

Der det er barn med klare diagnoser (som Downs) er det ofte satt inn godt med ressurser, og det er ikke denne klassen de plasserer de ufaglærte vikarene (er min erfaring). Et barn med en såpass tung diagnose, har som regel en 100% ressurs ved sin side hele skoledagen, og min efaring er at en eksra voksenressurs kommer de andre barna til gode også, både sosialt og pedagogisk.

Et mye større problem etter min erfaring, er alle de udiagnostiserte elevene, og de er det flere av i klasser og på skoler hvor det er lite spesialpedagogisk kompetanse, som kan identifisere behovene og søke om ekstra ressurser til disse.

For barn med utfordringer som feks Downs, vil et viktig mål for skoletiden være sosial kompetanse, sosialt nettverk osv, og det er ofte lettere å bygge når de kan gå på skole i nærmiljøet / med gåavstand til skolen og klassekamerater.

Mange ser at det blir vanskeligere å gå på helt vanlig skole når de blir større, og de friske barna "vokser fra dem". Men tar man et valg om at seksåringen begnner på nærskolen sin, betyr ikke det at hun ikke kan gå på en annen skole senere.

Men disse utfordringene gjelder barnet med Downs, og i mindre grad barna rundt.

For alle rundt barnet med Downs er det er berikelse når hjemme- og skolemiljøet ikke er helt homogent og alle ikke er helt like. Skal man gå på en spesialskole som gjerne ligger lenger unna, vil Downsbarna være fraværende fra lokalmiljøet sitt fra tdlig morgen til sen ettermiddag. Det er et tap for alle parter.

og - jeg må bare si:

jeg vokste opp med foreldre som var veldig skeptisk til den norske skolen, de norske lærerne osv. Det smittet over på meg, ved at jeg hadde mindre respekt for og glede av skolen.

Jeg prøver å være 100% lojal mot det jeg ser er gjort i beste mening for barna mine (og andres), i hvertfall i alle situasjoner barna mine kan oppfatte hva jeg føler. det har gitt dem en helt annen trygghet og de er oppriktig glade i lærerne sine og har en mye bedre skolehverdag enn jeg hadde. Så for lillenicks skyld, snakk positivt om skolen og menneskene der, og ta heller opp spørsmål og usikkerhet direkte uten at barna oppfatter det.

Når man har valgt å bo i et land, må man gjøre det beste ut av det, slik at man ihvertfall får utbytte av det som tilbys, selv om det er litt annerledes enn det man har vært vant til.

Veldig bra innlegg!

Og helt enig!

[Persille1365381127]

Dette er et utslag av den norske "snillismen" der vi alle er likere enn alle andre.

Det tjener verken normalbegavede eller barn med Downs syndrom at de samles i de samme klassene.

Jeg er tildels enig med deg - men som Glimtipper sier; Downs er ikke de "verste" å ha i normal klasse.

Jeg skulle mye heller sett at det ble brukt ressurser på å plukke ut de som aktivt ødelegger for andre, de som ødelegger undervisning og aktivitet for de andre elevene med oppførselen sin (grunnet diagnoser eller manglende tilpasning).

Downs er jo en relativt rolig diagnose, og dersom de oppfølging samme med "egenartede" i tillegg - så er det ikke noe stort problem.

[nick]

Det var akkurat det jeg mente - at du kanskje ikke var klar over det.

I norsk skole skal uansett alle ha undervisning på sitt nivå, enten de har noen diagnose eller ikke. Så det kan absolutt forekomme at elever på samme trinn har forskjellig pensum og prøver slik du antyder. Diagnoser utløser ressurser, slik at enkelte har en assistent med seg hele dagen. Det trenger ikke ha noe med evnenivå å gjøre, men at eleven må ha tolk eller hjelp til svært mye pga. fysisk funksjonshemning.

Det finnes eksempler "begge veier" på at foreldrene er uenig i tilbudet til eleven. Noen ganger ønsker foreldrene integrering, men de ansvarlige er lite villige til å forsøke tilrettelegging og heller vil plassere eleven i et av de svært få gjenværende spesialskoletilbudene (hvor det ofte er ganske tungt funksjonshemmede som går). Men det finnes også tilfeller der foreldrene ser at barnet ville hatt større utbytte av å gå sammen med andre på omtrent samme nivå, men blir henvist til en "isolert" tilværelse midt i normalverdenen. Se f.eks. her:

http://www.jentafraoz.no/programomtale.html

Det kan variere hva som er best avhengig av elevens alder, slik Mrs. Wallace ganske riktig påpeker. Det er også et sosialt aspekt ved å lære.

Jeg benytter anledningen til å minne om det "hos oss" skrev ovenfor her - nå i starten er det viktig at dere foreldre er tilsynelatende positive til skolen nick jr. skal inn i, og så får dere evt. ta opp konkrete ting når de kommer. Det er sånn alle vi andre foreldrene er nødt til å gjøre det, også.

Jeg må bare avklare noe, jeg er ikke en hottentott, jeg er norsk nordmann født i Norge. Jeg har jobbet i utlandet i nesten 50% av arbeidslivet mitt.

Jeg har ikke sagt så mye til nick Jr, bortsett fra at han skal begynne i den ordentlige skolen med de store gutta. Det gikk opp for meg dagen før han skulle til barneskolen, da satt jeg meg ned med han og spurte noen alvorlige spørsmål.

Vet du hva du skal gjøre i skolen? Ja, lære å lese og skrive, og så må jeg sitte stille og rekke opp handa.

Da hadde jeg ikke så mye å tillegge. Da han kom hjem syntes han BS var mye kulere enn BH, så han er der han skal være.

Jeg vet ikke om han er smart, men han er penere enn de fleste barna. Helst skal man være begge deler, men en av delene er det viktig å være.

[KaVa]

Jeg må bare avklare noe, jeg er ikke en hottentott, jeg er norsk nordmann født i Norge. Jeg har jobbet i utlandet i nesten 50% av arbeidslivet mitt.

Jeg har ikke sagt så mye til nick Jr, bortsett fra at han skal begynne i den ordentlige skolen med de store gutta. Det gikk opp for meg dagen før han skulle til barneskolen, da satt jeg meg ned med han og spurte noen alvorlige spørsmål.

Vet du hva du skal gjøre i skolen? Ja, lære å lese og skrive, og så må jeg sitte stille og rekke opp handa.

Da hadde jeg ikke så mye å tillegge. Da han kom hjem syntes han BS var mye kulere enn BH, så han er der han skal være.

Jeg vet ikke om han er smart, men han er penere enn de fleste barna. Helst skal man være begge deler, men en av delene er det viktig å være.

''men han er penere enn de fleste barna. ''

:-D

Det finnes bare ett virkelig vakkert barn i verden, og hver foreldre har det ;-)

[nick]

'Er det vanlig at barn med Downs syndrom går på vanlig skole?'

Ja, det er helt vanlig at barn med downs syndrom går på vanlig skole. Det finnes veldig få spesialskoler. Alle barn har rett til tilpasset- og tilrettelagt undervisning på sin nærskole.

'nick Jr. har hatt et par tilvenningsdager på barneskolen. I gruppa var det også et Downs barn. Nå er det sikkert greit å late som om barnet man har er helt normalt og skal begynne på skolen med alle de andre barna, men er jeg på jordet når jeg synes dette er i grenseland for hva som bør aksepteres?'

Foreldrene later da ikke som barnet er funksjonsfiskt selv om de tar i mot rettighetene alle norske barn har. Men foreldrene er antageligvis og forhåpentligvis av den formening at barnet er like mye verdt som alle andre mennesker. Det er politikerne som har bestemt at alle barn i utgangspunktet skal få skoletilbud på sin nærskole.

'Finnes det ikke noe spesialopplegg for barn med litt spesielle behov?'

Jo, så absolutt. Barna får enkeltvedtak med rett til spesialundervisning, og ofte også assistent.

'Hvorfor engster du deg for at JR skal gå i klasse med en som har downs syndrom?'

Jeg engster meg ikke. Han fikser det meste.

Jeg var ikke klar over at vi var kommet så "langt" at man kan ha 20 forskjellige læringsopplegg i èn klasse, og forskjellige prøver for alle.

Er det sånn når man skal ta eksamen også? Du er ikke så smart, så du får en lett eksamen?

[Persille1365381127]

Jeg engster meg ikke. Han fikser det meste.

Jeg var ikke klar over at vi var kommet så "langt" at man kan ha 20 forskjellige læringsopplegg i èn klasse, og forskjellige prøver for alle.

Er det sånn når man skal ta eksamen også? Du er ikke så smart, så du får en lett eksamen?

Jepp

Utrolig men sant... Og ikke alltid like bra for alle....

[laban]

Jeg må bare avklare noe, jeg er ikke en hottentott, jeg er norsk nordmann født i Norge. Jeg har jobbet i utlandet i nesten 50% av arbeidslivet mitt.

Jeg har ikke sagt så mye til nick Jr, bortsett fra at han skal begynne i den ordentlige skolen med de store gutta. Det gikk opp for meg dagen før han skulle til barneskolen, da satt jeg meg ned med han og spurte noen alvorlige spørsmål.

Vet du hva du skal gjøre i skolen? Ja, lære å lese og skrive, og så må jeg sitte stille og rekke opp handa.

Da hadde jeg ikke så mye å tillegge. Da han kom hjem syntes han BS var mye kulere enn BH, så han er der han skal være.

Jeg vet ikke om han er smart, men han er penere enn de fleste barna. Helst skal man være begge deler, men en av delene er det viktig å være.

Jeg mente på ingen måte å antyde at du var fra jungelen, det var fordi Helmi syntes det var merkelig at "noen" ikke visste alt om dette, at jeg trakk fram utenlandsoppholdet. Så bekreftet du jo at du ikke hadde vært klar over det, altså er vi ganske på linje.

Fint at junior er pen, vi vet jo fra før at han er uvanlig ren, målt etter norsk standard :-))