Downere i vanlig skole?

[candyqueen_83]

Min erfaring er at det i de fleste tilfellene er barna med downs, eller andre utfordringer, som må betale prisen. Det går på trygghet, tilrettelagt undervisning, mestringsfølelse osv.

For de fleste funksjonsfriske barn er det ofte en gevinst i fhd til empati, men også en pris i fhd til at lærerne må lage et tilrettelagt opplegg som ikke alltid når hele spekteret. Og når fokus er satt så sterkt på de svakeste, så kan det gå på bekostning av de som også har sine rettigheter til tilrettelegging i den andre enden av skalaen.

Det går jo ikke utover de andre elevene at ett barn må ha spesialtilpasset undervisning. Om ikke dette barnet kan følge den vanlige undervisningen er det spesiallæreren/assistenten som tar over, og hjelper.

[candyqueen_83]

Ja, men virkeligheten disse menneskene skal møte forandrer seg heldigvis etter hvert som folk med dine forgubbede holdninger dør ut. Regner med at neste generasjon har et litt annet syn på mangfold enn det du tydeligvis har. Heldigvis virker det som det er allmenn enighet om at man i 2009 ikke stuer vekk barn på spesialskoler. Mine tre barn har alle hatt klassekamerater med Downs, og det har vært en berikelse for klassen og ikke noe problem. Større problem for klasemiljøet skaper nok alle de små egoistene som er flasket opp hjemme ifra til å fokusere på egne behov og egen fortreffelighet!

Veldig enig!

[Gjest høstløv]

Det går jo ikke utover de andre elevene at ett barn må ha spesialtilpasset undervisning. Om ikke dette barnet kan følge den vanlige undervisningen er det spesiallæreren/assistenten som tar over, og hjelper.

Det kan faktisk være en berikelse for klassen, for hvis denne assistenten har tid til overs, så blir det ofte slik at vedkommende også hjelper andre barn i klassen.

[Gjest bikku]

"Min erfaring er at det i de fleste tilfellene er barna med downs, eller andre utfordringer, som må betale prisen. Det går på trygghet, tilrettelagt undervisning, mestringsfølelse osv."

Men de som faller utenfor normalen er ikke en ensartet gruppe. Og ikke de innenfor heller. Hvor skal grensen gå for hvem vi tillater "innenfor"? Har bråkete Per, som aldri sitter stille, bedre av å være i en "vanlig" klasse, enn Kari med downs? Og er han til mindre forstyrrelse? Beriker han?

Såh - hvem skal ut?

" ...også en pris i fhd til at lærerne må lage et tilrettelagt opplegg som ikke alltid når hele spekteret."

Trodde de skulle følge undervisningen så langt det går, og at spesialpedagogen har ansvaret. Er det feil?

Ment som spørsmål dette, jeg har ikke kunnskap på området.

''Men de som faller utenfor normalen er ikke en ensartet gruppe. Og ikke de innenfor heller. Hvor skal grensen gå for hvem vi tillater "innenfor"? Har bråkete Per, som aldri sitter stille, bedre av å være i en "vanlig" klasse, enn Kari med downs? Og er han til mindre forstyrrelse? Beriker han?

Såh - hvem skal ut?''

Det er ikke akkurat Big Brother vi snakker om her, da... Og jeg mener ikke at noen absolutt skal ut, eller at vi skal tillate noen spesielt og nekte andrer. Tvert i mot. Det jeg sier er at den offentlige skolen ikke alltid gir barna med slike utfordringer det beste tilbudet. Mitt overordna fokus er på hva som er til barnas beste. At de skal få oppleve en trygg og god hverdag med opplevelse av mestring og tilhørighet.

''Trodde de skulle følge undervisningen så langt det går, og at spesialpedagogen har ansvaret. Er det feil?''

En av lærernes sentrale oppgaver er å lage et differensiert opplegg som når hver elev især ut i fra dennes evner/behov/muligheter. Så langt som mulig søker den offentlige skolen å løse tilrettelegging på den måten. Elever med diagnoser, det være seg pedagogiske eller medisinske, får ofte ekstra ressurs, som ikke nødvendigvis er spesialpedagoger. De er veldig ofte ufaglærte assistenter.

For å snu det hele litt: Jeg opplever det som en utfordring med integreringstanken at mye fokus blir rettet mot de svake, og at de skal prestere optimalt. Slik tenking kan fort gå på bekostning av de flinke, som burde ha fått mer utfordringer og mer krevende innhold. Dermed kan den gruppen tape på det faglig sett, og samfunnet mister uhyre viktige ressurser. Selv om de aktuelle elevene selvsagt får andre gevinster ved integrering .

Faglig sterke elever samme rettigheter til opplæring i fhd til individuelle forutsetninger som barn med feks DS. Og det er i hvert fall få skoler som setter inn spesiallærere for å gi disse et otpimalt tilbud. Så for å provosere litt går det alltids an å foreslå at det opprettes tilbud for de faglig sterke og motiverte, slik at de slipper å få skolegangen sabotert av "bråkete Per som går i en vanlig klasse" som du viser til...

[løvinne71]

Min sønn fikk en jente med downs i klassen da han begynte på skolen. I de første par skoleårene fulgte hun for det meste klassen i "vanlig" undervisning, og deltok i de aktivitetene klassen gjorde. men hun hadde allikevel en støttelærer som fulgte henne opp litt ekstra, og antagelig tilrettelagt undervisning.

Da de kom opp i 4-5 klasse derimot, ble forskjellen fra de jevnaldrende litt for tydelig, så hun begynte i en ny klasse på et lavere klassetrinn.

Med unntak av en kort periode hvor de andre elevene opplevde henne som litt uberegnelig og sint, (kanskje fordi hun følte seg utenfor?) så har det totalt sett vært minimale problemer for de funksjonsfriske elevene å ha henne i klassen / på skolen.

Husk at det finnes mange grader av down syndrom. Noen er såpass hardt rammet at de knapt kan lære å gjøre seg forstått eller ta vare på seg selv.

Mens andre igjen kan fungere bortimot normalt i skole / jobb og dagligliv.

[Gjest høstløv]

''Men de som faller utenfor normalen er ikke en ensartet gruppe. Og ikke de innenfor heller. Hvor skal grensen gå for hvem vi tillater "innenfor"? Har bråkete Per, som aldri sitter stille, bedre av å være i en "vanlig" klasse, enn Kari med downs? Og er han til mindre forstyrrelse? Beriker han?

Såh - hvem skal ut?''

Det er ikke akkurat Big Brother vi snakker om her, da... Og jeg mener ikke at noen absolutt skal ut, eller at vi skal tillate noen spesielt og nekte andrer. Tvert i mot. Det jeg sier er at den offentlige skolen ikke alltid gir barna med slike utfordringer det beste tilbudet. Mitt overordna fokus er på hva som er til barnas beste. At de skal få oppleve en trygg og god hverdag med opplevelse av mestring og tilhørighet.

''Trodde de skulle følge undervisningen så langt det går, og at spesialpedagogen har ansvaret. Er det feil?''

En av lærernes sentrale oppgaver er å lage et differensiert opplegg som når hver elev især ut i fra dennes evner/behov/muligheter. Så langt som mulig søker den offentlige skolen å løse tilrettelegging på den måten. Elever med diagnoser, det være seg pedagogiske eller medisinske, får ofte ekstra ressurs, som ikke nødvendigvis er spesialpedagoger. De er veldig ofte ufaglærte assistenter.

For å snu det hele litt: Jeg opplever det som en utfordring med integreringstanken at mye fokus blir rettet mot de svake, og at de skal prestere optimalt. Slik tenking kan fort gå på bekostning av de flinke, som burde ha fått mer utfordringer og mer krevende innhold. Dermed kan den gruppen tape på det faglig sett, og samfunnet mister uhyre viktige ressurser. Selv om de aktuelle elevene selvsagt får andre gevinster ved integrering .

Faglig sterke elever samme rettigheter til opplæring i fhd til individuelle forutsetninger som barn med feks DS. Og det er i hvert fall få skoler som setter inn spesiallærere for å gi disse et otpimalt tilbud. Så for å provosere litt går det alltids an å foreslå at det opprettes tilbud for de faglig sterke og motiverte, slik at de slipper å få skolegangen sabotert av "bråkete Per som går i en vanlig klasse" som du viser til...

Faglig sterke elever tar til seg læringen på no time, og kan dermed være til stor berikelse for faglig svake elever ved at de hjelper dem med å forklare stoffet for dem, noe som igjen gir god effekt for de faglig sterke elevene, for da får de gjennomgått stoffet enda en gang og da sitter det bedre.

På videregående skole yrkesfaglig retning var lærene bevisst på nettopp denne strategien.

[Gjest bikku]

Vi har prøvd men læreren sier at gutten min terger han så det er defor han slår. Men gutten min sier at han har sluttet å terge han for lenge siden men at han slår ennå men det ser ikke ut som om at skolen tror på det.

Den personen som skal følge med han er aldri der når han slår sier gutten min. Så når dem sier ifra om at han har slått sier han at han ikke har gjordt det og de voksne på skolen tror på han

Ta det skriftlig opp med skolens ledelse. Hvis det ikke hjelper, så ta det til overordnet administrativt nivå før du evt melder skolen til politiet. Barna har rett på en trygg skolehverdag. Om foreldrene nekter det som er til barnets beste, så kan bekymringsmelding være en vei å gå, men det kan evt skolen ta seg av.

Alle disse reaksjonene under forutsetning av at du er sikker i din sak, da...

[Gjest eg undras]

Du sier at barn med DS har en IQ på 30-50, men gjelder det alle da?

Så på TV en gang at ei jente med DS hadde klart å fullføre videregående skole (allmennfaglig) og ble russ. En annen var veldig musikalsk.

Nei, det gjelder selvsagt ikke alle...det finnes ulike typer Downs, (http://www.bbc.co.uk/health/conditions/downssyndrome1.shtml), som du kan se i linken faller ca 2% innenfor mosaikk-kategorien hvor man ofte finner de med høyere IQ.

[candyqueen_83]

Det kan faktisk være en berikelse for klassen, for hvis denne assistenten har tid til overs, så blir det ofte slik at vedkommende også hjelper andre barn i klassen.

Nettopp ) Det husker jeg hvertfall fra min tid på skolen.

[mil1365380270]

''Men de som faller utenfor normalen er ikke en ensartet gruppe. Og ikke de innenfor heller. Hvor skal grensen gå for hvem vi tillater "innenfor"? Har bråkete Per, som aldri sitter stille, bedre av å være i en "vanlig" klasse, enn Kari med downs? Og er han til mindre forstyrrelse? Beriker han?

Såh - hvem skal ut?''

Det er ikke akkurat Big Brother vi snakker om her, da... Og jeg mener ikke at noen absolutt skal ut, eller at vi skal tillate noen spesielt og nekte andrer. Tvert i mot. Det jeg sier er at den offentlige skolen ikke alltid gir barna med slike utfordringer det beste tilbudet. Mitt overordna fokus er på hva som er til barnas beste. At de skal få oppleve en trygg og god hverdag med opplevelse av mestring og tilhørighet.

''Trodde de skulle følge undervisningen så langt det går, og at spesialpedagogen har ansvaret. Er det feil?''

En av lærernes sentrale oppgaver er å lage et differensiert opplegg som når hver elev især ut i fra dennes evner/behov/muligheter. Så langt som mulig søker den offentlige skolen å løse tilrettelegging på den måten. Elever med diagnoser, det være seg pedagogiske eller medisinske, får ofte ekstra ressurs, som ikke nødvendigvis er spesialpedagoger. De er veldig ofte ufaglærte assistenter.

For å snu det hele litt: Jeg opplever det som en utfordring med integreringstanken at mye fokus blir rettet mot de svake, og at de skal prestere optimalt. Slik tenking kan fort gå på bekostning av de flinke, som burde ha fått mer utfordringer og mer krevende innhold. Dermed kan den gruppen tape på det faglig sett, og samfunnet mister uhyre viktige ressurser. Selv om de aktuelle elevene selvsagt får andre gevinster ved integrering .

Faglig sterke elever samme rettigheter til opplæring i fhd til individuelle forutsetninger som barn med feks DS. Og det er i hvert fall få skoler som setter inn spesiallærere for å gi disse et otpimalt tilbud. Så for å provosere litt går det alltids an å foreslå at det opprettes tilbud for de faglig sterke og motiverte, slik at de slipper å få skolegangen sabotert av "bråkete Per som går i en vanlig klasse" som du viser til...

Du er redd det kan gå ut over de flinkeste elevene, men har ingen forskning å vise til som kan underbygge det? Fortsatt ikke et angrep, kun spørsmål :-)

Når jeg leser det du skriver, så sitter jeg igjen med inntrykket av at du mener skolen gjør for dårlig jobb i forhold til de faglig sterkeste. Er det ikke da naturlig å jobbe for bedre ressurser til de, i stedet for å sparke nedover?

[Gjest bikku]

Faglig sterke elever tar til seg læringen på no time, og kan dermed være til stor berikelse for faglig svake elever ved at de hjelper dem med å forklare stoffet for dem, noe som igjen gir god effekt for de faglig sterke elevene, for da får de gjennomgått stoffet enda en gang og da sitter det bedre.

På videregående skole yrkesfaglig retning var lærene bevisst på nettopp denne strategien.

''Faglig sterke elever tar til seg læringen på no time, og kan dermed være til stor berikelse for faglig svake elever ved at de hjelper dem med å forklare stoffet for dem, noe som igjen gir god effekt for de faglig sterke elevene, for da får de gjennomgått stoffet enda en gang og da sitter det bedre.''

Selvsagt lærer faglig sterke raskt. Men hvorfor skal ikke de få utfordringer på sitt nivå og få muligheten til å lære mest mulig? Hvorfor skal de stadig vekk måtte bruke sin skoletid til å hjelpe de andre til å nå sine optimale mål, mens de selv bare "får lære samme ting bedre"?

''På videregående skole yrkesfaglig retning var lærene bevisst på nettopp denne strategien.''

Hadde jeg vært mor der, så hadde jeg anmeldt skolen for ikke å gi mitt barn den opplæringen det har krav på etter norsk lov. Det er et strålende eksempel på at tilpasset undervisning ofte blir på de svakes premisser, og ikke på de sterkes. Faglig sett. Som jeg sa et annet sted: Selvsagt kan det være empatiske og pedagogiske gevinster å hente, men vi mister andre ting som samfunn på den tenkinga.

[Gjest høstløv]

''Faglig sterke elever tar til seg læringen på no time, og kan dermed være til stor berikelse for faglig svake elever ved at de hjelper dem med å forklare stoffet for dem, noe som igjen gir god effekt for de faglig sterke elevene, for da får de gjennomgått stoffet enda en gang og da sitter det bedre.''

Selvsagt lærer faglig sterke raskt. Men hvorfor skal ikke de få utfordringer på sitt nivå og få muligheten til å lære mest mulig? Hvorfor skal de stadig vekk måtte bruke sin skoletid til å hjelpe de andre til å nå sine optimale mål, mens de selv bare "får lære samme ting bedre"?

''På videregående skole yrkesfaglig retning var lærene bevisst på nettopp denne strategien.''

Hadde jeg vært mor der, så hadde jeg anmeldt skolen for ikke å gi mitt barn den opplæringen det har krav på etter norsk lov. Det er et strålende eksempel på at tilpasset undervisning ofte blir på de svakes premisser, og ikke på de sterkes. Faglig sett. Som jeg sa et annet sted: Selvsagt kan det være empatiske og pedagogiske gevinster å hente, men vi mister andre ting som samfunn på den tenkinga.

Skolene har en læreplan som heter Kunnskapsløftet, elevene lærer akkurat det som er forutsatt for deres alderstrinn. Lærene har ikke noe ansvar for å gi faglig sterke elever utfordringer utover det dette læreplanverket tilsier.

Faglig sterke elever med stor interesse for faget, finner ofte selv ytterliger informasjon innen for sitt fagfelt på Internett.

[Gjest bikku]

Du er redd det kan gå ut over de flinkeste elevene, men har ingen forskning å vise til som kan underbygge det? Fortsatt ikke et angrep, kun spørsmål :-)

Når jeg leser det du skriver, så sitter jeg igjen med inntrykket av at du mener skolen gjør for dårlig jobb i forhold til de faglig sterkeste. Er det ikke da naturlig å jobbe for bedre ressurser til de, i stedet for å sparke nedover?

''Du er redd det kan gå ut over de flinkeste elevene, men har ingen forskning å vise til som kan underbygge det? Fortsatt ikke et angrep, kun spørsmål :-)''

Ikke forskning, bare erfaring. Jeg er forøvrig av den oppfatning at det er lov til å mene noe uten å måtte vise til forskning

''Når jeg leser det du skriver, så sitter jeg igjen med inntrykket av at du mener skolen gjør for dårlig jobb i forhold til de faglig sterkeste. Er det ikke da naturlig å jobbe for bedre ressurser til de, i stedet for å sparke nedover?''

Ja, jeg mener at skolen gjør en dårlig jobb med de flinke. Men det er bare et apropos i denne sammenhengen, og det er uansett det enkeltes barns foreldres ansvar å besørge barnets opplæring. Jeg vil imidlertid ha meg frabedt å bli beskyldt for å sparke nedover!!!! Alle mine argumenter i fhd til DS-barn i skolen har gått på om det er det beste for DERES del. For det enkelte barn med DS's del! Jeg uttaler meg igjen på bakgrunn av erfaring og ikke forskning. Sleng gjerne opp noen forskningsresultater selv, når du leser meg dithen at jeg sparker nedover!

[Gjest eg undras]

Altså, barn med Downs har en IQ fra 30 til 50, er det ikke åpenbart at vanlig skole ikke vil være det ideelle for dem?

http://www.cdadc.com/ds/cognitiv.htm de fleste med downs skårer altså fra 30-60 på IQ-tester. Jeg nevnte fra 30-50 da det er det jeg har oppfattet som normalen hos individer med Downs.

Det finnes ulike IQ-tester og dermed også ulike skårer, men jeg tror den vanligste inndelingen setter mild retardasjon fra 50-69, og moderat mental retardasjon fra 35-49. De fleste med Downs er som sagt fordelt på disse to kategoriene. De moderat tilbakestående kan lære akademiske evner opp til 2.klasse, mens de med mild retardasjon opp til 6.klasse.

[Gjest bikku]

Skolene har en læreplan som heter Kunnskapsløftet, elevene lærer akkurat det som er forutsatt for deres alderstrinn. Lærene har ikke noe ansvar for å gi faglig sterke elever utfordringer utover det dette læreplanverket tilsier.

Faglig sterke elever med stor interesse for faget, finner ofte selv ytterliger informasjon innen for sitt fagfelt på Internett.

''Skolene har en læreplan som heter Kunnskapsløftet, elevene lærer akkurat det som er forutsatt for deres alderstrinn. Lærene har ikke noe ansvar for å gi faglig sterke elever utfordringer utover det dette læreplanverket tilsier.''

Tvert i mot. Kunnskapsløftet åpner for at barna skal ha opplæring etter individuelle forutsetninger. Dvs at de som er faglig sterke i et fag gjerne kan holde på med mål som er satt for langt høyere klassetrinn.

''Faglig sterke elever med stor interesse for faget, finner ofte selv ytterliger informasjon innen for sitt fagfelt på Internett.''

Og hvorfor skal de overlates til seg selv og fritida? "Kunnskapsløftets" grunntanke består nettopp i å løfte kunnskapsnivået. Noen skal altså bli løftet omså hvor mye, mens andre skal stå for løftinga på egenhånd?

[Gjest eg undras]

Fra wikipedia:

''Mennesker med Down syndrom har vanligvis nedsatt intelligens som rangerer mellom mild (IQ 50–70) og moderat (IQ 35–50). Det har vist seg at den sjeldne "mosaikk"-typen scorer 10-30 poeng høyere.''

Det varierer altså ganske mye.

http://www.cdadc.com/ds/cognitiv.htm de fleste med downs skårer altså fra 30-60 på IQ-tester. Jeg nevnte fra 30-50 da det er det jeg har oppfattet som normalen hos individer med Downs.

Det finnes ulike IQ-tester og dermed også ulike skårer, men jeg tror den vanligste inndelingen setter mild retardasjon fra 50-69, og moderat mental retardasjon fra 35-49. De fleste med Downs er som sagt fordelt på disse to kategoriene. De moderat tilbakestående kan lære akademiske evner opp til 2.klasse, mens de med mild retardasjon opp til 6.klasse.

[Glimtipper]

http://www.cdadc.com/ds/cognitiv.htm de fleste med downs skårer altså fra 30-60 på IQ-tester. Jeg nevnte fra 30-50 da det er det jeg har oppfattet som normalen hos individer med Downs.

Det finnes ulike IQ-tester og dermed også ulike skårer, men jeg tror den vanligste inndelingen setter mild retardasjon fra 50-69, og moderat mental retardasjon fra 35-49. De fleste med Downs er som sagt fordelt på disse to kategoriene. De moderat tilbakestående kan lære akademiske evner opp til 2.klasse, mens de med mild retardasjon opp til 6.klasse.

Takk for ytterligere informasjon

[mil1365380270]

''Du er redd det kan gå ut over de flinkeste elevene, men har ingen forskning å vise til som kan underbygge det? Fortsatt ikke et angrep, kun spørsmål :-)''

Ikke forskning, bare erfaring. Jeg er forøvrig av den oppfatning at det er lov til å mene noe uten å måtte vise til forskning

''Når jeg leser det du skriver, så sitter jeg igjen med inntrykket av at du mener skolen gjør for dårlig jobb i forhold til de faglig sterkeste. Er det ikke da naturlig å jobbe for bedre ressurser til de, i stedet for å sparke nedover?''

Ja, jeg mener at skolen gjør en dårlig jobb med de flinke. Men det er bare et apropos i denne sammenhengen, og det er uansett det enkeltes barns foreldres ansvar å besørge barnets opplæring. Jeg vil imidlertid ha meg frabedt å bli beskyldt for å sparke nedover!!!! Alle mine argumenter i fhd til DS-barn i skolen har gått på om det er det beste for DERES del. For det enkelte barn med DS's del! Jeg uttaler meg igjen på bakgrunn av erfaring og ikke forskning. Sleng gjerne opp noen forskningsresultater selv, når du leser meg dithen at jeg sparker nedover!

Her er ett eksempel:

http://web2.multihost.no/marihona.com/cmsmadesimple/index.php?page=elever-med-down-syndrom-i-ungdomsskolen-2

[Gjest bikku]

Her er ett eksempel:

http://web2.multihost.no/marihona.com/cmsmadesimple/index.php?page=elever-med-down-syndrom-i-ungdomsskolen-2

Huff, jeg føler virkelig at jeg argumenterer i ring her. Det er flott at man i Engelsk, nivådelt skole med små undervisningsgrupper har funnet gode integreringløsninger. Og det er flott for alle de DS- og andre barn som får gode, tilpassa tilbud innen den offentlige skolen. Men jeg er ikke sikker på at det alltid er den beste løsningen for barnet. Men vær så snill å ikke si at jeg sparker dem som ligger nede, da.

[Gjest høstløv]

''Skolene har en læreplan som heter Kunnskapsløftet, elevene lærer akkurat det som er forutsatt for deres alderstrinn. Lærene har ikke noe ansvar for å gi faglig sterke elever utfordringer utover det dette læreplanverket tilsier.''

Tvert i mot. Kunnskapsløftet åpner for at barna skal ha opplæring etter individuelle forutsetninger. Dvs at de som er faglig sterke i et fag gjerne kan holde på med mål som er satt for langt høyere klassetrinn.

''Faglig sterke elever med stor interesse for faget, finner ofte selv ytterliger informasjon innen for sitt fagfelt på Internett.''

Og hvorfor skal de overlates til seg selv og fritida? "Kunnskapsløftets" grunntanke består nettopp i å løfte kunnskapsnivået. Noen skal altså bli løftet omså hvor mye, mens andre skal stå for løftinga på egenhånd?

Sitat: "Og hvorfor skal de overlates til seg selv og fritida?"

Elevene blir utstyrt med data og tilgang til Internett i skoletiden, de trenger ikke å bruke fritiden.