flytte inn i samme blokk foreldre?

[Snikkersen]

hei

Det er ledig en leilighet i 1 etg i samme blokk som mine foreldre. De bor i 3.etg. Bør jeg styre unna? Vi har et veldig godt forhold, de stiller mye opp for meg nå som jeg har blitt separert. de pleier ikke å blande seg inn hele tiden, og lever et aktivt liv selv. Men blir det for tett?

Leiligheten er superfin, med veldig fin beliggenhet, er ny og meget velholdt. Litt dyr, da.

Har spurt dem om de ville synes det ble for tett, men selvsagt sier de at det bare hadde vært koselig. men jeg vet jo ikke hvor "ærlige" de er.....sikkert vanskelig å si noe annet til sin egen datter.....

Dessuten må ungene bytte skole og miljø dersom vi flytter, så jeg er veldig usikker her.

[laban]

For meg hadde det blitt for tett. Foreldrene mine hadde sikkert syntes det var helt topp.

De er ikke vanskelige (nå er de blitt veldig gamle, men jeg svarer ut fra en situasjon med både yngre barn og yngre besteforeldre). Men JEG hadde fått hetta av at det hadde vært naturlig å informere dem om veldig mange detaljer hele tiden, og at de teoretisk sett kunne sett oss hver gang vi dro noe sted og kom hjem igjen.

[Lillemus]

Jeg har en nær slektning i samme blokk og det fungerer helt fint, men jeg tror ikke jeg ville hatt foreldre i samme oppgang. Tror det hadde blitt for tett og jeg hadde nok følt det som Laban, at de kunne overvåket når jeg kom og gikk og hvem jeg hadde på besøk og sånt. Litt avstand til foreldre er helt greit synes jeg. )

[Glimtipper]

For meg hadde det vært flott Begge foreldrene mine (med nye partnere) er svært respektfulle i forhold til privatliv og rom til å puste. Ingen av de hadde kommet innom flere ganger om dagen eller vært nysgjerrige på hva vi drev med til vanlig. Det hadde vært fantastisk om jeg bare kunne stikke innom en av de.

For øyeblikket har vi "svigermor" i gåavstand. Det går greit. Hun stikker innom noen ganger i uka og kommer på middag hver søndag. Jeg skulle selvfølgelig ønske det var min mor som bodde så nær oss i stedet.

Jeg hadde spurt de rett ut og bedt innstendig om et ærlig svar.

[....AV]

Jeg ville gjort det. Vi bor i generasjonsbolig med svigerfar og det går fint, det er praktisk i forhold til barnevakt og hyggelig for han og ungene å kunne se hverandre såpass ofte. Hvis vi foreldre er "dumme", stikker ungene en tur til farfar:-)

Hvis det ikke fungerer, kan du jo flytte igjen senere.

[løvinne71]

For meg ville det fungert helt fint!

Mine foreldre er heller ikke typene til å blande seg i alt jeg gjør, eller forvente at jeg skal informere dem, så jeg ville ikke følt dette som noen hindring.

For barna dine sin del, er det sikkert også fint å ha besteforeldre så nære! Og hvis du flytter pga separasjon og blir alenemor, så kan det være en stor fordel å ha litt hjelp og avlastning lett tilgjengelig.

Dere har tross alt hver deres leilighet i hver deres etasje, og blir sånn sett ikke "gående oppå hverandre" i tide og utide.

Jeg ville ikke ha nølt med en slik løsning hvis du har et godt forhold til dine foreldre.

[Speak]

Jeg ville nok valgt å flytte litt lengre unna. Jeg har et prinsipp om at man bør bo så langt unna at man må sette seg i bilen for å komme på besøk.

Men jeg tror det kan fungere dersom du tåler at de blander seg litt inn. De kommer jo til å se når du er hjemme/ikke hjemme + hvem som kommer på besøk.

Du må nok også være nøye med å sette grenser for dem.

Men det må jo være flott for ungene + at det er enkelt å spørre om barnevakt. Det er jo en fordel.

[morsan]

Jeg ville nok valgt å flytte litt lengre unna. Jeg har et prinsipp om at man bør bo så langt unna at man må sette seg i bilen for å komme på besøk.

Men jeg tror det kan fungere dersom du tåler at de blander seg litt inn. De kommer jo til å se når du er hjemme/ikke hjemme + hvem som kommer på besøk.

Du må nok også være nøye med å sette grenser for dem.

Men det må jo være flott for ungene + at det er enkelt å spørre om barnevakt. Det er jo en fordel.

''Jeg har et prinsipp om at man bør bo så langt unna at man må sette seg i bilen for å komme på besøk.''

;-) Jeg synes gangavstand går fint, men såpass at man må ha på seg jakke på en vinterdag;-)

[Gjest høstløv]

Jeg hadde aldri greidd å bo i samme oppgang som foreldrene mine.

De hadde det med å kritisere vår måte å oppdra barna på, og fortalte hva vi gjorde galt og irettesatte oss mens barna hørte på. Enda de bare så oss noen få dager hvert år.

På det tidspunktet ble det faktisk for ofte å se dem en gang i år. Så jeg kuttet ned på besøkene og kontakten i en periode, men de tok seg sammen, og sluttet å komme med så mye kritikk, og nå barna er også blitt voksne.

Nå føler jeg at de respekterer oss som voksne selvstendige mennesker, men vi er også blitt langt over over 50 år, så det skulle bare mangle.

Moren min har sagt at de har arbeidet med å forbedre seg, og spurte en gang om vi ikke kunne merke det. Men jeg hadde fått alt for mange nesestyvere til at jeg turde stole på at de virkelig hadde endret seg.

Nå er de blitt gamle og vi har snakket ut om tingene, og vi har ikke noe uoppgjort, heldigvis, og det er jeg glad for, for jeg vet ikke hvor lenge de lever enda.

Men bodd i umiddelbar nærhet av de hadde jeg aldri greidd, da forholdene var på det verste, var jeg glad for at vi bodde i hvert vårt land.

[Gjest enten eller]

Jeg kunne godt ha min mor i huset,men ikke svigermor. Mormor tar ungene som de er , enten de gjør det bra eller dårlig på skolen eller fritid, svigermor/farmor skal alltid sette høye krav, og "belære " både barn og foreldre i barneopdragelse. Min mann sier det samme. Han kunne godt bo med min mor men ikke sin egen...Til det krever ho for mye oppmerksomhet på hva ho har lært barna -og oss

[Speak]

''Jeg har et prinsipp om at man bør bo så langt unna at man må sette seg i bilen for å komme på besøk.''

;-) Jeg synes gangavstand går fint, men såpass at man må ha på seg jakke på en vinterdag;-)

Ja, det holder kanskje:-)

Nå er det 20 minutters kjøretur både til mine forelder og bittelitt mer til svigers. Helt greit det også:-)

[mil1365380270]

Hvis du er sikker på at de fortsetter som nå, så kan det vel bli bra for alle. Dog ser jeg risikoen for at de blir sugd inn i deres liv og begynner å legge seg opp i ting, når det har gått en stund. Men det er du som kjenner dine foreldre best :-)

[Gjest frarådes]

Ikke gjør det! Har bodd med foreldre som naboer i mange år. Men det går ikke ann å unngå å legge seg bort i hverandre , spesielt når det er barn tilstede. Det er forskjellige meninger blant forskjellige generasjoner som dukker opp fra intet.