cathlin Skrevet 18. mai 2009 Skrevet 18. mai 2009 javel?men hvor går grensa? Det kan ikke jeg svare på, og jeg interesserer meg heller ikke særlig for det for å være ærlig. Jeg lurte bare på hvem disse omtalte klagerne var, og at ting som var nevnt i eksemplene ikke dreide seg om traumer og lignende, også sa jeg til deg at det ikke hørtes ut som det. 0 Siter
Gjest svarteste natta Skrevet 18. mai 2009 Skrevet 18. mai 2009 Det kan ikke jeg svare på, og jeg interesserer meg heller ikke særlig for det for å være ærlig. Jeg lurte bare på hvem disse omtalte klagerne var, og at ting som var nevnt i eksemplene ikke dreide seg om traumer og lignende, også sa jeg til deg at det ikke hørtes ut som det. nei nei,unnskyld meg for at jeg avbryter da!! 0 Siter
Gjest mhmja Skrevet 18. mai 2009 Skrevet 18. mai 2009 Interessant tema. Hvor mye vet en egentlig om forskjellen på forskjellige mennsker. En vet mye om vekt og høyde og slike ting, men hva med nervesystemets oppbygning? "Klagde" f.eks. menneskene mye fordi de hadde det ekstra vanskelig eller fordi de var engstelige for ting eller fordi nervesystemet deres er bygget opp på en slik måte at påkjenninger som for andre virker overkommelige blir større for dem? Nervesystemets oppbygging er likt hos de fleste mennesker... 0 Siter
Gjest Liker jobben min Skrevet 18. mai 2009 Skrevet 18. mai 2009 Jeg er ikke overrasket, men det er vel ikke populært å si her inne hvor det er en del uføretrygdede. 0 Siter
Gjest Sola skinner i dag Skrevet 19. mai 2009 Skrevet 19. mai 2009 Jeg kan utdype "klagere". Jeg kan ta et eksempel med barn/ungdom og et med voksne. Barn/ungdom: Jeg har en lang karriere som korpsmusiker både barn og voksen og som dirigent og korpsleder. En legger merke til at det er de samme barna som klager hele tiden og om det meste: Numrene er for kjedelige, steder vi skal dra til er for dårlige/kjedelige/store/små, maten som serveres er ikke bra nok, det er for varmt/kaldt på bussen, setene er ubehagelige, uniformen er for stor/liten/varm/kald etc etc. Nåtid med voksne på jobben: Det er hele tiden de samme få som opplever at: Kaffen er for sterk/svak/kald/varm, været i helga har alltid vært dårlig, de på lønningskontoret gjør alltid feil, sjefen er dum/unnvikende/streng, de tillitsvalgte er udugelige/selvopptatte, pasientene er vanskelg, det samme er de pårørende, dessuten er luften for dårlig, det er for varmt inne, det trekker fra ventilasjonsanlegget, gulvbelegget er vondt å gå på, kantineprisene er for høye etc etc "Jeg har en lang karriere som korpsmusiker både barn og voksen og som dirigent og korpsleder." Så du gikk i tog på søndag du, da? ;-) 0 Siter
Gjest Kaffekjerringa Skrevet 19. mai 2009 Skrevet 19. mai 2009 Jeg kan utdype "klagere". Jeg kan ta et eksempel med barn/ungdom og et med voksne. Barn/ungdom: Jeg har en lang karriere som korpsmusiker både barn og voksen og som dirigent og korpsleder. En legger merke til at det er de samme barna som klager hele tiden og om det meste: Numrene er for kjedelige, steder vi skal dra til er for dårlige/kjedelige/store/små, maten som serveres er ikke bra nok, det er for varmt/kaldt på bussen, setene er ubehagelige, uniformen er for stor/liten/varm/kald etc etc. Nåtid med voksne på jobben: Det er hele tiden de samme få som opplever at: Kaffen er for sterk/svak/kald/varm, været i helga har alltid vært dårlig, de på lønningskontoret gjør alltid feil, sjefen er dum/unnvikende/streng, de tillitsvalgte er udugelige/selvopptatte, pasientene er vanskelg, det samme er de pårørende, dessuten er luften for dårlig, det er for varmt inne, det trekker fra ventilasjonsanlegget, gulvbelegget er vondt å gå på, kantineprisene er for høye etc etc For din skyld, håper jeg ingen av kolegaene dine leser dette. I så fall tør de vel ikke komme med en eneste liten klage mer i ditt nærvær:-) 0 Siter
Gjest athos Skrevet 20. mai 2009 Skrevet 20. mai 2009 Jeg vil tro at sårbarheten hos disse "klagerne" er høyere enn hos de som ikke klager så mye. En pessimist eller "klager" om man vil, har vel en evne til å tolke ting i rundt seg og ting som skjer med seg i aller værste mening.Han/hun evner ikke å se det positive i livet. Som en årsak av dette så kan det vel være nærliggende å tro at en person som klager mye, dvs tolker alt i værste mening, har større sjangs for å bli ufør.Han/hun tolker alt det som blir gjodt imot seg som negativt. Jeg synes nå det er litt synd også jeg da. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.