Nytt og mer klart spørsmål til psyk.

[Colette]

Det er nok ikke alltid slik det er, colette. :-)

Å si at man ser et mønster - som forekommer veldig ofte - betyr ikke at det alltid er slik. Både alltid og aldri forekommer i grunnen veldig sjelden:-)

[Glimtipper]

Det har nok skjedd før, men denne gangen drev jeg og skrev innl. da han logget på. Grunnen til at jeg spurte på nytt, er at jeg så han ikke ville svare. Derfor valgte jeg å si hvorfor jeg spurte.

Ja, jeg forstår at du skriver nytt innlegg når du tror han ikke vil svare.

Legger du merke til at en majoritet av brukerne respekterer at han ikke svarer på et spørsmål og lar det bli med det ene innlegget?

Hvorfor tror du dette er så vanskelig for deg?

[Gjest J31!]

Ja, jeg forstår at du skriver nytt innlegg når du tror han ikke vil svare.

Legger du merke til at en majoritet av brukerne respekterer at han ikke svarer på et spørsmål og lar det bli med det ene innlegget?

Hvorfor tror du dette er så vanskelig for deg?

Jeg legger merke til det, og jeg repsekterer også det. Derfor ønsker jeg ikke noe svar fra han nå, for det ville bare fått meg til å føle at jeg krever svar osv, noe også andre sier jeg gjør.

Jeg valgte å spørre om en ting jeg var usikker på. Et oppfølgningsspørsmål. Jeg tolker det slik at han ville blitt lei av meg og gitt meg opp som pasient. At han faktisk har gjort det. Han har fulgt meg over så lang tid, at jeg tar dette med i vurderingen om gi opp terapi. Han svarer ikke hverken ja eller nei på det, og den som tier samtykker - er det ikke slik?

[Gjest J31!]

Å si at man ser et mønster - som forekommer veldig ofte - betyr ikke at det alltid er slik. Både alltid og aldri forekommer i grunnen veldig sjelden:-)

Ok, jeg skjønner. Takk for oppklaringen.

[Gjest spiderella]

''Det aller viktigste du kunne gjort, ville vært å gå i individualterapi. Bare så synd du ga terapeuten opp etter så kort tid.''

Jeg har ikke gitt han opp, går fortsatt hos han jeg.

''Selvbildet ditt virker så variabelt, selv i ett og samme innlegg. Du er stolt over det du har fått til i en setning. Og senere sier du at du opplever å ikke få ting til mer i økende grad. ''

Det er fokusert så mye på alt jeg ikke har fått til, at jeg bare ville ha det med for å presisere at jeg ikke har gjort BARE feil, men at jeg faktisk har fått til mye og fulgt mange råd jeg har fått osv.

''Hva utålmodig angår, så spørs det hva du legger i ordet. Hvis utålmodig er lik for liten utholdenhet til å stå i en situasjon over noe tid, så ja, syns jeg du er det. Manglende utholdenhet gir seg bl.a. til uttrykk som manglende vilje/evne/lyst til å vente''

Skjønner..

''Slik som i terapien så rettferdiggjør du å kutte selv om du før sa mannen virket klok. Du vil ikke ta opp fortiden, men når du sitter fast i den slik han sa, hvordan skal du da komme utenom? ''

Han kjenner jo til hele min fortid, og vi har også snakket om den.. Hvis det er viktig å snakke om den så gjør jeg selvsagt det. Jeg skjønner bare ikke vitsen. Kansje du vil forklare meg?

''Andre eks. er når du nærmest står utålmodig trippende og venter på svar- etter veldig kort tid ville du ha ønsket å få svaret ditt. ''

Vet ikke om jeg er enig med deg. Det er ok å vente på svar. Men jeg ser jo at jeg ikke får noe svar når han "går forbi". Dessuten vet jeg at jeg ikke kan forlange noe svar osv.

''Skjønner ikke helt klarheten i at du opplever at du mislykkes mer og mer, mens du på den annen siden sier "jeg likevel har det mye bedre også". ''

Mislykkes: fordi jeg ikke kommer meg videre.

Har det mye bedre: fordi hverdagen og formen min er i ferd med å bli "normal" igjen.. Jeg er ikke lenger inne i ei slik "boble" jeg føler jeg har vært i, men fungerer mao i hverdagen slik jeg gjorde før jeg ble syk; fokuset blir annerledes.

''Opplever dette som svært selvmotsigende, ikke som et sunnhetstegn som ville vært bra om en vurderer å legge inn årene for godt. Det at du bare vil "glemme alt" og parkere problemene, oppfatter jeg igjen med dette med manglende utholdenhet. Du må klare å romme en/flere følelser i mer enn en kort stund. ''

ok.

''"Det er veldig frustrerende å ikke være allting bevisst. Man får bare bekreftet det man fra før er overbevist om og som andre har sagt; at en er dum. "

Ja så visst er det det. Poeng nr. 1 i terapi er å bli bevisst (få selvinnsikt/forstå), poeng nr. 2 ta nødvendige grep ut i praksis. Om målet er å få det bedre med seg selv og andre, så kommer en jo ikke utenom det å bli bevisstgjort. Slett ikke alt som er like hyggelig, sånn er det for alle. Terapeuten gjør en ikke obs på noe ved en selv, for at han/hun vil deg vondt, tyrannisere deg og skade ditt selvbilde. Intensjonen til vedkommende er utelukkende å hjelpe deg. ''

Det skjønner jeg. DEssuten har jeg virkelig fått mye hjelp her på dette forumet, både av fagpersonen selv og andre brukere. Det er verdifullt for meg. Masse innsikt har jeg også fått. Men jeg ble lei meg rett og slett, fordi jeg har irritert en fagperson som sier irritasjon ikke er forenlig med et yrke som psykiatri, og da blir jeg lite villig til å fortsette å stole på noen. For jeg kan virkelig ikke hjelpe for at jeg ikke er allting bevisst. Det får meg også til å føle meg dum, fordi dette tydeligvis er innlysende for andre, bare ikke meg - den det gjelder. Og om proff psykiater som har så mye erfaring ikke skjønner det, så blir jeg ihvertfall i tvil om jeg tør stole på noen mer, inkl profesjonelle. Jeg føler da at jeg ikke blir trodd på, også i andre sammenhenger. Det er jo dessuten sådd tvil om min troverdighet fra andre brukere.

''"Jeg kan godt forstå at andre ville gitt meg opp. Men om en psyiatrisk lege også blir oppgitt som følge av ubevisste ting/adferd, tenker jeg desverre mitt."

Psykiatere og psykologer er ikke følelsesløse. At det blir vekket reaksjoner i dem, kan noen ganger også fungere som en slags rettesnor. Det blir som om man som menneske kun vil godkjenne/gi terapeuten lov til å føle seg smigret ved ros eller heie lykkelig på deg fra sidelinja. Det vil ikke si at om en psyk (eller andre) får følelser, så gir de deg på båten for det. ''

Nei, jeg forstår det.

''Vil du si noe om "da tenker jeg dessverre mitt?"''

Det har jeg sagt noe om ovenfor.

''Dette ble et strengt innlegg og ikke vondt ment osv. osv.''

En ting; ikke si sånt.. det får meg til å føle meg så liten.. vet jeg har sagt "ikke skyt meg" osv. Men prøver å komme meg videre :-)

Synes det virker som du overdimensjonerer dette at du kan ha vekket bittelitt irritasjon hos NHD. Som om det sier noe om deg som menneske og om han har gitt deg opp etc.

Kan du ikke se hva han skrev. Se setningen isolert uten å gjøre det så stort. Det dreier seg jo om en veldig konkret adferd. Det at du strever så utrolig med dette enda er jo noe å jobbe med i terapien. Samt at du lurer på om du bare gi opp etc. Og dette med hvorvidt terapien hjelper og hva det går ut på.

[Glimtipper]

Jeg legger merke til det, og jeg repsekterer også det. Derfor ønsker jeg ikke noe svar fra han nå, for det ville bare fått meg til å føle at jeg krever svar osv, noe også andre sier jeg gjør.

Jeg valgte å spørre om en ting jeg var usikker på. Et oppfølgningsspørsmål. Jeg tolker det slik at han ville blitt lei av meg og gitt meg opp som pasient. At han faktisk har gjort det. Han har fulgt meg over så lang tid, at jeg tar dette med i vurderingen om gi opp terapi. Han svarer ikke hverken ja eller nei på det, og den som tier samtykker - er det ikke slik?

''Han svarer ikke hverken ja eller nei på det, og den som tier samtykker - er det ikke slik?''

Nei, det er ikke slik. Om noen spør meg et spørsmål kun for å få bekreftelser de har fått ti ganger før, så kan jeg gjerne ignorere det, fordi jeg føler jeg har sagt mitt.

[Gjest J31!]

''Han svarer ikke hverken ja eller nei på det, og den som tier samtykker - er det ikke slik?''

Nei, det er ikke slik. Om noen spør meg et spørsmål kun for å få bekreftelser de har fått ti ganger før, så kan jeg gjerne ignorere det, fordi jeg føler jeg har sagt mitt.

Ok, skjønner.

Men i denne sammenheng da; har jeg fått bekreftelser "ti ganger før"?

[Glimtipper]

Ok, skjønner.

Men i denne sammenheng da; har jeg fått bekreftelser "ti ganger før"?

Det har jeg ikke så mange formeninger om. Men jeg mistenker det, ja.

[mariaflyfly]

Jeg legger merke til det, og jeg repsekterer også det. Derfor ønsker jeg ikke noe svar fra han nå, for det ville bare fått meg til å føle at jeg krever svar osv, noe også andre sier jeg gjør.

Jeg valgte å spørre om en ting jeg var usikker på. Et oppfølgningsspørsmål. Jeg tolker det slik at han ville blitt lei av meg og gitt meg opp som pasient. At han faktisk har gjort det. Han har fulgt meg over så lang tid, at jeg tar dette med i vurderingen om gi opp terapi. Han svarer ikke hverken ja eller nei på det, og den som tier samtykker - er det ikke slik?

''Jeg valgte å spørre om en ting jeg var usikker på. Et oppfølgningsspørsmål. Jeg tolker det slik at han ville blitt lei av meg og gitt meg opp som pasient. At han faktisk har gjort det. Han har fulgt meg over så lang tid, at jeg tar dette med i vurderingen om gi opp terapi. Han svarer ikke hverken ja eller nei på det, og den som tier samtykker - er det ikke slik?''

Men NHD er ijo kke din behandler!

[Gjest J31!]

Det har jeg ikke så mange formeninger om. Men jeg mistenker det, ja.

Ok.

Der kan du igjen se hvorfor jeg føler meg så dum også: Hvorfor skjønner ikke jeg div sammenhenger som tydeligvis er åpenbare for andre?

[Gjest J31!]

''Jeg valgte å spørre om en ting jeg var usikker på. Et oppfølgningsspørsmål. Jeg tolker det slik at han ville blitt lei av meg og gitt meg opp som pasient. At han faktisk har gjort det. Han har fulgt meg over så lang tid, at jeg tar dette med i vurderingen om gi opp terapi. Han svarer ikke hverken ja eller nei på det, og den som tier samtykker - er det ikke slik?''

Men NHD er ijo kke din behandler!

Neida. Derfor krever jeg ikke noe svar heller, og jeg (som andre) må derfor bare tolke hans (og andres) svar slik vi gjør.

[Gjest spiderella]

Jeg legger merke til det, og jeg repsekterer også det. Derfor ønsker jeg ikke noe svar fra han nå, for det ville bare fått meg til å føle at jeg krever svar osv, noe også andre sier jeg gjør.

Jeg valgte å spørre om en ting jeg var usikker på. Et oppfølgningsspørsmål. Jeg tolker det slik at han ville blitt lei av meg og gitt meg opp som pasient. At han faktisk har gjort det. Han har fulgt meg over så lang tid, at jeg tar dette med i vurderingen om gi opp terapi. Han svarer ikke hverken ja eller nei på det, og den som tier samtykker - er det ikke slik?

Hva hvis du prøver å se helt objektivt på det. La oss si at dette dreide seg om en annen person enn deg. Jeg tenker at din tolkning av situasjonen ikke er riktig. Og det er jo noe en kan få hjelp i terapi med. En kan ikke alltid stole på sine egne tanker og følelser. Og klart det er forvirrende når en ikke vet hva en skal tro og en er der midt i usikkerheten som er et veldig vondt sted å være på. Men det blir bedre etterhvert.

Det kan virke som det ikke gjør deg så godt å være så aktiv her på forumet. Det er veldig tøft å gå i terapi og det setter igang mye og en blir forvirret. Men å ta det ut her på dol gjør deg kanskje ikke så godt i lengden eller kortsiktig. Holde på ting mellom timene. Bruke behandleren din er mitt råd.

[Gjest J31!]

Hva hvis du prøver å se helt objektivt på det. La oss si at dette dreide seg om en annen person enn deg. Jeg tenker at din tolkning av situasjonen ikke er riktig. Og det er jo noe en kan få hjelp i terapi med. En kan ikke alltid stole på sine egne tanker og følelser. Og klart det er forvirrende når en ikke vet hva en skal tro og en er der midt i usikkerheten som er et veldig vondt sted å være på. Men det blir bedre etterhvert.

Det kan virke som det ikke gjør deg så godt å være så aktiv her på forumet. Det er veldig tøft å gå i terapi og det setter igang mye og en blir forvirret. Men å ta det ut her på dol gjør deg kanskje ikke så godt i lengden eller kortsiktig. Holde på ting mellom timene. Bruke behandleren din er mitt råd.

Jeg er desverre lite motivert for å gå i terapi. Jeg opplever hele opplegget som forvirrende, hvor der ikke finnes noe konkret å forholde seg til. Hva jeg skal fokusere på vet jeg ikke. Hva jeg skal konsentrere meg om mellom timene vet jeg heller ikke. Det er også vanskelig å forberede seg, for hva skal jeg ta opp og prioritere når det gjelder alt mulig rart. Han bare spør hvordan jeg har hatt det mellom timene, og så snakker vi utfra det. dvs, han snakker, og jeg lytter. Dessuten har han nå sagt at jeg ikke skal fortsette hos han likevel. Og når jeg vet det, så blir jeg litt oppgitt og tenker at hva er vitsen.

Jeg er nok veldig bitter, desverre. Fordi jeg har måttet vente så lenge som jeg har. Det irriterer meg litt, at jeg skal få hjelpen nå som jeg trenger den minst for å si det sånn. En bror av meg, som er søkt dit pga depresjon (men som jeg med sikkerhet vet gjør det av helt andre grunner enn å bli behandlet for en depresjon!) kom inn i løpet av en mnd. Det gjør ikke min irritasjon mindre. Så det preger meg desverre. Jeg har mistet en god porsjon tålmodighet og motivasjon. Og når forventningene mine om profesjonalitet heller ikke ble innfridd, mistet jeg enda mer av dette. Jeg gidder rett og slett ikke kaste bort mer tid på det tullet der!

Gruppeterapi har jeg tro på, men jeg synes det er ekkelt og flaut å ta opp ting fra nettet og ikke kan referere til RL.

Jo. Jeg tar dette personlig. Desverre.

[Colette]

Ok.

Der kan du igjen se hvorfor jeg føler meg så dum også: Hvorfor skjønner ikke jeg div sammenhenger som tydeligvis er åpenbare for andre?

Men du må da vite at en psykiater på et internettforum ikke er din behandler?

[Gjest J31!]

Men du må da vite at en psykiater på et internettforum ikke er din behandler?

http://doktoronline.no/forum3/bin/show.wa2?MessageId=4151821

[Gjest J31!]

Synes det virker som du overdimensjonerer dette at du kan ha vekket bittelitt irritasjon hos NHD. Som om det sier noe om deg som menneske og om han har gitt deg opp etc.

Kan du ikke se hva han skrev. Se setningen isolert uten å gjøre det så stort. Det dreier seg jo om en veldig konkret adferd. Det at du strever så utrolig med dette enda er jo noe å jobbe med i terapien. Samt at du lurer på om du bare gi opp etc. Og dette med hvorvidt terapien hjelper og hva det går ut på.

Jeg tror desverre ikke det gjelder bare ett konkret eks/tilfelle/adferd. Jeg vil ikke gå nærmere inn på det her.

Det vonde er at når jeg har vekket irritasjon og oppgitthet hos en profesjonell som nhd, så blir jeg skeptisk til å stole på andre igjen, og jeg øyner også lite håp for videre fremgang fordi ingen kan hjelpe meg lenger. Jeg tror nemlig ikke at noen kan det.

Ellers råder jeg både deg og andre til å følge Reddix's råd om å ikke svare meg. For du har rett: Dette gjør bare mer og mer vondt - men jeg prøver å takle det ved å ta i bruk de råd jeg har fått rundt dette.

[Gjest J31!]

Jeg syns du rett og slett må stole på deg selv og dine egne vurderinger. Ta ting mer på sparket, og tåle det hvis du trår litt skjevt. F.eks. når du skal i gruppeterapi.

Jeg tror ikke du er ute etter oppmerksomhet, men at du rett og slett ikke stoler på din egen vurderingsevne, og tror at NHD og andre har bedre svar enn deg selv. Og selv om du har vært åpen her, og ofte har fått gode råd: Det er DU som kjenner deg selv og dine problemer best! Stol på det! Lykke til :-)

Takk for at du tror på meg, skal ta det med meg videre :-)

[....AV]

Jeg legger merke til det, og jeg repsekterer også det. Derfor ønsker jeg ikke noe svar fra han nå, for det ville bare fått meg til å føle at jeg krever svar osv, noe også andre sier jeg gjør.

Jeg valgte å spørre om en ting jeg var usikker på. Et oppfølgningsspørsmål. Jeg tolker det slik at han ville blitt lei av meg og gitt meg opp som pasient. At han faktisk har gjort det. Han har fulgt meg over så lang tid, at jeg tar dette med i vurderingen om gi opp terapi. Han svarer ikke hverken ja eller nei på det, og den som tier samtykker - er det ikke slik?

'' Han svarer ikke hverken ja eller nei på det, og den som tier samtykker - er det ikke slik?''

Nei, slett ikke. Og i hvertfall ikke på et internettforum hvor han bare har kapasitet til å svare på noen av inleggene.

Og hvis han nå skulle mene at han er lei av deg, betyr ikke det at din behandler i RL nødvendigvis blir lei av deg. Psykologer er ikke behandlings-maskiner, de er individer med ulike grenser, meninger og verdier som alle oss andre.

De fleste er imidlertid sikkert åpne for innspill og setter sikkert pris på en pasient som engasjerer seg i sin egen situasjon. Hvis du er usikker på hva din behandler mener om deg, må du spørre. Hvis du ikke synes du har klare nok arbeidsoppgaver mellom timene, må du be om å få det.

[laban]

Jeg legger merke til det, og jeg repsekterer også det. Derfor ønsker jeg ikke noe svar fra han nå, for det ville bare fått meg til å føle at jeg krever svar osv, noe også andre sier jeg gjør.

Jeg valgte å spørre om en ting jeg var usikker på. Et oppfølgningsspørsmål. Jeg tolker det slik at han ville blitt lei av meg og gitt meg opp som pasient. At han faktisk har gjort det. Han har fulgt meg over så lang tid, at jeg tar dette med i vurderingen om gi opp terapi. Han svarer ikke hverken ja eller nei på det, og den som tier samtykker - er det ikke slik?

Jeg tror du tar feil.

Jeg mener å huske at han har rådet deg til å gi terapien en sjanse, og at han kommer til å ligge lavt i forhold til dine spørsmål for å øke sannsynligheten for at du vil gjøre nettopp det, og for å skape ro.

Så hvis du bruker manglende respons som en bekreftelse på at han synes du skal gi opp, og / eller at han og alle andre i tilsvarende posisjoner har gitt deg opp eller kommer til å gjøre det, tror jeg du bommer noe veldig.

Ikke let etter ting som er feil hele tiden, verken hos deg selv eller apparatet rundt deg. Opp mot altfor høye idealer blir alt mislykket.

Hvis du synes terapien er lite konkret, så spør om du kan få noen "hjemmelekser" eler om h*n har en plan. Si at du trenger noe litt mer konkret å forholde deg til, fordi du ellers får følelsen av at det er dagsformen din som bestemmer hva timen blir brukt til, og at det oppleves som litt retningsløst.

[Gjest mimi le clown]

Jeg legger merke til det, og jeg repsekterer også det. Derfor ønsker jeg ikke noe svar fra han nå, for det ville bare fått meg til å føle at jeg krever svar osv, noe også andre sier jeg gjør.

Jeg valgte å spørre om en ting jeg var usikker på. Et oppfølgningsspørsmål. Jeg tolker det slik at han ville blitt lei av meg og gitt meg opp som pasient. At han faktisk har gjort det. Han har fulgt meg over så lang tid, at jeg tar dette med i vurderingen om gi opp terapi. Han svarer ikke hverken ja eller nei på det, og den som tier samtykker - er det ikke slik?

Nå reagerer du som et barn, J31. Du minner om sønnen min som for fjortende gang maser om det samme, og jeg har sagt nei like mange ganger. Når jeg så ikke svarer den femtende gangen kan han si ting som "Du er ikke glad i meg mer du!".

Jeg tror du ser det selv når du får tenkt deg litt om;) Let fram gamle svar fra NHD og se om ikke dette siste spørsmålet ditt er en variant av noe du har spurt om flere ganger før.

Psykiateren har hjulpet deg mye her inne. Hvorfor i all verden skulle han ha noe imot deg? Han mener nok bare at han hjelper deg best ved å ikke svare deg.