Hun var utro, er jeg gal som vurderer å pröve

[Gjest Følelses kaos]

Vi er i tredve årene og har vert samboere i 8år, gift i 5. videre har vi to små barn, 4 og 2 år. Vi var på ferie ett sted i tre måneder. Her fikk vi raskt et stamsted på en strandresturant og ble kjent med de som jobbet der. Vi kom hjem igjenn og jeg trodde vi hadde hatt en fin ferie. Min kone, som delvis er fra landet vi var i, dro tilbake til en annen del av landet for å besöke noe familie. Hun ringte meg og sa at hun ikke fölte seg velkommen hos familien og ville dra til stedet vi hadde vert sammen. Hun var borte i tre uker. Hun kom hjem og hvar hjemme i tre dager. Hun sa da at hun hadde fått en telefon om at faren hennes var lagt inn på et sykehus i Tjekkia ( hun sa han hadde vert på foretnings reise der) og at tilstanden var kritisk og at hun ville dra i tilfelle det gikk galt med ham. Dette viste seg derimot og ikke vere sant. Jeg fant ut, for ca. en uke siden, at hun hadde dratt tilbake til ferielandet vårt for å treffe en mann som hun hadde hatt et sexuelt forhold med mens vi var der. Han jobbet på stamstedet vårt så jeg visste godt hvem det var. Jeg ble i sjokktilstand. Jeg vet ikke hvor mange ganger de har ligget med hverandre, men at det har skjedd flere ganger, Hun oppsökte ham også den andre gangen hun dro til dette landet. Hun har innrömmet at hun var litt forelsket i ham. Etter at jeg fant dette ut har jeg vert helt knust og ikke klart å fungere i det heletatt. Jeg er i sjokk. Visste ikke at noe kunne föles så vondt. Jeg föler også mye sinne og hat. Hvordan kunne hun gjöre dette rett forann nesa på meg og barna. Vi pratet og hygget oss sammen med denne mannen og han koste og lekte med barna våre hver dag mens vi var der. På kvelden passet jeg barna mens min kone sa hun skulle ut for å treffe venner og isteden traff ham. Dagen etter hygget vi oss igjenn med denne mannen og han lekte med barna våre. Slik gikk dagene. Hvordan er det mulig å vere så kald og kynisk samtidig som hun sier hun elsker meg? Da jeg fant det ut og konfronterte henne med det nektet hun og fant på lögner. Först når jeg siterte venner av henne som hun hadde fortalt det til, innrömmet hun det. Hun fortsatte å lyve for meg om hvor mange ganger de hadde möttes og om andre ting også. Jeg har hele tiden måttet grave og lete etter sannheten. Jeg finner stadig ut nye ting hun lyver om. Hvordan kan jeg kunne stole på henne igjenn? Hvet ikke hva som er sandt og usandt. Hun lyver hele tiden. Kanskje for å pröve å redde forholdet. Når vi snakker om det sier hun at det er mye min skyld. Sier jeg har vert kald og avvisende i lang periode noe som sikkert stemmer.Hun sier hun var desperat etter nerhet som hun ikke fikk hos meg. Jeg har nok ikke gitt henne omsorgen og varmen hun trenger, men jeg elsker henne höyt. Jeg todde alt var bra. jeg var lykkelig. Tror hun elsker meg. Smerten min er enorm. Klarer ikke tenke klart. Noe av det verste er alle lögnene, Hvordan skal jeg vite hva som er sant? En del av meg vil bare dra og aldri se henne igjenn. Men så er det barna. Jeg elsker den familien vi var. Er det håp for oss, eller er det bare å utsette enda mere sorg. Kan noen hjelpe meg med noen gode råd.

[Gjest sunnivan35]

Uff!! Føler sterkt med deg!

Har opplevd det samme, men jeg er kvinne da. Det er jo et enormt svik. Du er vel i en sjokktilstand nå. Du må snakke med henne, og be henne forklare seg, og dere må gå til familieterapi om du velger å fortsatt være sammen med henne. Om hun elsker deg, vel, det samme spurte jeg meg om i min situasjon, jeg mener ut i fra slik jeg elsker noen, at det ville jeg ALDRI gjort mot den jeg elsker. Jeg begriper det bare ikke...

For å være dønn realistisk, jeg har funnet ut at det finnes mennesker som faktisk er så egostiske, at de gjør slikt uten dårlig samvittighet. At hun lyver om så alvorlige ting at faren er syk osv, er hlet sykt. Min ex løy også som henne, helt ekstremt.

Tviler på det er håp her, men om du vil, så prøv. Men ikke la deg tråkke på igjen, tro meg, du bare utsletter deg selv om du ikke krever full respekt fra henne fra nå av. Og det vil uansett bli vanskelig å gjennoppta tilliten her, men det er jo opp til henne om hun vil vise deg at du kan ha det...

Æjs, blir så forbanna på sånne folk, det er det værste noen kan gjøre mot en!

Stor trøsteklem.

[Gjest sunnivan35]

"Hun sa da at hun hadde fått en telefon om at faren hennes var lagt inn på et sykehus i Tjekkia ( hun sa han hadde vert på foretnings reise der) og at tilstanden var kritisk og at hun ville dra i tilfelle det gikk galt med ham. Dette viste seg derimot og ikke vere sant."

Bare det å lyve om dette sier jo sitt!

Dama EIER ikke samvittighet, hun er kynisk, manipulerende og rett og slett slem! Du fortjener bedre! Hun fortjener ikke deg!!

Sett ned foten, hun har kanskje vært utro før også, med andre menn, siden hun kan gjøre dette, det er jo helt villt!

[Shadow 650]

Tillit er noe av det viktigste i et parforhold.Eg gjorde det slutt da eg avslørte mannen min for grove løgner, og angrer ikke.

Det tok meg riktignok 4 år før eg fikk en ny kjæreste, men livet har tatt en ny, men god sti.

Husk at du er mer verdt enn dette. Å ikke kunne stole på den som skal være deg nærmest, vil kreve enorm energi.

Lykke til

[mil1365380270]

"Jeg elsker den familien vi var."

Hvilken familie var dere da? Mener du den familien du trodde dere var?

" Er det håp for oss, eller er det bare å utsette enda mere sorg."

Om du finner en god grunn til at hun gjorde det, hun ber på sine knær om unnskyldning, og du tror du klarer å stole på henne igjen, så er det håp. Jeg hadde ikke klart det, løgnene, respektløsheten og handlingene var for omfattende.

[Yeah_Right!]

Det kommer til å bli svært vanskelig, om ikke umulig, å stole på henne. Hvis du vil leve et mer bekymringsløst liv lar du henne være.

[Gjest jamvold]

Spark henne ut og krev ungene !

Vis deg som en mann som ikke lar seg tråkke på.

[KaVa]

Jeg ville ha slitt _veldig_ med å stole på en person som ikke bare er utro gjentatte ganger, men også lyver deg rett opp i ansiktet gang på gang.

Hadde det bare vært dere to involvert hadde jeg ikke vært i tvil: Jeg ville kasta henne på dør.

Men her er det unger inne i bildet, og det nyanserer bildet noe. Ikke at det hun har gjort, dermed skal godtas. Jeg ville krevd at hun ble med til familieterapeut/familivernkontoret - og jobbe med forholdet deres. Kanskje vil du få et klarere bilde av hva DU vil gjennom denne prosessen. Hva enden av prosessen ville bli, aner jeg ikke, men tror at uansett vil dere tjene på å gå gjennom denne prosessen i lengden.

Kanskje faller du ned på at du IKKE ønsker å være sammen med denne kvinnen som har sviktet deg på det groveste - men da kan du i alle fall vite at dere i alle fall gjorde det dere kunne.

Dersom det blir brudd, forsøk å legge vekk bitterheten når det gjelder barnefordelinga. Du og hun vil alltid være knyttet til hverandre gjennom ungene, og de er uskyldige i denne situasjonen. Dersom du ser at det går mot brudd under familieterapien, bruk tid på å bli enige om spilleregler når det gjelder ungene!

[Lillemus]

Jeg kunne _kanskje_ tilgitt et sideprang i fylla om fyren hadde lagt seg langflat og vist på alle mulige måter at han angret etterpå.

Men en slik oppførsel som din kone har vist hadde jeg ikke ofret en kalori på å tilgi heller. Det hadde vært på huet og ræva ut.

[mrxx]

Jeg synes faktisk at det er måten hun har gjort det på er mye verre en selve utroskapen. Hun gjør dette rett foran deg, lyver for å komme seg unna i noen minutter for å ha sex med en annen mann og kommer krypende opp i senga de etterpå, hun er utspekulert som faen. Kanskje hadde hun sex med deg også ikke så lenge etterpå.

Dagen etter så smiler alle til hverandre og har sine hemmeligheter og gjør at du antagelig føler deg som en idiot oppe i dette.