1.møte med gruppeanalytiker idag;råd ønskes

[Gjest J31!]

Jeg har et første møte med gruppeanalytiker kl 13 i dag. Men er desverre lite forberedt (min feil). Jeg har ikke vært så positiv til det, og jeg er temmelig "tom" i hodet mht dette.

Jeg tenker at jeg må bruke mitt liv her på dol som eks, fordi jeg ikke har noen erfaringer fra RL. Men hva jeg skal fokusere på, eller konsentrere meg om, vet jeg ikke.Så jeg møter med ganske blanke ark.

Derfor er et konkret råd eller to om hva jeg skal konsentrere meg om, kjært velkomment sånn på tampen her i dag.

[Gjest spiderella]

Du har sagt du sliter når du får folk for tett innpå deg. Du kan jo og fortelle om det du har gjort her på dol. Ofte så er det jo selve gruppedynamikken som blir endel av behandlingen. De samme mønsterne som kan skje der ute kan komme frem i en gruppesetting. Og en kommer utrolig tett på hverandre.

.

Kan du ikke prøve å ikke være så flink pasient. Bare møt opp til tide og rett og slett ikke tenk så mye. Bare vær deg selv selv om det høres flåsete ut. Første time dreier seg uansett mye om å bli kjent og litt info om behandlingsopplegget. Kan det hende at du gjør dette mye vanskeligere enn det det er? . Det er normalt å være nervøs foran og sånt. Men kan det hende at du er litt perfeksjonist? . Det virker jo som du ser på dette som en eksamen nesten.

[Gjest J31!]

Du har sagt du sliter når du får folk for tett innpå deg. Du kan jo og fortelle om det du har gjort her på dol. Ofte så er det jo selve gruppedynamikken som blir endel av behandlingen. De samme mønsterne som kan skje der ute kan komme frem i en gruppesetting. Og en kommer utrolig tett på hverandre.

.

Kan du ikke prøve å ikke være så flink pasient. Bare møt opp til tide og rett og slett ikke tenk så mye. Bare vær deg selv selv om det høres flåsete ut. Første time dreier seg uansett mye om å bli kjent og litt info om behandlingsopplegget. Kan det hende at du gjør dette mye vanskeligere enn det det er? . Det er normalt å være nervøs foran og sånt. Men kan det hende at du er litt perfeksjonist? . Det virker jo som du ser på dette som en eksamen nesten.

Den første setninga var et godt og konkret eks som forteller mye. Den er herved notert. Takk for hjelpen.

[Gjest Kimmie]

Lykke til

Bare vær deg selv du og si hva du har på hjertet.

[Gjest J31!]

Jeg har fått et godt og konkret eks som jeg tror er nok å fokusere på i dag.

[Gjest J31!]

Lykke til

Bare vær deg selv du og si hva du har på hjertet.

Takk :-)

En fin dag til deg.

Ps. herlig nick du har! Det likte jeg..

[Gjest Kimmie]

Takk :-)

En fin dag til deg.

Ps. herlig nick du har! Det likte jeg..

Takk

Jeg har tro på at alt kommer til å ordne seg for deg!

[Gjest J31!]

Takk

Jeg har tro på at alt kommer til å ordne seg for deg!

Det er hyggelig og godt å høre. Det er god støtte i det.

[Glimtipper]

Kanskje du kan snakke om den litt tvangsartede oppførselen hvor du poster innlegg etter innlegg? Eventuelt kan du snakke om hvor avvist du føler deg når du ikke får svar og hvor mye du ønsker å gi opp all behandling når det skjer. Du burde også snakke om "virkeligheten".

Hvis det er slik at de psykiske problemene dine ikke gir deg noen som helst problemer i virkeligheten, så er du jo frisk. På tross din oppførsel her på DOL. Slik betviler jeg at det er.

Ønsker deg forøvrig masse lykke til Dette får du til!

[Glimtipper]

Kanskje du kan snakke om den litt tvangsartede oppførselen hvor du poster innlegg etter innlegg? Eventuelt kan du snakke om hvor avvist du føler deg når du ikke får svar og hvor mye du ønsker å gi opp all behandling når det skjer. Du burde også snakke om "virkeligheten".

Hvis det er slik at de psykiske problemene dine ikke gir deg noen som helst problemer i virkeligheten, så er du jo frisk. På tross din oppførsel her på DOL. Slik betviler jeg at det er.

Ønsker deg forøvrig masse lykke til Dette får du til!

Beklager, så ikke før etterpå at du ikke trengte flere svar. Gikk inn fra 100 nyeste.

[Gjest J31!]

Beklager, så ikke før etterpå at du ikke trengte flere svar. Gikk inn fra 100 nyeste.

Det går bra. Ville bare vise at jeg har fått et konkret tips på det som jeg kan konsentrere meg om i første omgang, og at jeg ikke spurte for å få bekreftelser, hvis du skjønner hva jeg mener.

Alle tips er selvsagt velkomment fordi jeg kan ta det med meg videre i den store sammenhengen. Jeg vil sikkert komme på mer etterhvert selv også - men i dag var jeg helt tom i nøtta..

[Gjest J31!]

Kanskje du kan snakke om den litt tvangsartede oppførselen hvor du poster innlegg etter innlegg? Eventuelt kan du snakke om hvor avvist du føler deg når du ikke får svar og hvor mye du ønsker å gi opp all behandling når det skjer. Du burde også snakke om "virkeligheten".

Hvis det er slik at de psykiske problemene dine ikke gir deg noen som helst problemer i virkeligheten, så er du jo frisk. På tross din oppførsel her på DOL. Slik betviler jeg at det er.

Ønsker deg forøvrig masse lykke til Dette får du til!

''Hvis det er slik at de psykiske problemene dine ikke gir deg noen som helst problemer i virkeligheten, så er du jo frisk. På tross din oppførsel her på DOL. Slik betviler jeg at det er.''

Interessant at du sier det. Jeg har nemlig tenkt mye på nettopp det - om det er jeg som er blind. Vil gjerne høre mer om det senere, for så å ta det med meg videre, fordi det jo er du/dere som har sett meg fra sidelinja. Ihvertfall så langt og som jeg vet. Men det er mulig jeg misforstår det du/dere mener - så jeg vil gjerne høre det.. Men nå må jeg gå. Ha en fin dag, og takk for støtten også.

[Mirabell]

Den første setninga var et godt og konkret eks som forteller mye. Den er herved notert. Takk for hjelpen.

Spiderella hadde et godt råd til, som jeg slutter meg til:

''Kan du ikke prøve å ikke være så flink pasient. Bare møt opp til tide og rett og slett ikke tenk så mye. Bare vær deg selv selv om det høres flåsete ut.

....

Men kan det hende at du er litt perfeksjonist? . Det virker jo som du ser på dette som en eksamen nesten.

''

Du trenger ikke være flink pike hos behandleren din, vet du.

[Gjest J31!]

Det var et interessant møte. Og her var det klare rammer.

Hadde det ikke vært for at frosken vekket noe i meg i dag, så vet jeg ikke hvordan det ville gått. Men spiderella ga meg et godt og konkret råd, som jeg startet med, - det og min dolbruk/liv.

Jeg fikk frem både min konstruktive og destruktive bruk, samt min positive utvikling med forumets hjelp. Uten å gå mye i detalj, så kan jeg bare si at det kostet meg mye å fortelle om dette, men jeg ble faktisk møtt med åpne armer/positivt.

Ellers fikk jeg faktisk reklamert litt for dol også! Hun visste ikke om dette stedet, og noterte seg det (på eget initiativ). Jeg tror hun ble nysjerrig på dette. Hun ville iallefall anbefale det til andre.

Jaja.. ville bare dele det med dere, siden jeg fikk så god "starthjelp" idag.

[mariaflyfly]

Det var et interessant møte. Og her var det klare rammer.

Hadde det ikke vært for at frosken vekket noe i meg i dag, så vet jeg ikke hvordan det ville gått. Men spiderella ga meg et godt og konkret råd, som jeg startet med, - det og min dolbruk/liv.

Jeg fikk frem både min konstruktive og destruktive bruk, samt min positive utvikling med forumets hjelp. Uten å gå mye i detalj, så kan jeg bare si at det kostet meg mye å fortelle om dette, men jeg ble faktisk møtt med åpne armer/positivt.

Ellers fikk jeg faktisk reklamert litt for dol også! Hun visste ikke om dette stedet, og noterte seg det (på eget initiativ). Jeg tror hun ble nysjerrig på dette. Hun ville iallefall anbefale det til andre.

Jaja.. ville bare dele det med dere, siden jeg fikk så god "starthjelp" idag.

Hyggelig at du opplevde møtet som konstruktivt!

[Gjest J31!]

Kanskje du kan snakke om den litt tvangsartede oppførselen hvor du poster innlegg etter innlegg? Eventuelt kan du snakke om hvor avvist du føler deg når du ikke får svar og hvor mye du ønsker å gi opp all behandling når det skjer. Du burde også snakke om "virkeligheten".

Hvis det er slik at de psykiske problemene dine ikke gir deg noen som helst problemer i virkeligheten, så er du jo frisk. På tross din oppførsel her på DOL. Slik betviler jeg at det er.

Ønsker deg forøvrig masse lykke til Dette får du til!

"Hvis det er slik at de psykiske problemene dine ikke gir deg noen som helst problemer i virkeligheten, så er du jo frisk. På tross din oppførsel her på DOL. Slik betviler jeg at det er."

Skal prøve å si noe om hva jeg mener med at mine plager ikke gir meg problemer i RL (men når jeg tenker meg om, lider jeg nok _selv_ under det. Jeg har bare ikke sett på det som sykdom).

I rl har jeg ikke opplevd slik mellommenneskelig kontakt som jeg har gjort her på forumet.

Jeg har trolig beskyttet meg mot å ikke la noen komme nær meg, dvs ikke vise andre mine følelser o.l. Og om fokuset er blitt rettet mot meg, har jeg blitt stresset og gjort det jeg kan for å vende dette bort fra meg.

Vel. Jeg har vært både såret, sint, provosert, lei meg, uenig, lykkelig osv. Men jeg har holdt det inni meg selv, og latet som alt har vært bra/normalt utad. Man kan si jeg har vandret på en strak linje utad, selv om det har vært opp og ned innad.

Jeg føler jeg er/har vært veldig overfladisk.

Vel. Dette var hverdagen min helt fra barnsben av, og inntil jeg fant dol. Derfor har jeg ikke slike erfaringer i rl, som jeg har fått her; å vise eller dele med andre hvordan jeg har det, hvordan jeg reagerer osv. I hele tatt fokusert på _meg_. Slike erfaringer, som i følge min psyk andre får i barne og ungd.årene (men det hadde jeg altså ikke noen mulighet til. Heller ikke i ekteskapet. Eller - jeg turte vel mao ikke).

Det er veldig anstrengende å ha det sånn. Det gir meg en betydelig nedsatt livskvalitet mht andre mennesker. Det hemmer meg veldig å ikke kunne tørre vise følelser eller feks si at ejg er uenig bare. Jeg ønsker mer kontakt med andre, men trekker meg unna. Jeg kan dessuten virke avvisende mot andre som vil ha kontakt med meg - til tross for at jeg vil det motsatte. Det har jeg lagt merke til.

Dette er veldig komplisert. Jeg har problemer med å sette ord på det på en forståelig måte og slik som jeg opplever det. Men håper du skjønner noe av hva jeg mener.

Jeg tror ikke at andre lider pga meg. Jeg har iallefall ikke merket noe til det. Så det er i såfall jeg selv som lider under det.

Det rare er at jeg har mange venner, og at jeg faktisk tar innover meg at jeg opplever å bli likt (etter at jeg begynte i terapi). Men kansje det er denne 'falske' personen - den blide og positive - de liker? Kansje de ville avvist meg og sluttet å like meg om jeg virkelig viste dem mine følelser, vise uenighet, si fra/vist når jeg blir såret, trist, lei meg, sint osv?

Ps. Jeg tør ikke påstå at det er enten/eller her. Men stort sett er det nok slik. Og dette tror jeg at gruppeterapien kan hjelpe meg med. For jeg har vokst masse her på dol, og fått erfaringer på både godt og vondt. Og det hørtes ut som hun var enig i det.

[Gjest J31!]

"Hvis det er slik at de psykiske problemene dine ikke gir deg noen som helst problemer i virkeligheten, så er du jo frisk. På tross din oppførsel her på DOL. Slik betviler jeg at det er."

Skal prøve å si noe om hva jeg mener med at mine plager ikke gir meg problemer i RL (men når jeg tenker meg om, lider jeg nok _selv_ under det. Jeg har bare ikke sett på det som sykdom).

I rl har jeg ikke opplevd slik mellommenneskelig kontakt som jeg har gjort her på forumet.

Jeg har trolig beskyttet meg mot å ikke la noen komme nær meg, dvs ikke vise andre mine følelser o.l. Og om fokuset er blitt rettet mot meg, har jeg blitt stresset og gjort det jeg kan for å vende dette bort fra meg.

Vel. Jeg har vært både såret, sint, provosert, lei meg, uenig, lykkelig osv. Men jeg har holdt det inni meg selv, og latet som alt har vært bra/normalt utad. Man kan si jeg har vandret på en strak linje utad, selv om det har vært opp og ned innad.

Jeg føler jeg er/har vært veldig overfladisk.

Vel. Dette var hverdagen min helt fra barnsben av, og inntil jeg fant dol. Derfor har jeg ikke slike erfaringer i rl, som jeg har fått her; å vise eller dele med andre hvordan jeg har det, hvordan jeg reagerer osv. I hele tatt fokusert på _meg_. Slike erfaringer, som i følge min psyk andre får i barne og ungd.årene (men det hadde jeg altså ikke noen mulighet til. Heller ikke i ekteskapet. Eller - jeg turte vel mao ikke).

Det er veldig anstrengende å ha det sånn. Det gir meg en betydelig nedsatt livskvalitet mht andre mennesker. Det hemmer meg veldig å ikke kunne tørre vise følelser eller feks si at ejg er uenig bare. Jeg ønsker mer kontakt med andre, men trekker meg unna. Jeg kan dessuten virke avvisende mot andre som vil ha kontakt med meg - til tross for at jeg vil det motsatte. Det har jeg lagt merke til.

Dette er veldig komplisert. Jeg har problemer med å sette ord på det på en forståelig måte og slik som jeg opplever det. Men håper du skjønner noe av hva jeg mener.

Jeg tror ikke at andre lider pga meg. Jeg har iallefall ikke merket noe til det. Så det er i såfall jeg selv som lider under det.

Det rare er at jeg har mange venner, og at jeg faktisk tar innover meg at jeg opplever å bli likt (etter at jeg begynte i terapi). Men kansje det er denne 'falske' personen - den blide og positive - de liker? Kansje de ville avvist meg og sluttet å like meg om jeg virkelig viste dem mine følelser, vise uenighet, si fra/vist når jeg blir såret, trist, lei meg, sint osv?

Ps. Jeg tør ikke påstå at det er enten/eller her. Men stort sett er det nok slik. Og dette tror jeg at gruppeterapien kan hjelpe meg med. For jeg har vokst masse her på dol, og fått erfaringer på både godt og vondt. Og det hørtes ut som hun var enig i det.

"Derfor har jeg ikke slike erfaringer i rl, som jeg har fått her; å vise eller dele med andre hvordan jeg har det, hvordan jeg reagerer osv."

Jeg vil legge til at jeg ikke ante at jeg kunne reagere så sterkt som jeg har gjort noenganger heller. Akkurat det har vært nytt for meg. Iallefall slik jeg mener å huske.

[Gjest spiderella]

"Hvis det er slik at de psykiske problemene dine ikke gir deg noen som helst problemer i virkeligheten, så er du jo frisk. På tross din oppførsel her på DOL. Slik betviler jeg at det er."

Skal prøve å si noe om hva jeg mener med at mine plager ikke gir meg problemer i RL (men når jeg tenker meg om, lider jeg nok _selv_ under det. Jeg har bare ikke sett på det som sykdom).

I rl har jeg ikke opplevd slik mellommenneskelig kontakt som jeg har gjort her på forumet.

Jeg har trolig beskyttet meg mot å ikke la noen komme nær meg, dvs ikke vise andre mine følelser o.l. Og om fokuset er blitt rettet mot meg, har jeg blitt stresset og gjort det jeg kan for å vende dette bort fra meg.

Vel. Jeg har vært både såret, sint, provosert, lei meg, uenig, lykkelig osv. Men jeg har holdt det inni meg selv, og latet som alt har vært bra/normalt utad. Man kan si jeg har vandret på en strak linje utad, selv om det har vært opp og ned innad.

Jeg føler jeg er/har vært veldig overfladisk.

Vel. Dette var hverdagen min helt fra barnsben av, og inntil jeg fant dol. Derfor har jeg ikke slike erfaringer i rl, som jeg har fått her; å vise eller dele med andre hvordan jeg har det, hvordan jeg reagerer osv. I hele tatt fokusert på _meg_. Slike erfaringer, som i følge min psyk andre får i barne og ungd.årene (men det hadde jeg altså ikke noen mulighet til. Heller ikke i ekteskapet. Eller - jeg turte vel mao ikke).

Det er veldig anstrengende å ha det sånn. Det gir meg en betydelig nedsatt livskvalitet mht andre mennesker. Det hemmer meg veldig å ikke kunne tørre vise følelser eller feks si at ejg er uenig bare. Jeg ønsker mer kontakt med andre, men trekker meg unna. Jeg kan dessuten virke avvisende mot andre som vil ha kontakt med meg - til tross for at jeg vil det motsatte. Det har jeg lagt merke til.

Dette er veldig komplisert. Jeg har problemer med å sette ord på det på en forståelig måte og slik som jeg opplever det. Men håper du skjønner noe av hva jeg mener.

Jeg tror ikke at andre lider pga meg. Jeg har iallefall ikke merket noe til det. Så det er i såfall jeg selv som lider under det.

Det rare er at jeg har mange venner, og at jeg faktisk tar innover meg at jeg opplever å bli likt (etter at jeg begynte i terapi). Men kansje det er denne 'falske' personen - den blide og positive - de liker? Kansje de ville avvist meg og sluttet å like meg om jeg virkelig viste dem mine følelser, vise uenighet, si fra/vist når jeg blir såret, trist, lei meg, sint osv?

Ps. Jeg tør ikke påstå at det er enten/eller her. Men stort sett er det nok slik. Og dette tror jeg at gruppeterapien kan hjelpe meg med. For jeg har vokst masse her på dol, og fått erfaringer på både godt og vondt. Og det hørtes ut som hun var enig i det.

Jeg bare synes det innlegget du skrev var så utrolig godt og kjenner meg igjen i omtrent det meste du skriver.

Og det er jo egentlig også lurt å holde noe inni seg. Men for å oppnå de nære relasjonene og se om en kan bli likt utover fasaden må en jo slippe litt opp. Vise det sårbare i seg og det som en tror gjør at en tror andre ikke kan like en.

Akseptere seg selv som et helt menneske med feil og mangler og også positive sider. Lettere sagt en gjort da.

[Gjest J31!]

Jeg bare synes det innlegget du skrev var så utrolig godt og kjenner meg igjen i omtrent det meste du skriver.

Og det er jo egentlig også lurt å holde noe inni seg. Men for å oppnå de nære relasjonene og se om en kan bli likt utover fasaden må en jo slippe litt opp. Vise det sårbare i seg og det som en tror gjør at en tror andre ikke kan like en.

Akseptere seg selv som et helt menneske med feil og mangler og også positive sider. Lettere sagt en gjort da.

Ja.. tror jeg og, at det er lurt - å kunne ha evnen til å holde på det.. men håper at gruppeterapi skal hjelpe mot å bli trygg på andre. Men er det slik hos deg, at du må skrive under en kontrakt om at du skal gå der en viss tid?

[Gjest spiderella]

Ja.. tror jeg og, at det er lurt - å kunne ha evnen til å holde på det.. men håper at gruppeterapi skal hjelpe mot å bli trygg på andre. Men er det slik hos deg, at du må skrive under en kontrakt om at du skal gå der en viss tid?

Ja. en må det. Men det er lurt at det tar tid. Fordi det tar tid og bli trygg på seg selv og de andre i gruppa. Og terapeutene. En må rett og slett bli kjent. Og det er en prosess det også.Nå er det jo mulig å slutte eller hoppe av da. Men det at en må skal forplikte seg over lengre tid er jo fordi at behandlingen er tidkrevende. Jeg tror du vil sette pris på gruppeterapi.

Noenganger kan det minne om dol faktisk. Bare at det er enda nærere og vanskeligere til tider. Det er veldig lærerikt men også krevende og beintøft til tider. Særlig å få sånne ærlige vonde tilbakemeldinger som sårer en. Og noe av det jeg likte aller mest gruppeterapi var det å kunne vise flere sider av seg selv. Lette på sløret og vise noen av de sidene som en ikke tør vise til andre fordi at de blir en redd for å bli mislikt. Også oppdage at en blir akseptert og godtatt likevel. Endel tenker at "hvis de virkelig viste hvordan jeg var " da ville de ikke like meg lenger. .

Men å oppdage at sånn er det ikke. En kan sette grenser og være selvstendig, være mer genuin og ekte slippe å føle at en har på seg en maske hele tiden. Å bli akseptert som den en er, trene seg på å ta plass i en gruppe.

Nå fikk jeg helt skrivekrampe nesten. Men oppfordrer deg på det sterkeste til å gå inn i dette med et åpent sinn og virkelig gi det et ærlig forsøk. Samt at du kanskje kunne trent på å være litt mer tålmodig før du bestemmer deg for at det er bra eller dårlig. Som regel er det vel et sted midt i mellom : =)