Hvordan bli klar i toppen?

[Gjest Veldig slitent fruntimmer]

Vi har tæret for lenge. Nå er det gått så langt at jeg blir kjempeirritert når jeg er i nærheten av ham, kjenner nesten hat noen ganger. Kjenner en enorm irritasjon og bitterhet for hva jeg føler han har påført meg og "kostet" meg.

Men han er en fin fyr tross alt.

Livet har fart hardt ved siden av våre samlivsproblemer, og før jeg tar ungene og flytter (hvilket det er på håret at jeg gjør nå) så vil jeg gjerne være så sikker som mulig på at vi faktisk gjør det rette og at ikke noe skjer på falskt grunnlag.

(at jeg er for sliten, at det er noe jeg ikke har forstått, at det er enkle praktiske ting å gjøre som letter på ting, at vi ikke har prøvd viktige ting osv.)

Men hvordan i all verden skal jeg klare å være klar nok i toppen til å i det hele tatt klare å tenke noe annet enn sinne?

Har noen av dere klart å dra dere inn såpass ennå en gang at dere er klare for en ny try og skvære og ærlige mot forholdet forde dere har klart å få et grip om dere selv?

Tips til hvordan jeg skal klare å nulle ut litt ting og tang så jeg i allefall ikke har lyst å stikke han i skinka med grillgaffelen hver gang jeg ser ham

Vi er rett før å ta av ringer og flytte fra hverandre og si til ungene. Vi har vært sammen noen år og har slitt en veldig lang stund. Så dette er viktig, og det begynner å haste.

Noen som kan slenge inn en badering som kan holde meg flytende litt til?

[Gjest Verdt å prøve]

Med fare for at du har hørt det før, familievernkontoret har gode rådgivere..

Det finnes også gratis samlivskurs i alle kommuner for deg som jeg må si er en super duper person som har lyst til å prøve.

Ønsker deg lykke til.

[Gjest jamvold]

Familievernkontor må bare prøves. Høres sløvt ut ja, men utrolig mange som trenger noen andre personer til å lytte på problemene og komme med forslag.

Dette skylder dere ungene å prøve før dere går for skilsmisse.

[jubalong70]

Du har fått råd om familievernkontoret, og jeg henger meg på der.

Veldig ofte er det litt jobbing som skal til, og så ser man at forholdet er på rette veien igjen. Ser man så tilbake er man sjeleglad for at man ikke gikk til det drastiske skrittet å flytte ut.

Jeg har vært sammen med mannen min i 15 år, og vi har vært gift i 10. Vi har hatt perioder der det har vært rett før vi har gått hver til vårt, men vi har klart å holde ut.

De siste par årene har forholdet vært bedre enn noen sinne. Vi har kommet oss gjennom en skikkelig stor krise for et halvt års tid siden, og føler nå at dette er et forhold vi kommer til å bli skikkelig gamle i.

Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg er mer forelsket i mannen min nå enn jeg har vært på mange år.

Så jeg vil absolutt råde deg til å kjempe.

Søk hjelp. Bruk tid til å snakke sammen dere to. Om mulig la ungene overnatte borte en helg, slik at dere får tid til å snakke, gråte og kanskje finne tilbake til hverandre på sikt.

Lykke til!

[Gjest Silver Fairy]

Har du funnet ut konkret hva det er som får deg så sint? Hva er det du/dere burde rettet opp i for at du skal ville fortsette å være i dette forholdet?

[Babette]

Jeg tror den beste måten å bli klar i toppen på er å få litt avstand mellom dere, altså at du og ungene flytter ut, i første omgang midlertidig. Etter noen uker fra hverandre vil du vel enten oppleve savn og lengsel - eller du vil puste lettere og senke skuldrene. Dette trenger jo ikke å være noe endelig brudd, i første omgang bare en tur i tenkeboksen.

Det er nedbrytende for dere begge slik du beskriver det.