Er målet en skole for alle?

[Gjest togli]

Det gjelder vel dem som bor nord først og fremst hvor det er mange samer. Men det var også mulig her i Oslo før, om det er det nå vet jeg ikke. Det var i hvert fall det da de store ungene var små.

Man behøver ikke å være av samisk avstamming, søstra til en kompis av meg hadde samisk på barneskolen da de bodde i Kautokeino.

http://www.sor-varanger.kommune.no/samisk-spraakopplaering.127897-17878.html

Ok, bra det er sånn

[jubalong70]

Helt enig med deg!

Du aner ikke hvor mange ensomme, eldre døve som finnes rundt om i Norges land :-( Kommunen mener de får et godt nok tilbud i hjemmekommunen og ønsker ikke å betale for et tilbud på et eget aldershjem/sykehjem for døve. Veldig trist at de ikke kan se at mennesker trenger å kunne kommunisere for å få sine behov ivaretatt. Det er ikke nok med stell og et klapp på skulderen :-(

Det jeg også synes er trist er at voksne døve aldri blir spurt om å f.eks. ta en deltidsstilling på steder der det er eldre døve. Fordommene mot døve er fortsatt store og det ligger langt inne hos mange å tro at døve i det hele tatt kan være til hjelp noe sted :-(

Trist lesing.

Denne eldre damen har ikke vært døv, men har aldersbetinget hørselstap. Hun kan ikke tegnspråk - så for akkurat henne ville det kanskje ikke hjulpet. Men jeg tenker at om "alle", eller i alle fall nesten, lærte litt enkelt tegnspråk, så ville det være lettere å kommunisere med de som mister hørselen som eldre.

[Gjest togli]

Trist lesing.

Denne eldre damen har ikke vært døv, men har aldersbetinget hørselstap. Hun kan ikke tegnspråk - så for akkurat henne ville det kanskje ikke hjulpet. Men jeg tenker at om "alle", eller i alle fall nesten, lærte litt enkelt tegnspråk, så ville det være lettere å kommunisere med de som mister hørselen som eldre.

Det verste er nesten for de som har aldersbetinget hørselstap... De klarer jo omtrent ikke å kommunisere i det hele tatt :-(

Ikke lett å hjelpe så mye da, nei... Men det finnes mange gode tekniske hjelpemidler for slike eldre. Mange instituasjoner er ikke klar over det - bare sånn at du er obs dersom det kommer på snakk

[jubalong70]

Det verste er nesten for de som har aldersbetinget hørselstap... De klarer jo omtrent ikke å kommunisere i det hele tatt :-(

Ikke lett å hjelpe så mye da, nei... Men det finnes mange gode tekniske hjelpemidler for slike eldre. Mange instituasjoner er ikke klar over det - bare sånn at du er obs dersom det kommer på snakk

Vi er klar over endel hjelpemidler i alle fall. Jeg er ikke helt sikker på hva de har prøvd, men de har snakket om forskjellige ting - som ikke har hjulpet

Fryktelig trist å se henne når hun lurer på hvor hun er og hva hun gjør der, hva som skal skje osv.

Vi klarer å gi henne noen korte beskjeder ved å skrive lapper til henne. Problemet er jo at hun er så dement, at det ikke er alt hun forstår selv om hun klarer å lese det.

Triste, triste greier

[Gjest også en mamma]

Ideelt sett ønsker jeg meg en skole som virkelig ER for alle. Hvor lærere og assistenter er oppdatert på at ikke alle barn er like, og tilrettelegger undervisningen med det for øye. Og hvor det er stor takhøyde for "avvik". Jeg tror at de aller fleste barn ville hatt det mye bedre på en slik skole, for i bunn og grunn er alle forskjellige, selv om det ikke foreligger diagnoser eller handicap.

Jeg opplever at dagens skole er kommet svært kort i forhold til "tilpasset opplæring", selv om dette er nedfelt i lovverk. Alle barn har rett til tilpasset opplæring. Men i praksis finnes masse lærere som kun underviser "main-stream"-ungene. Som ikke greier å ta vare på verken de som er flinkere eller de som strever, og slett ikke de som har diagnoser. Siden flertallet av elever tross alt ikke er "main stream" så treffer skolen dårlig for mange.

For noen er det kanskje bare ett eller to fag som blir vanskelig, for andre kan det være store deler av skoledagen. Ett barn kan være svært skoleflink i teoretiske fag, men vantrives i gymmen fordi barnet ikke har all verdens motorikk eller trening.

Jeg syns spesialskoler er et godt supplement til den ordinære opplæringen (tilpasset). F.eks. døveskoler som togli nevner. Men hvis man skal plukke ut av skolen alle som avviker fra en "normal", da blir det ikke mange igjen i den ordinære skolen.

[Gjest togli]

Vi er klar over endel hjelpemidler i alle fall. Jeg er ikke helt sikker på hva de har prøvd, men de har snakket om forskjellige ting - som ikke har hjulpet

Fryktelig trist å se henne når hun lurer på hvor hun er og hva hun gjør der, hva som skal skje osv.

Vi klarer å gi henne noen korte beskjeder ved å skrive lapper til henne. Problemet er jo at hun er så dement, at det ikke er alt hun forstår selv om hun klarer å lese det.

Triste, triste greier

Når hun i tillegg er dement, så er det selvsagt mye vanskeligere :-(

[Rhea Silvia]

Ideelt sett ønsker jeg meg en skole som virkelig ER for alle. Hvor lærere og assistenter er oppdatert på at ikke alle barn er like, og tilrettelegger undervisningen med det for øye. Og hvor det er stor takhøyde for "avvik". Jeg tror at de aller fleste barn ville hatt det mye bedre på en slik skole, for i bunn og grunn er alle forskjellige, selv om det ikke foreligger diagnoser eller handicap.

Jeg opplever at dagens skole er kommet svært kort i forhold til "tilpasset opplæring", selv om dette er nedfelt i lovverk. Alle barn har rett til tilpasset opplæring. Men i praksis finnes masse lærere som kun underviser "main-stream"-ungene. Som ikke greier å ta vare på verken de som er flinkere eller de som strever, og slett ikke de som har diagnoser. Siden flertallet av elever tross alt ikke er "main stream" så treffer skolen dårlig for mange.

For noen er det kanskje bare ett eller to fag som blir vanskelig, for andre kan det være store deler av skoledagen. Ett barn kan være svært skoleflink i teoretiske fag, men vantrives i gymmen fordi barnet ikke har all verdens motorikk eller trening.

Jeg syns spesialskoler er et godt supplement til den ordinære opplæringen (tilpasset). F.eks. døveskoler som togli nevner. Men hvis man skal plukke ut av skolen alle som avviker fra en "normal", da blir det ikke mange igjen i den ordinære skolen.

I klasser på oppmot 30 elever er det vanskelig å drive tilpasset opplæring for hver enkelt. Man prøver og man drømmer om å få lov til å "dele opp". Man kan tilrettelegge til man blir blå, jeg tror man aldri klarer å treffe alle.

Jeg har en klasse på fem elever, som alle har IOP. Fantastiske unger, men krevende. Alle har diagnoser og bagasje og det meste av problemer en stakkar kan ha. Jeg bruker mange timer i uken for å planlegge og tilpasse opplæringen for hver enkelt.

Jeg har vanligvis ca 100 elever i løpet av et år, i alt fra to til ti timer i uken.. Av disse er det gjerne et par en-til-en elever, en flokk med minoritetsspråklige, fire "genier" (ikke så sjelden er det en med asbergers), en gjeng som er umotiverte, et par skilsmissebarn med foreldre som krangler, en ungdomsgraviditet er det minst og en voldtekt, 10-20 dyslektikere, så har vi noen som er generlet svake uten diagnose og papirer, det er spesifikke lærevansker, sosiale vansker,angstproblematikk, rusproblemer, fosterhjemsbarn, vold, mobbing, Og veldig ofte har de gjerne flere av desse problemene samtidig. (Minoritetsspråklig elev, med dysleksi, et par bokstaver, voldelig far osv eller 17 år umotivert,feilvalg og gravid med en arbeidsledig 19 åring.)

Du aner ikke hvor deilig det er av og til å gå inn i klasse og tenke "main-stream". Forelese det samme til en hel klasse. la alle gjøre det samme og senke skuldrene litt.

Jeg er i utgangspunktet for en skole med plass til alle, ikke minst er det bra for "de normale" elevene. Men av og til møter jeg elever som helt sikkert vil ha hatt det bedre på en skole som var helt tilpasset dem. I hverfall for en periode. Det å kunne være sammen med likesinnede.

Men inntil videre må man satse på at lærere kan alt. At vi kan litt om tegnspråk, litt om autisme, litt om blinde, litt om tourettes og adhd, om dysleksi, dyskalkuli, epilepsi, angst, sepsifikke og genrelle lærevansker, downs og at vi prøver å tilrettelegge både for desse, og for de flinke og de normale og de som mangler en hånd og de som har valgt feil og de som ikke vil og ...

(jeg tror jeg ser meg om etter noe annet...)

Men jeg tror vi skal ha som mål å ha en skole der det er plass til alle, men det hadde vert veldig ok med konstruktive innspill om hvordan vi skal få det til bedre enn vi gjør i dag.

[Rhea Silvia]

I klasser på oppmot 30 elever er det vanskelig å drive tilpasset opplæring for hver enkelt. Man prøver og man drømmer om å få lov til å "dele opp". Man kan tilrettelegge til man blir blå, jeg tror man aldri klarer å treffe alle.

Jeg har en klasse på fem elever, som alle har IOP. Fantastiske unger, men krevende. Alle har diagnoser og bagasje og det meste av problemer en stakkar kan ha. Jeg bruker mange timer i uken for å planlegge og tilpasse opplæringen for hver enkelt.

Jeg har vanligvis ca 100 elever i løpet av et år, i alt fra to til ti timer i uken.. Av disse er det gjerne et par en-til-en elever, en flokk med minoritetsspråklige, fire "genier" (ikke så sjelden er det en med asbergers), en gjeng som er umotiverte, et par skilsmissebarn med foreldre som krangler, en ungdomsgraviditet er det minst og en voldtekt, 10-20 dyslektikere, så har vi noen som er generlet svake uten diagnose og papirer, det er spesifikke lærevansker, sosiale vansker,angstproblematikk, rusproblemer, fosterhjemsbarn, vold, mobbing, Og veldig ofte har de gjerne flere av desse problemene samtidig. (Minoritetsspråklig elev, med dysleksi, et par bokstaver, voldelig far osv eller 17 år umotivert,feilvalg og gravid med en arbeidsledig 19 åring.)

Du aner ikke hvor deilig det er av og til å gå inn i klasse og tenke "main-stream". Forelese det samme til en hel klasse. la alle gjøre det samme og senke skuldrene litt.

Jeg er i utgangspunktet for en skole med plass til alle, ikke minst er det bra for "de normale" elevene. Men av og til møter jeg elever som helt sikkert vil ha hatt det bedre på en skole som var helt tilpasset dem. I hverfall for en periode. Det å kunne være sammen med likesinnede.

Men inntil videre må man satse på at lærere kan alt. At vi kan litt om tegnspråk, litt om autisme, litt om blinde, litt om tourettes og adhd, om dysleksi, dyskalkuli, epilepsi, angst, sepsifikke og genrelle lærevansker, downs og at vi prøver å tilrettelegge både for desse, og for de flinke og de normale og de som mangler en hånd og de som har valgt feil og de som ikke vil og ...

(jeg tror jeg ser meg om etter noe annet...)

Men jeg tror vi skal ha som mål å ha en skole der det er plass til alle, men det hadde vert veldig ok med konstruktive innspill om hvordan vi skal få det til bedre enn vi gjør i dag.

Og så burde Ling Dys vere obligatorisk for alle...:-)

..spesifikke og generelle...

Og jeg bør bruke briller alltid

[jubalong70]

Når hun i tillegg er dement, så er det selvsagt mye vanskeligere :-(

Huff, ja...