NDH: Prestasjonsangst

[Gjest Tre grep på gitar'n]

Etter jul begynte jeg å spille klassisk gitar. Jeg syntes det var veldig gøy å lære noe nytt og realisere en drøm jeg har hatt lenge. Jeg har også spilt andre instrumenter over mange år, og er "vandt" til å få spilleundervisning.

Men nå har det skjedd noe rart. Jeg har utviklet en betydelig prestasjonsangst og er veldig fortvilet over det. Jeg øver og øver og kan leksen utenad, men når den skal fremføres, så glemmer jeg alt. Hodet suser og fingrene bare knoter.

Jeg føler meg veldig underlegen. Når læreren forklarer meg en ny lekse, så klarer jeg ikke å oppfatte noe av det han sier, jeg bare skammer meg over min egen udugelighet.

Nå har dette pågått veldig lenge, og jeg bare gruer meg mer og mer til timene. Jeg har betalt for hele semesteret, så det er forsåvidt grei.

Hva kan jeg gjøre? Finnes det noen gode råd for å redusere denne voldsomme prestasjonsangsten, eller bør jeg regelrett kaste inn håndkle?

(Det er kanskje irrelevant, men jeg nevner allikevel at jeg har diagnosen schizofreni).

[FGT]

Er du veldig avhengi av disse timene nå ? Kanskje ta en pause for å se om det går over, eller blir bedre med det du nevner Snakk med læreren din om det, han vil nok forstå problemet ditt skulle jeg tro.

[Orio]

Har du prøvd å snakke med læreren om prestasjonsangsten din? Han vil garantert si at det ikke er meningen du skal få til alt perfekt på første forsøk, det kan kanskje være nok til å lette litt på prestasjonsangsten din.

Det kan være noe ved hans måte å undervise på/samspillet mellom dere/at du beundrer ham som gjør at du plutselig har fått denne prestasjonsangsten.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dette var interessant - særlig fordi du har vært i samme situasjon tidligere uten at det ble slik.

Jeg synes du kan ta en utskrift av spørsmålet ditt og ta det med til læreren slik at dere kan diskutere det.

Kan det være at du føler et sterkere press fordi du spiller flere instrumenter og forventer av deg selv at du skal være "erfaren"?

[Gjest Tre grep på gitar'n]

Dette var interessant - særlig fordi du har vært i samme situasjon tidligere uten at det ble slik.

Jeg synes du kan ta en utskrift av spørsmålet ditt og ta det med til læreren slik at dere kan diskutere det.

Kan det være at du føler et sterkere press fordi du spiller flere instrumenter og forventer av deg selv at du skal være "erfaren"?

Hei NHD!

Takk for svar fra deg.

Nettopp for å motvirke forventningspress om å være flink og erfaren har jeg IKKE fortalt gitarlæreren at jeg spiller flere instrumenter og at jeg har mange år med misikkundervisning bak meg. Han tror at jeg er totalt nybegynner, og slik har jeg ønsket at det skulle være.

Dette til tross så har prestasjonsangsten satt seg så fast at jeg ikke vet mine arme råd. Bare jeg tenker på at jeg skal fremføre leksen for ham så går alt i svart. Jeg husker ingenting og spiller bare feil. Dette er fortvilende.

Denne erfaringen føyer seg inn i rekken av tiltagende nederlagsfølelse og mindreverdighetsfølelse. Jeg sammenligner meg med nesten alle mennesker jeg møter og jeg føler meg som en taper på veldig mange fronter.

Vel, dette ble kanskje en avsporing, men hvis du har andre gode råd for å få redusert prestasjonsangsten så blir jeg svært takknemmelig for det.

[Gjest Tre grep på gitar'n]

Har du prøvd å snakke med læreren om prestasjonsangsten din? Han vil garantert si at det ikke er meningen du skal få til alt perfekt på første forsøk, det kan kanskje være nok til å lette litt på prestasjonsangsten din.

Det kan være noe ved hans måte å undervise på/samspillet mellom dere/at du beundrer ham som gjør at du plutselig har fått denne prestasjonsangsten.

Takk for svaret ditt Orio )

Jeg har ikke overdrevne ambisjoner i forhold til fremførelsen og føler ikke at jeg må kunne alt feilfritt. Men det å ikke få til noen verdens ting på timen er frustrerende og overraskende. Når jeg ikke tenker på læreren i det hele tatt så klarer jeg fint å spille feilfritt, men når jeg tenker på at jeg skal prestere så faller alt sammen.

Jeg vet ikke om jeg nå tørr å snakke med læreren om dette. Jeg har begynt å skamme meg så voldsomt og jeg synes det er ynkelig å slite så med prestasjonsangst som jeg gjør. En skikkelig ubehagelig klemme å sitte i.

Jeg skulle ønske jeg klarte å ta litt lett på det. Være litt "laid back" og ikke bli så redd...

[Gjest Tre grep på gitar'n]

Er du veldig avhengi av disse timene nå ? Kanskje ta en pause for å se om det går over, eller blir bedre med det du nevner Snakk med læreren din om det, han vil nok forstå problemet ditt skulle jeg tro.

Hei FGT )

Takk for svaret ditt.

Ja, kanskje det er best å ta en pause nå. Etter siste spilletime, som var en eneste stor ydmykelse, så frister det ikke å ta opp instrumentet igjen, det er sikkert. Jeg føler meg så gjennomgående mislykket, og nå begynner denne følelsen åpnebart å spre seg over på ting som jeg i utgangspunktet har hatt et lystbetont forhold til. Veldig synd i grunnen for jeg liker jo å spille! Kanskje er det beste nå å sette punktum for spilletimene nå i håp om at jeg ikke dreper enhver form for fremtidig spilleglede...

[Gjest gluko]

Kan det ha noe med å gjøre at læreren er en autoritet?

Jeg har også en prestasjonsangst på en del områder. I forhold til skole har det hjulpet litt å si i fra til læreren hvordan det ligger an, at jeg er redd for f.eks å ta prøver. Sosialt er det litt verre, og jeg slapper sjeldent særlig godt av sammen med andre, selv om jeg er en sosial person.

Håper det løser seg:-)

[Gjest Tre grep på gitar'n]

Kan det ha noe med å gjøre at læreren er en autoritet?

Jeg har også en prestasjonsangst på en del områder. I forhold til skole har det hjulpet litt å si i fra til læreren hvordan det ligger an, at jeg er redd for f.eks å ta prøver. Sosialt er det litt verre, og jeg slapper sjeldent særlig godt av sammen med andre, selv om jeg er en sosial person.

Håper det løser seg:-)

''Sosialt er det litt verre, og jeg slapper sjeldent særlig godt av sammen med andre, selv om jeg er en sosial person.''

Dette kjenner jeg meg godt igjen i.

Ja, på sett og vis er spillelæreren kanskje en autoritet selvom han faktisk er yngre enn meg. Jeg burde ikke egentlig bli så redd tatt i betraktning at han er svært uhøytidlig og alt annet enn streng og krevende.

Jeg føler meg tiltagende forknytt og at jeg har kommet inn på et dårlig spor som jeg ikke klarer å komme ut av.

[skal]

Det er ikke så uvanlig, vet ikke hva som gjør det, når det oppstår sånn plutselig. Men som oftest hjelper det å senke kravene en stund. Ikke ha undervisning av type lekse og så vise hva man har gjort, men spille sammen, vise nye ting osv. Ikke noe fokus på å få til.

Så kan man ta det litt etter litt. Trene seg på å vise frem. Men er nok lettere å gjøre i samarbeid med læreren enn å skulle styre det på egenhånd.

Håper du finner ut av det - er gøy å spille gitar!

[Gjest Tre grep på gitar'n]

Det er ikke så uvanlig, vet ikke hva som gjør det, når det oppstår sånn plutselig. Men som oftest hjelper det å senke kravene en stund. Ikke ha undervisning av type lekse og så vise hva man har gjort, men spille sammen, vise nye ting osv. Ikke noe fokus på å få til.

Så kan man ta det litt etter litt. Trene seg på å vise frem. Men er nok lettere å gjøre i samarbeid med læreren enn å skulle styre det på egenhånd.

Håper du finner ut av det - er gøy å spille gitar!

Takk skal for veldig gode råd! Det satt jeg stor pris på!

Jeg tror nok at jeg bør ha en periode nå med mer "leking" heller enn prestasjon.

Synd at dette skulle skje da jeg jo har drømt om å begynne med klassisk gitar i lang tid. Nå har det blitt så ubehagelig det hele at jeg ikke orker tanken på å pakke opp instrumentet en gang.

Vel, vel...forhåpentlig kommer det bedre tider.

Sender deg en tanke eller to når jeg fantaserer om utsøkte råvarer og rykende varm flytende føde på den andre siden av fjellet )

Ha en god natt!

[skal]

Takk skal for veldig gode råd! Det satt jeg stor pris på!

Jeg tror nok at jeg bør ha en periode nå med mer "leking" heller enn prestasjon.

Synd at dette skulle skje da jeg jo har drømt om å begynne med klassisk gitar i lang tid. Nå har det blitt så ubehagelig det hele at jeg ikke orker tanken på å pakke opp instrumentet en gang.

Vel, vel...forhåpentlig kommer det bedre tider.

Sender deg en tanke eller to når jeg fantaserer om utsøkte råvarer og rykende varm flytende føde på den andre siden av fjellet )

Ha en god natt!

Ah du! Lurte meg gjorde du!

[Gjest gluko]

''Sosialt er det litt verre, og jeg slapper sjeldent særlig godt av sammen med andre, selv om jeg er en sosial person.''

Dette kjenner jeg meg godt igjen i.

Ja, på sett og vis er spillelæreren kanskje en autoritet selvom han faktisk er yngre enn meg. Jeg burde ikke egentlig bli så redd tatt i betraktning at han er svært uhøytidlig og alt annet enn streng og krevende.

Jeg føler meg tiltagende forknytt og at jeg har kommet inn på et dårlig spor som jeg ikke klarer å komme ut av.

Har ikke funnet helt ut av det selv. Fikk nettopp spørsmål fra noen om hva slags oppgaver jeg hadde fått på en prøve, og jeg tenkte og tenkte, men klarte ikke å komme på et eneste spørsmål, selv om det var over 30 spørsmål vi hadde fått. Jeg følte meg ganske dum, men det kommer av at jeg blir stressa og anspent. Hvis jeg føler at ting er mindre alvorlig, at det ikke er så farlig, slapper jeg bedre av.

[Gjest bølger]

Kan det være at når du begynte å spille skulle du lære noe nytt og hadde ikke så store krav til deg selv. Men når du har holdt på en stund tror du at det

forventes at du skal klare alt så mye bedre. Dermed setter du nå høyere krav til deg selv som du ikke mestrer.

Bare litt tanker. Men opplever lignende i arbeidssituasjon at når jeg er

ny forventes det mindre av meg, men når jeg har vært en stund får jeg angst for å ikke være bra nok.

[Gjest Hoggormen]

Jeg skal først ærlig innrømme at jeg ikke har lest tråden i sin helhet, men deler av den. NHD sitt råd er godt. Lærere er gjerne vant til at elever får sånne problemer.

Opplevde noe lignende selv. Jeg spiller tilfeldigvis også gitar, riktignok ikke så mye klassisk - men det er nå en annen sak . I alle fall begynte jeg på musikklinja i sin tid, og fikk en fantastisk gitarlærer. Kjempedyktig til å undervise, veldig god til å lære bort. Men så fikk jeg prestasjonsangst. Kravene jeg satte til meg selv ble høyere enn de burde, så jeg fikk litt hetta. Særlig etter at jeg hadde hørt læreren live på konsert. Men han skjønte det, så vi tok det litt løsere en periode - lekte oss litt mer i stedet for å være dønn seriøse. Det hjalp! En annen litt festlig ting var at han spilte ting for meg som han ikke fikk til, slik at jeg virkelig ble overbevist om at jeg ikke hadde med en ufeilbarlig mann å gjøre. Dette gjorde det lettere å gå tilbake til mere seriøse lekser igjen, for vi var blitt bedre kjent - i tillegg til at jeg hadde forbedret meg på flere punkter ved å leke med gitaren.

Gjør det du også! Lek med gidtaren din, spill fra magen. Ikke vær overambisiøs hele tida selv om dette ikke er noe fraråding om å øve. jeg tenker mer på måter å få det mer lystbetont og mindre skremmende på.

Lykke til