sårt savn etter tidligere hjelpere

[Gjest snart frisk jeg!]

Er det normalt å savne "hjelpere"? Jeg har vært mye innlagt de siste årene, men er nå så frisk at jeg vet jeg aldri kommer å trenge sykehusinnleggelser igjen. Det er jeg veldig glad for, men noe som av og til stikker i meg er at jeg savner visse personale fra avdelingen. Jeg savner å ha dem rundt meg, samtidig som jeg overhodet ikke savner å være syk og ha det vondt.

Kan det være fordi jeg var ungdom da og trengte noen å knytte meg til?

Det er sårt å tenke på at jeg aldri kan ha kontakt med dem fremover i livet mitt, til tross for at de "passet på meg" i flere år.

De har betydd mye for meg. Det er flere år siden jeg ble utskrevet fra ungdomspsykatrien, men enda savner jeg enkelte der. Er det normalt eller er jeg skrudd i hodet?

[Carwing]

Det er overhodet ikke rart at du savner disse personene. De har jo vært dine "foreldre". Det er ingenting i veien for at du hilser på de igjen en gang dersom de jobber på samme sted. Tidligere behandlere setter pris på en tilbakemelding fra pas om hvordan det går, selv om de har blitt aldri så friske. Muligens er det enda kjekkere når det går godt også.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er helt normalt at en savner personer som over tid har gitt en positive opplevelser.