Redd for at penis skal bli slapp under samleie

[Gjest 18 åringen]

Jeg har ofte problemer med å opprettholde penis i stiv tilstand under samleie. Jeg har ikke prestasjonsangst, men er kun redd for at penis skal bli slapp. Dette problemet har jeg hatt siden jeg var 16 år. Nå er jeg 18. Jeg har en flott kjæreste som jeg er veldig glad i og kan prate med. Sexologer sier slapp av, prat med kjæresten og ta deg tid så blir det bra. Men jo mer jeg prater om problemet, jo verre blir det. I begynnelsen av forholdet med min kjæreste var ereksjonssvikten et mindre problem (mistet ereksjonen ca 1 gang per samleie). Etter 4 måneder med et aktivt sexliv mister jeg ereksjonen hvert andre minutt, og har store problemer med å få ereksjon igjen. Jeg prøver å fokusere på sexen, men tanken på å miste ereksjonen kommer kontinuerlig, og til slutt blir den slapp. Jeg har prøvd alle mulige måter å løse problemet på uten hell. Jeg har pratet med fastlegen om dette, som gav meg og min kjæreste ulike øvelser som å sitte helt stille og bare kysse og ta på hverandre. Da skulle jeg ifølge han ikke få prestasjonsangst, fordi jeg ikke trengte å prestere noe. Jeg har ikke prestasjonsangst, men jeg har en indre frykt for å miste ereksjonen. Det sliter forferdelig på forholdet med min kjæreste, og i det siste har jeg tenkt og erget meg svært over problemet. Livskvaliteten er blitt dårligere, på tross av at jeg har et svært godt liv ellers, med få problemer som bryr meg. Finner heller ingen som har erfaringer med å løse et slikt problem, så jeg føler jeg sitter helt fast. Noen gode råd til meg? Trenger desperat hjelp. Mvh 18 åring

[FGT]

Dette må du nok gå til din kjærest, forlovede, kommende kone, eller en privat veileder eller sexolog med. Kan ikke se at dette har noe med psyriatri og dette forumet å gjøre

[Gjest Pontiac]

Dette må du nok gå til din kjærest, forlovede, kommende kone, eller en privat veileder eller sexolog med. Kan ikke se at dette har noe med psyriatri og dette forumet å gjøre

Tøv.

Jeg selv ville lagt noe slikt under "seksualitet", men dette emnet har da i aller høyeste grad med psyken å gjøre.

Hans problem sitter nok unektelig i hode, selv om han selv ikke helt mener det.

[Gjest Pontiac]

''''Jeg har ikke prestasjonsangst, men er kun redd for at penis skal bli slapp. ''''

Der misforstår du litt du. Du sier du ikke har prestasjonsangst, men er kun redd for at penis skal bli slapp. Det er jo klart en form for prestasjonsangst det, du er redd for at penis skal bli slapp for da kan du ikke prestere.

Nok om det.

Jeg er helig overbevist om at dette sitter i psyken din. Desverre, selv om du selv ikke tror det.

Det var noen som skrev inn et sted her, en 23 åring. Han hadde funnet en god løsning på dette problemet. Fortell kjæresten at det ikke har noe med henne å gjøre, men at du bare er stresset og overopphisset for hun er så skjønn. Ikke tillatt henne å le av det eller slenge kommentarer, men prøve å behandle problemet på en avslappet måte.

Når penis blir slapp så fortsett bare seansen med å slikke henne eller kose med henne, da blir en opptatt av det og penis reiser seg igjen. Etterhvert så kanskje en kan klare å overse problemet så mye at det forsvinner.

Psyken er noe snesne greier

[FGT]

Tøv.

Jeg selv ville lagt noe slikt under "seksualitet", men dette emnet har da i aller høyeste grad med psyken å gjøre.

Hans problem sitter nok unektelig i hode, selv om han selv ikke helt mener det.

Det er sant. Psyken berører jo alle mennesker på så mange ting, og spesielt på det som har med sex å gjøre. Men sånn i første omgang så tror jeg at han, eller begge to ville få bedre hjelp ved å snakke direkte med en ekspert på område. Men problemene kan være hvor moden han/de er for dette ?

[FGT]

Det er sant. Psyken berører jo alle mennesker på så mange ting, og spesielt på det som har med sex å gjøre. Men sånn i første omgang så tror jeg at han, eller begge to ville få bedre hjelp ved å snakke direkte med en ekspert på område. Men problemene kan være hvor moden han/de er for dette ?

Ser nå at de har søkt diverse hjelp på det sexuelle, men det må også være en hvis modenhet til å kunne leve i et forhold. En 16 åring gutt er mange ganger som bare barnet, er ikke moden nok til å leve et voksent liv. Det er jo derfor det krasjer så mye blandt tenåringer. og i kjølevannet av det så blir det skuffelser, sorg følelsemessige problemer, lav selvrespekt, ja til og med selvmord. Mitt råd er, bli voksen først.

[FGT]

Kjære ungdommer. Ville bare på et generelt grunnlag si noe om hvorfor problemer lett kan oppstå, særlig hvis de har gått inn i et forhold (Seksuelt ) tidelig i tenåringene.

Jeg er ingen ungdom lenger, men har to voksne barn ( 25 og 27 ) som har etablert seg nå. Derfor så snakker jeg ikke her uten kunnskap og innsikt på området. Det at en to ungdommer på 16 år inngår et forhold ( seksuelt forhold )så vil de binde seg til hver andre følelsemessig, det er jo kanskje naturlig. Men problemene kan oppstår etter hvert når en begynner å forandre seg, en modnes sies det. Dette er jo en helt naturlig prosess som en må igjennom. Men det er ikke alltid så lett å takle dette sammen med en de har bundet seg til. Dette er jo en tid en skal utvikle seg, å bli først og fremst kjent med seg selv, slik at en kanne finne den partner som en passer best i sammen med ?

En jente blir som regel tidligere voksen en gutten på samme alder. Det kan være henne som først at hun vil ha friheten til bake, og finne ut hva hun vil med livet sitt. Men uansett, det er her det kan bli svært vanskelig for begge to. Jeg sier ikke nå at dette gjelder spesielt dere, men som en generell uttalelse som kan passe på mange ungdommer som går for tidlig i et forhold, der de ser dette som varig.

Vel., når det er blitt slik, om dere føler at dette gjelder dere eller ikke, så råder jeg dere stoppe opp å tenke, og stille dere selv noen spørsmål. Kanskje det ville være på tide å ta en pause for å finne seg selv, isteden for å bekymre seg over sex som ikke virker. Dett må dere snakke om seriøst selvfølgelig. Husk det voksne liv log fremtiden ligger foran dere. Det er nå dere må bli kjent med dere selv, og bli formet til å få et godt liv senere. Lykke til

[Gjest 18 åringen]

''''Jeg har ikke prestasjonsangst, men er kun redd for at penis skal bli slapp. ''''

Der misforstår du litt du. Du sier du ikke har prestasjonsangst, men er kun redd for at penis skal bli slapp. Det er jo klart en form for prestasjonsangst det, du er redd for at penis skal bli slapp for da kan du ikke prestere.

Nok om det.

Jeg er helig overbevist om at dette sitter i psyken din. Desverre, selv om du selv ikke tror det.

Det var noen som skrev inn et sted her, en 23 åring. Han hadde funnet en god løsning på dette problemet. Fortell kjæresten at det ikke har noe med henne å gjøre, men at du bare er stresset og overopphisset for hun er så skjønn. Ikke tillatt henne å le av det eller slenge kommentarer, men prøve å behandle problemet på en avslappet måte.

Når penis blir slapp så fortsett bare seansen med å slikke henne eller kose med henne, da blir en opptatt av det og penis reiser seg igjen. Etterhvert så kanskje en kan klare å overse problemet så mye at det forsvinner.

Psyken er noe snesne greier

Jeg er fullt klar over at det sitter i hodet. Det er absolutt ikke noe fysisk galt, det har jeg sjekket meg for. Jeg har også pratet med fastlegen om dette og han har gitt meg øvelser for å tenke på andre ting under sexen. Problemet med disse øvelsene som å sitte helt nakne å bare kysse å ta på hverandre er at de hjelper mot prestasjonsangst. Når man bare kysser og klår så blir man ikke stresset for å prestere, men jeg er jo bare redd for at penis skal bli slapp. Disse øvelsene virker derfor ikke.

Slikke og kose med jenta hjelper heller ikke fordi jeg kontinuerlig kjenner etter om penis blir stiv av det. Og det går ikke ann å IKKE tenke på det... Det ligger i psyken.

Etter jeg skrev dette innlegget sammen med kjæresten min drog vi å kjøpte sexleketøy og massasje olje. Dette fikk fokuset delvis bort fra penis, og sexen var bedre.

Problemet startet når jeg med min første partner hadde jævlig dårlig sex, og hun oppførte seg direkte avtennende til tider. Da fikk jeg panikk når jeg ble slapp, og trodde til tider det var min feil, men innser i ettertid at det faktisk var måten hun oppførte seg på i senga som ikke tente meg. Så for dere som er unge og ikke liker partneren, kutt henne ut med en gang! Det ødelegger over tid!

[Gjest Ulvinnen]

Jeg er fullt klar over at det sitter i hodet. Det er absolutt ikke noe fysisk galt, det har jeg sjekket meg for. Jeg har også pratet med fastlegen om dette og han har gitt meg øvelser for å tenke på andre ting under sexen. Problemet med disse øvelsene som å sitte helt nakne å bare kysse å ta på hverandre er at de hjelper mot prestasjonsangst. Når man bare kysser og klår så blir man ikke stresset for å prestere, men jeg er jo bare redd for at penis skal bli slapp. Disse øvelsene virker derfor ikke.

Slikke og kose med jenta hjelper heller ikke fordi jeg kontinuerlig kjenner etter om penis blir stiv av det. Og det går ikke ann å IKKE tenke på det... Det ligger i psyken.

Etter jeg skrev dette innlegget sammen med kjæresten min drog vi å kjøpte sexleketøy og massasje olje. Dette fikk fokuset delvis bort fra penis, og sexen var bedre.

Problemet startet når jeg med min første partner hadde jævlig dårlig sex, og hun oppførte seg direkte avtennende til tider. Da fikk jeg panikk når jeg ble slapp, og trodde til tider det var min feil, men innser i ettertid at det faktisk var måten hun oppførte seg på i senga som ikke tente meg. Så for dere som er unge og ikke liker partneren, kutt henne ut med en gang! Det ødelegger over tid!

''Så for dere som er unge og ikke liker partneren, kutt henne ut med en gang! Det ødelegger over tid!''

Jeg for min del vil legge til at hvis dere ikke liker partneren, så ikke ha sex med vedkommende i utgangspunktet...

[ungmann83]

Heisann!

Jeg har hatt flere problemer med prestasjonsangst selv. I din alder var min største frykt å komme for tidlig, men ved å få fast kjæreste som jeg ble trygg på, gikk dette heldigvis fort over. Men hadde regelrett sexuell angst pga dette. Følte meg mislykket.

Nå er det sånn at jeg har verdens herligste kjæreste, men en gang i mellom har jeg fått det for meg at jeg ikke må bli slapp, og hva skjer så??? Slapp som gele. Sitter helt klart i hodet. Jeg gikk til legen min og forklarte det hele, og fikk utskrevet cialis, som er et viagralignende produkt, men som varer lenger.

Dette fungerer utmerket for meg. Kanskje er det psykisk at jeg vet at jeg har dette, men først og fremst så er jeg stenhard alltid med dette preparatet. Gå til legen og fortell. Du er ung, men dog er dette et problem for deg, og det kan hjelpes medisinsk uansett alder. Ikke kjøp billige produkter på nettet, da vet du ikke hva du får. Eneste minuset er at dette er veldig dyrt, og jeg bruker mer penger på dette enn klær. Men samtidig har kjæresten min og jeg det godt sexuelt.

Som du sikkert vet, var min angst at kjæresten min skulle føle at det var hennes feil at jeg ble slapp (NOE DET IKKE VAR), men dette bare forsterket angsten for å miste ereksjonen.

lykke til!