Eldre på apoteket..

[rose23]

Hva er det med eldre folk på apoteket og på venterommet på legesenteret. De skal alltid brette ut om sine plager, bivirkninger og medisiner i full offentlighet. Ikke det at det plager meg, men jeg synes det er en merkelig skikk. Blir vi slik når vi blir gamle, at sykdommer og helse blir en hobby? Eller er de ensomme og ikke har så mange å snakke med?

Litt artig når de snakker i mobil, så roper de gjerne akkurat som det er dårlig forbindelse.

[linnea72]

Jeg tror faktisk mange eldre er veldig ensomme,kanskje er det eneste mulighet å få snakket med noen på,dager og uker.Sykdom og været er ofte tema.

[Colette]

Det samme har jeg lurt på. Jeg kan passere to eldre (spesielt kvinner) som står og snakker sammen i butikken. Og de prater sykdom, sykdom, sykdom.....Det plager meg ikke, men jeg skjønner ikke at det ikke er mulig å finne på noe annet og artigere å prate om:-)

[Saphira]

De fleste eldre har nok ikke så mye annen action i hverdagen enn det tarmsystemet kan gi dem. Ergo måles kvaliteten på dagen etter avføringsregimet.

Gammel dame: "I dag fikk jeg endelig til å gå på toalettet!"

Annen gammel dame: "Å giiid så heldig for Dem! Jeg, stakkar, har ikke hatt avføring siden 1. påskedag!"

Osv. ;o)

[Colette]

De fleste eldre har nok ikke så mye annen action i hverdagen enn det tarmsystemet kan gi dem. Ergo måles kvaliteten på dagen etter avføringsregimet.

Gammel dame: "I dag fikk jeg endelig til å gå på toalettet!"

Annen gammel dame: "Å giiid så heldig for Dem! Jeg, stakkar, har ikke hatt avføring siden 1. påskedag!"

Osv. ;o)

Jeg synes faktisk at det er de "halvgamle" som er aller verst når det kommer til sykdomsprat:-( Det er en del "klagere" (for å sitere NHD) i blant dem....

[kaffepiken]

Det handler vel om at de har noe til felles på akkurat det området, og så er det kanskje litt få stimuli ellers i livet, da står kanskje ikke samtaleemnene i kø akkurat.

Litt samme psykologi som inntrer når to nybakte mødre møtes, da blir det bare baby-relaterte temaer. Hva ellers liksom? Begge har hodene fulle av de samme temaene, selvfølgelig kommer det seilende opp som et naturlig emne.

Men tilbake til de gamle, litt pussig å diskutere avføringsvaner, medisiner osv. høyt og tydelig i andres påhør, det syns jeg jo! Men hørselen svikter jo gjerne også litt med åra, kanskje de tror at de snakker lavt, slik at andre ikke kan høre dem?

[FGT]

Jeg tror faktisk mange eldre er veldig ensomme,kanskje er det eneste mulighet å få snakket med noen på,dager og uker.Sykdom og været er ofte tema.

Tror også at mange folk hadde et mer sosialt liv før i tiden. I vertsfall så snakket de direkte med hver andre. Nå er det lettere å snakke igjennom mobilen ol. og det både ses og høres tydelig i omkretsen, så det er vel heller ikke så koselig bestandig.

[Gjest kjennertildet]

Det handler vel om at de har noe til felles på akkurat det området, og så er det kanskje litt få stimuli ellers i livet, da står kanskje ikke samtaleemnene i kø akkurat.

Litt samme psykologi som inntrer når to nybakte mødre møtes, da blir det bare baby-relaterte temaer. Hva ellers liksom? Begge har hodene fulle av de samme temaene, selvfølgelig kommer det seilende opp som et naturlig emne.

Men tilbake til de gamle, litt pussig å diskutere avføringsvaner, medisiner osv. høyt og tydelig i andres påhør, det syns jeg jo! Men hørselen svikter jo gjerne også litt med åra, kanskje de tror at de snakker lavt, slik at andre ikke kan høre dem?

Husker jeg hadde en gammel bestefar som hele tiden snakket sykdom.

Han var oppriktig opptatt av det samt at han ble lei seg når folk ikke orket å høre klagingen hans.

Men når jeg fikk han til å snakke om sine opplevelser under krigen kunne jeg bare lytte i timesvis. Men han var mest innteresert å snakke om sine helseplager. Nå var han sikkert 80 da så var vel litt unnskyldt. Men leit var det at han ikke så det selv. At han hadde masse familie som var glad i han og barnebarn som gjerne ville høre hans historier fra jobben hans som seiler og krigen etc. Men nei han ville heller snakke om avføringen sin.

[Gjest imzedimze]

syns yngre er likedan, særlig de som sliter psykisk, har spiseproblemer osv.

prater gjerne høylytt om det i alle slags upassende situasjoner. på bussen og på gata og på fest og i alle slags sosiale situasjoner.

[Gjest snuus]

Det handler vel om at de har noe til felles på akkurat det området, og så er det kanskje litt få stimuli ellers i livet, da står kanskje ikke samtaleemnene i kø akkurat.

Litt samme psykologi som inntrer når to nybakte mødre møtes, da blir det bare baby-relaterte temaer. Hva ellers liksom? Begge har hodene fulle av de samme temaene, selvfølgelig kommer det seilende opp som et naturlig emne.

Men tilbake til de gamle, litt pussig å diskutere avføringsvaner, medisiner osv. høyt og tydelig i andres påhør, det syns jeg jo! Men hørselen svikter jo gjerne også litt med åra, kanskje de tror at de snakker lavt, slik at andre ikke kan høre dem?

Har en kamerat som er hjelpepleier på sykehjem. Han sier også at de gamle er veldig opptatt av avføringen sin. Bare vent vi blir sikkert slik vi også.

[Gjest snuus]

syns yngre er likedan, særlig de som sliter psykisk, har spiseproblemer osv.

prater gjerne høylytt om det i alle slags upassende situasjoner. på bussen og på gata og på fest og i alle slags sosiale situasjoner.

Ja det er noen av dem. Finnes ikke noe kjedeligere å høre på. En gang holdt en dame foredrag om alle sine psykiske lidelser. Vi hadde felles venner. Jeg fikk ikke spesielt lyst til å ble bedre kjent med henne etter det kan du si.

[Gjest snuus]

Ja det er noen av dem. Finnes ikke noe kjedeligere å høre på. En gang holdt en dame foredrag om alle sine psykiske lidelser. Vi hadde felles venner. Jeg fikk ikke spesielt lyst til å ble bedre kjent med henne etter det kan du si.

Og det var på en fest.

[cathlin]

Jeg syns at såpass bør man tåle når man er på et apotek.

[Colette]

Jeg syns at såpass bør man tåle når man er på et apotek.

Det er nok ikke bare på apoteket det skjer....Jeg hadde besøk av 2 eldre karer på jobben her om dagen. Den ene hadde hatt en kreftsykdom i vinter, og ville gjerne snakke om det. Den andre fortalte om konas selvmord, som var makabert + naboen som hadde dødd kvelden før. Sistnvevnte har jeg aldri snakket med før i mitt liv - men disse opplysningene satt ikke langt inne. Her om dagen møtte jeg en kar ved postkassa som jeg heller aldri har sett eller snakket med før. Og han begynte å legge ut om den vonde ryggen sin....

Jeg synes det er utrolig deprimerende å ikke kunne slå av en prat med folk uten at det blir bare elendighet å høre på:-(

[Colette]

Jeg syns at såpass bør man tåle når man er på et apotek.

Og så har vi den mer uskyldige varianten:-) Jeg jobber sammen med ei dame, og omtrent hver morgen hun kommer på jobb nå for tiden, så er det første hun sier: " Jeg er sååååå trøtt om dagen! Det må jo bare være polllenallergi!" Jeg spør da om hun er pollenallergiker, men neida..det er hun ikke. Men det at hun er så trøtt - må jo bare bety at hun er det :-)

[Bookworm]

Det er nok ikke bare på apoteket det skjer....Jeg hadde besøk av 2 eldre karer på jobben her om dagen. Den ene hadde hatt en kreftsykdom i vinter, og ville gjerne snakke om det. Den andre fortalte om konas selvmord, som var makabert + naboen som hadde dødd kvelden før. Sistnvevnte har jeg aldri snakket med før i mitt liv - men disse opplysningene satt ikke langt inne. Her om dagen møtte jeg en kar ved postkassa som jeg heller aldri har sett eller snakket med før. Og han begynte å legge ut om den vonde ryggen sin....

Jeg synes det er utrolig deprimerende å ikke kunne slå av en prat med folk uten at det blir bare elendighet å høre på:-(

Man snakker gjerne om det som er viktig i ens eget liv, kreftsykdommer og selvmord er viktige ting i livet. Hva skal man snakke om da? Været?

[Bookworm]

syns yngre er likedan, særlig de som sliter psykisk, har spiseproblemer osv.

prater gjerne høylytt om det i alle slags upassende situasjoner. på bussen og på gata og på fest og i alle slags sosiale situasjoner.

Jeg har helt motsatt erfaring, altså at de jeg vet er psykisk syke absolutt ikke snakker om det.

[Colette]

Man snakker gjerne om det som er viktig i ens eget liv, kreftsykdommer og selvmord er viktige ting i livet. Hva skal man snakke om da? Været?

Jeg snakker ikke om at folk er opptatt av det som skjer med egen og andres helse. Men det er en uting å servere andre sine sorger og gleder- som jeg ikke har bedt om å bli invitert til. Jeg vil faktisk ikke ha det, please...

Hva med å dele gleder med andre? Eller finnes det bare sorger og sykdom?

[Gjest xbellax]

Man snakker gjerne om det som er viktig i ens eget liv, kreftsykdommer og selvmord er viktige ting i livet. Hva skal man snakke om da? Været?

Vi er generellt dårlige på small-talk i dette landet tror jeg, dra til spania, du kan få en times monolog om vannmeloner.

[Colette]

Man snakker gjerne om det som er viktig i ens eget liv, kreftsykdommer og selvmord er viktige ting i livet. Hva skal man snakke om da? Været?

Og det som er typisk for slike mennesker..er at det aldri faller dem inn å stille spørsmåll om hvordan det står til med andre. De er fullstendig opptatt av seg selv og sitt eget.