Bookworm Skrevet 23. mai 2009 Skrevet 23. mai 2009 Og det som er typisk for slike mennesker..er at det aldri faller dem inn å stille spørsmåll om hvordan det står til med andre. De er fullstendig opptatt av seg selv og sitt eget. Midt oppe i slike situasjoner som du akkurat beskrev, kan jeg forstå selvsentrertheten (oi, det ordet står sikkert ikke i ordboka)... Men til vanlig - ja, man skal ta seg tid til å spørre hvordan den andre har det også - og lytte:-) 0 Siter
Bookworm Skrevet 23. mai 2009 Skrevet 23. mai 2009 Vi er generellt dårlige på small-talk i dette landet tror jeg, dra til spania, du kan få en times monolog om vannmeloner. Spennende:-) 0 Siter
Bookworm Skrevet 24. mai 2009 Skrevet 24. mai 2009 Jeg snakker ikke om at folk er opptatt av det som skjer med egen og andres helse. Men det er en uting å servere andre sine sorger og gleder- som jeg ikke har bedt om å bli invitert til. Jeg vil faktisk ikke ha det, please... Hva med å dele gleder med andre? Eller finnes det bare sorger og sykdom? ''Hva med å dele gleder med andre? Eller finnes det bare sorger og sykdom?'' Ok, men hvis noen spør meg hvordan jeg har det? Da svarer jeg gjerne litt svevende om opp og ned, mye smerter, utslitt, klarer lite... De spør altså hvordan JEG HAR DET. Det verste jeg vet er nemlig de som svarer "bra" uansett, hvor det er helt åpenlyst at det ikke er bra. Spør meg noen derimot "Hva har skjedd med deg i det siste", kan jeg nok fortelle litt mer enn om kropp og sinn... 0 Siter
Gjest høstløv Skrevet 24. mai 2009 Skrevet 24. mai 2009 ''Hva med å dele gleder med andre? Eller finnes det bare sorger og sykdom?'' Ok, men hvis noen spør meg hvordan jeg har det? Da svarer jeg gjerne litt svevende om opp og ned, mye smerter, utslitt, klarer lite... De spør altså hvordan JEG HAR DET. Det verste jeg vet er nemlig de som svarer "bra" uansett, hvor det er helt åpenlyst at det ikke er bra. Spør meg noen derimot "Hva har skjedd med deg i det siste", kan jeg nok fortelle litt mer enn om kropp og sinn... Sitat: "De spør altså hvordan JEG HAR DET. Det verste jeg vet er nemlig de som svarer "bra" uansett, hvor det er helt åpenlyst at det ikke er bra." Jeg svarer helst "bra" til et slikt spørsmål, selv om jeg har ligget i sengen i den siste uken og de som spør vet det. Eller jeg sier: "I dag har jeg det bra!" Jeg gidder ikke å fortelle om alle mine vondter og om hvor kjedelig det er å ligge i sengen i dagevis. 0 Siter
Skyer Skrevet 24. mai 2009 Skrevet 24. mai 2009 Vi er generellt dårlige på small-talk i dette landet tror jeg, dra til spania, du kan få en times monolog om vannmeloner. Det er jeg på mange måter glad for at jeg slipper...:-) 0 Siter
Skyer Skrevet 24. mai 2009 Skrevet 24. mai 2009 ''Hva med å dele gleder med andre? Eller finnes det bare sorger og sykdom?'' Ok, men hvis noen spør meg hvordan jeg har det? Da svarer jeg gjerne litt svevende om opp og ned, mye smerter, utslitt, klarer lite... De spør altså hvordan JEG HAR DET. Det verste jeg vet er nemlig de som svarer "bra" uansett, hvor det er helt åpenlyst at det ikke er bra. Spør meg noen derimot "Hva har skjedd med deg i det siste", kan jeg nok fortelle litt mer enn om kropp og sinn... Jeg svarer på et sånt spørsmål litt ut fra hvem som spør. Jeg opplever noen ganger at "hvordan har du det" eller "hvordan går det" det er en frase som slenges ut litt av gammel vane. For det første er det ikke sånn at jeg vil fortelle alle og enhver hvordan jeg har det (kanskje spesielt hvis jeg ikke har det så bra), for det andre så er jeg ikke sikker på at alle som spør egentlig vil vite det... 0 Siter
Bookworm Skrevet 24. mai 2009 Skrevet 24. mai 2009 Jeg svarer på et sånt spørsmål litt ut fra hvem som spør. Jeg opplever noen ganger at "hvordan har du det" eller "hvordan går det" det er en frase som slenges ut litt av gammel vane. For det første er det ikke sånn at jeg vil fortelle alle og enhver hvordan jeg har det (kanskje spesielt hvis jeg ikke har det så bra), for det andre så er jeg ikke sikker på at alle som spør egentlig vil vite det... Det er jeg helt enig med deg i, jeg svarer ikke ærlig til hvem som helst - men nå er det gjerne slik at jeg ikke har spesielt mye sosial omgang, og dermed blir det bare nære bekjente jeg snakker med. 0 Siter
Gjest uli Skrevet 24. mai 2009 Skrevet 24. mai 2009 Jeg svarer på et sånt spørsmål litt ut fra hvem som spør. Jeg opplever noen ganger at "hvordan har du det" eller "hvordan går det" det er en frase som slenges ut litt av gammel vane. For det første er det ikke sånn at jeg vil fortelle alle og enhver hvordan jeg har det (kanskje spesielt hvis jeg ikke har det så bra), for det andre så er jeg ikke sikker på at alle som spør egentlig vil vite det... Det er forskjell på å snakke om hvordan man har det, og å snakke om diagnoser, piller, piller, piller, bivirkinger, lidelse og smerte. 0 Siter
Gjest uli Skrevet 24. mai 2009 Skrevet 24. mai 2009 Sitat: "De spør altså hvordan JEG HAR DET. Det verste jeg vet er nemlig de som svarer "bra" uansett, hvor det er helt åpenlyst at det ikke er bra." Jeg svarer helst "bra" til et slikt spørsmål, selv om jeg har ligget i sengen i den siste uken og de som spør vet det. Eller jeg sier: "I dag har jeg det bra!" Jeg gidder ikke å fortelle om alle mine vondter og om hvor kjedelig det er å ligge i sengen i dagevis. "hvordan har du det" er bare en høflighetsfrase. Folk er ikke så opptatt med hvordan du har det. De er mest opptatt av hva du jobber med, om du har giftet deg og hvor mange barn du har! 0 Siter
Bookworm Skrevet 24. mai 2009 Skrevet 24. mai 2009 "hvordan har du det" er bare en høflighetsfrase. Folk er ikke så opptatt med hvordan du har det. De er mest opptatt av hva du jobber med, om du har giftet deg og hvor mange barn du har! Og det irriterer meg grenseløst at et av de første spørsmålene man får er "hva jobber du med"! 0 Siter
Gjest uli Skrevet 24. mai 2009 Skrevet 24. mai 2009 Og det irriterer meg grenseløst at et av de første spørsmålene man får er "hva jobber du med"! Enig! 0 Siter
Gjest med den saken Skrevet 24. mai 2009 Skrevet 24. mai 2009 Og det irriterer meg grenseløst at et av de første spørsmålene man får er "hva jobber du med"! Ja, og det er mange som angrer seg på det spørsmålet når en må starte et bekjentskap med å høre at vedkommende ikke er i arbeid, men uføretrygdet. Plutselig stoppes samtalen opp, for man kommer inn på et område som raskt er personlig. Så det er ikke verdens beste åpningsreplikk. 0 Siter
Skyer Skrevet 24. mai 2009 Skrevet 24. mai 2009 Og det irriterer meg grenseløst at et av de første spørsmålene man får er "hva jobber du med"! Det er jeg enig med deg i... 0 Siter
Gjest høstløv Skrevet 24. mai 2009 Skrevet 24. mai 2009 "hvordan har du det" er bare en høflighetsfrase. Folk er ikke så opptatt med hvordan du har det. De er mest opptatt av hva du jobber med, om du har giftet deg og hvor mange barn du har! Nettopp, det er som regel ikke helsen de spør etter, men ofte en høflighetsfrase, for å starte en samtale. 0 Siter
Gjest uli Skrevet 24. mai 2009 Skrevet 24. mai 2009 Ja, og det er mange som angrer seg på det spørsmålet når en må starte et bekjentskap med å høre at vedkommende ikke er i arbeid, men uføretrygdet. Plutselig stoppes samtalen opp, for man kommer inn på et område som raskt er personlig. Så det er ikke verdens beste åpningsreplikk. Ja. Kan man ikke snakke om jobb blir det vanskelig å fortsette en samtale. Jeg har en afrikansk venn. Det eneste han er interssert i når han ikke har sett meg på leeeeeeeeeenge er: How are you? How are you??? 0 Siter
Gjest høstløv Skrevet 24. mai 2009 Skrevet 24. mai 2009 Og det irriterer meg grenseløst at et av de første spørsmålene man får er "hva jobber du med"! Da kan en jo svare med å nevne det yrke du hadde før du ble syk, alle og enhver trenger da ikke vite at man er uføretrygdet. Jeg kan heldigvis svare slik, fordi jeg fremdeles har noen få oppdrag, som jeg kan ta innimellom, når jeg er opplagt til det. 0 Siter
Gjest høstløv Skrevet 24. mai 2009 Skrevet 24. mai 2009 Ja. Kan man ikke snakke om jobb blir det vanskelig å fortsette en samtale. Jeg har en afrikansk venn. Det eneste han er interssert i når han ikke har sett meg på leeeeeeeeeenge er: How are you? How are you??? Da har det engelske språket et fint uttrykk, som en kan bruke for å slippe å svare på dette spørsmålet på, for da sier man: "I am fine, how are you?" 0 Siter
Gjest uli Skrevet 24. mai 2009 Skrevet 24. mai 2009 Da kan en jo svare med å nevne det yrke du hadde før du ble syk, alle og enhver trenger da ikke vite at man er uføretrygdet. Jeg kan heldigvis svare slik, fordi jeg fremdeles har noen få oppdrag, som jeg kan ta innimellom, når jeg er opplagt til det. Hva med de som ikke har hatt en jobb i hele sitt liv? 0 Siter
Gjest uli Skrevet 24. mai 2009 Skrevet 24. mai 2009 Da har det engelske språket et fint uttrykk, som en kan bruke for å slippe å svare på dette spørsmålet på, for da sier man: "I am fine, how are you?" Poenget mitt er at han virkelig er interssert i meg og hvordan jeg har det. Han driter i hvor flott jobb jeg evt har. Det er jo det vi er mest opptatt av i norge og måler lykke etter det. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.