Eldre på apoteket..

[Gjest høstløv]

Hva med de som ikke har hatt en jobb i hele sitt liv?

Den var verre, hva med å pensle temaet inn på hobbier og andre interesser. Hobbier er da også noe en jobber med.

Mye jobb med bilderedigering på PC'en eks, strikking, scrapping osv.

[Gjest høstløv]

Poenget mitt er at han virkelig er interssert i meg og hvordan jeg har det. Han driter i hvor flott jobb jeg evt har. Det er jo det vi er mest opptatt av i norge og måler lykke etter det.

Er personen virkelig interessert i hvordan du har det og virkelig hører på det du har å si, da er det bare å prate ivei, og fortelle om både gode og vonde opplevelser innbefattet sykdommer.

Men selvfølgelig ikke hvis det er 50 andre som hører på, slike samtaler tas i det private rom face to face.

[Gjest uli]

Den var verre, hva med å pensle temaet inn på hobbier og andre interesser. Hobbier er da også noe en jobber med.

Mye jobb med bilderedigering på PC'en eks, strikking, scrapping osv.

Joda man kan pørve på det, men samtalen har nok som regel gått i stå likevel.

[Gjest uli]

Er personen virkelig interessert i hvordan du har det og virkelig hører på det du har å si, da er det bare å prate ivei, og fortelle om både gode og vonde opplevelser innbefattet sykdommer.

Men selvfølgelig ikke hvis det er 50 andre som hører på, slike samtaler tas i det private rom face to face.

Det er forskjell på å snakke om man har det bra eller dårlig og det å legge ut i detaljer om sykdommer og piller man bruker.

[Gjest høstløv]

Joda man kan pørve på det, men samtalen har nok som regel gått i stå likevel.

Ja, jeg må jo innrømme at jobben er en stor del av identiteten til folk i dag og gir de prestisje. Folk identifiserer seg med hvor vellykket de er på jobbefronten.

Men trøst deg med at det er mange som må arbeide i yrker som heller ikke gir særlig prestisje.

[Gjest høstløv]

Det er forskjell på å snakke om man har det bra eller dårlig og det å legge ut i detaljer om sykdommer og piller man bruker.

Ja, selvfølgelig.

[Gjest uli]

Ja, jeg må jo innrømme at jobben er en stor del av identiteten til folk i dag og gir de prestisje. Folk identifiserer seg med hvor vellykket de er på jobbefronten.

Men trøst deg med at det er mange som må arbeide i yrker som heller ikke gir særlig prestisje.

Jeg trenger ikke trøst. :-)

Må bare påpeke at jeg selvfølgelig mener det er bra for en selv og samfunnet å jobbe, men det er synd man legger nesten hele sin identiet i jobben. Og at man måler folk i verdi etter OM de jobber om HVILKEN jobb de har.

[Gjest innvandrerdame]

"hvordan har du det" er bare en høflighetsfrase. Folk er ikke så opptatt med hvordan du har det. De er mest opptatt av hva du jobber med, om du har giftet deg og hvor mange barn du har!

'' "hvordan har du det" er bare en høflighetsfrase.''

Dette tok deg meg år og dag i dette landet å lære

[Gjest uli]

'' "hvordan har du det" er bare en høflighetsfrase.''

Dette tok deg meg år og dag i dette landet å lære

Hehe. Huff Det er nok veldig typisk nordiske land.

[Gjest høstløv]

Jeg trenger ikke trøst. :-)

Må bare påpeke at jeg selvfølgelig mener det er bra for en selv og samfunnet å jobbe, men det er synd man legger nesten hele sin identiet i jobben. Og at man måler folk i verdi etter OM de jobber om HVILKEN jobb de har.

Ja, men det er slik verden er.

[Dorthe]

Og det irriterer meg grenseløst at et av de første spørsmålene man får er "hva jobber du med"!

Det irriterer meg også. Hva slags spørsmål er det og hva sier det om et menneske. Ikke en dritt spør du meg og jeg synes faktisk spørsmålet er uforskammet.

Kanskje det er da man skal legge ut om alle sine vondter og plager ;o)

[Gjest ufør selv:(]

Og det irriterer meg grenseløst at et av de første spørsmålene man får er "hva jobber du med"!

samme her:(

[Gjest ufør selv:(]

Da kan en jo svare med å nevne det yrke du hadde før du ble syk, alle og enhver trenger da ikke vite at man er uføretrygdet.

Jeg kan heldigvis svare slik, fordi jeg fremdeles har noen få oppdrag, som jeg kan ta innimellom, når jeg er opplagt til det.

hva når man ble alvorlig syk som 11 åring da??

[Gjest innvandrerdame]

Nettopp, det er som regel ikke helsen de spør etter, men ofte en høflighetsfrase, for å starte en samtale.

''Nettopp, det er som regel ikke helsen de spør etter, men ofte en høflighetsfrase, for å starte en samtale.''

Som nevnte litt lenger oppe: Jeg trodde de mente spørsmålet, og må litt lattermild tenke på de stakarene som fikke ærlige svar av meg, når de sikkert kun ønsket å høre: "Jeg har det bare bra takk"

[Gjest høstløv]

hva når man ble alvorlig syk som 11 åring da??

Det svarte jeg på to linjer lengre nede i tråden.

[sort som natta]

''Nettopp, det er som regel ikke helsen de spør etter, men ofte en høflighetsfrase, for å starte en samtale.''

Som nevnte litt lenger oppe: Jeg trodde de mente spørsmålet, og må litt lattermild tenke på de stakarene som fikke ærlige svar av meg, når de sikkert kun ønsket å høre: "Jeg har det bare bra takk"

svarer ærlig jeg og...vil de ikke vite,så la være å spørre:P

[Gjest bare litt]

svarer ærlig jeg og...vil de ikke vite,så la være å spørre:P

Men det går an å si a og ikke resten av alfabetet. Det trenger ikke å være enten-eller.

[sort som natta]

Men det går an å si a og ikke resten av alfabetet. Det trenger ikke å være enten-eller.

nei da,men spør man,fortjener man et svar. sier ikke hele alfabetet,men har jeg det dårlig,har jeg da rett til å si det! liker ikke høflighetsfraser uten mening. når det er sagt,de som spør meg åssen jeg har det,er oftest opptatt av åssen jeg EGENTLIG har det... ikke bare "jo takk,bare bra"

spør en fremmed på bussen bretter jeg ikke ut livshistorien min,men kan jo svare at jeg har det greit nok(ikke bra,men greit nok)

[Glimtipper]

Jeg svarer på et sånt spørsmål litt ut fra hvem som spør. Jeg opplever noen ganger at "hvordan har du det" eller "hvordan går det" det er en frase som slenges ut litt av gammel vane.

For det første er det ikke sånn at jeg vil fortelle alle og enhver hvordan jeg har det (kanskje spesielt hvis jeg ikke har det så bra), for det andre så er jeg ikke sikker på at alle som spør egentlig vil vite det...

''Jeg svarer på et sånt spørsmål litt ut fra hvem som spør. Jeg opplever noen ganger at "hvordan har du det" eller "hvordan går det" det er en frase som slenges ut litt av gammel vane.''

Det er enda verre i England. Her sier de "How's it going" og "How are you", men venter ikke på svar overhodet, de bare går videre (eller snakker videre, alt ettersom).