Hvordan bli kvitt en håpløs avstandsforelskelse?

[Gjest woman in love]

Jeg er en voksen kvinne, med mann og barn. Jeg har klart å bli avstandsforelsket i en annen mann! Jeg ønsker nå å få denne mannen ut av hodet, men det er ikke lett! Hvordan kveler man disse brusende følelsene, som ikke er på sin plass i det hele tatt!! Noen som har noen råd??

[jubalong70]

Hver gang mannen trenger seg inn i tankene dine, så bare kaster du ham ut.

Tenk amorøse tanker om mannen din i stedet

Det funker

[Gjest fluesoppen]

Vel, overføre disse følelsene til mannen din?

[Gjest gift med en venn]

Jeg er ingen ekspert, men i noen tilfeller kan sikkert de rådene du har fått før virke, med å overføre den positive energien til din mann.

Det er etpar momenter jeg mener spiller en viktig rolle:

1. Er din mann av den typen menn du typisk faller for og blir stormende forelsket i? Eller var det er fornuftsforhold?

2. Var du stormende forelsket i mannen din i starten, slik at du kan klare og vekke disse positive følelsene til live igjen?

Jeg har et fornuftsforhold til min mann, vi var aldri skikkelig stormende forelsket, men vi funker sammen på andre måter (ikke seksuelt). mannen min er ikke slik som de menn jeg faller pladask for, derfor tar jeg meg stadig i å sikle etter og falle for menn som tiltaler meg. Dette er slitsomt og veldig leit, og kommer nok av at kroppen min er uthungret på nærhet, gode brusende følelser og herlige kyss.

[Gjest woman in love]

Jeg er ingen ekspert, men i noen tilfeller kan sikkert de rådene du har fått før virke, med å overføre den positive energien til din mann.

Det er etpar momenter jeg mener spiller en viktig rolle:

1. Er din mann av den typen menn du typisk faller for og blir stormende forelsket i? Eller var det er fornuftsforhold?

2. Var du stormende forelsket i mannen din i starten, slik at du kan klare og vekke disse positive følelsene til live igjen?

Jeg har et fornuftsforhold til min mann, vi var aldri skikkelig stormende forelsket, men vi funker sammen på andre måter (ikke seksuelt). mannen min er ikke slik som de menn jeg faller pladask for, derfor tar jeg meg stadig i å sikle etter og falle for menn som tiltaler meg. Dette er slitsomt og veldig leit, og kommer nok av at kroppen min er uthungret på nærhet, gode brusende følelser og herlige kyss.

Jeg har det vel litt som deg, tror jeg! Mannen min representerte aldri den store lidenskapen, og det har vel etterhvert kommet fram at vi er svært forskjellige, få eller ingen felles interesser. Han representerte vel mer trygghet tror jeg.

Denne andre mannen er mer spennende, og ser ut til å være mer lik meg... Uten at jeg kjenner han veldig godt da... Jeg har tenkt at jeg burde prøve å bli bedre kjent med ham, og slik finne ut at han sikkert ikke er så fantastisk som han er i mine tanker nå. Men det er kanskje ikke så lurt... Tenk om det ender med utroskap...=/

[Gjest min sterke mening]

Jeg har det vel litt som deg, tror jeg! Mannen min representerte aldri den store lidenskapen, og det har vel etterhvert kommet fram at vi er svært forskjellige, få eller ingen felles interesser. Han representerte vel mer trygghet tror jeg.

Denne andre mannen er mer spennende, og ser ut til å være mer lik meg... Uten at jeg kjenner han veldig godt da... Jeg har tenkt at jeg burde prøve å bli bedre kjent med ham, og slik finne ut at han sikkert ikke er så fantastisk som han er i mine tanker nå. Men det er kanskje ikke så lurt... Tenk om det ender med utroskap...=/

Først gjør du opp status med han du er med. Enten er du sammen med han og setter alle kluter til for at det skal lykkes og går for at det skal være han for resten av livet. Eller så tar du konsekvensen av at du nå ikke lenger vil leve med en mann du har så platoniske følelsler for, går i terapi eller noe og ev. avslutter det på en skikkelig måte.

Den varianten du beskriver er verste sort. Det fortjener ikke den mannen som faktisk har valgt å bruke livet sitt og tiden sin sammen med deg. Han er ikke en sutteklut til noe bedre dukker opp.

[Gjest gift med en venn]

Jeg har det vel litt som deg, tror jeg! Mannen min representerte aldri den store lidenskapen, og det har vel etterhvert kommet fram at vi er svært forskjellige, få eller ingen felles interesser. Han representerte vel mer trygghet tror jeg.

Denne andre mannen er mer spennende, og ser ut til å være mer lik meg... Uten at jeg kjenner han veldig godt da... Jeg har tenkt at jeg burde prøve å bli bedre kjent med ham, og slik finne ut at han sikkert ikke er så fantastisk som han er i mine tanker nå. Men det er kanskje ikke så lurt... Tenk om det ender med utroskap...=/

Hvis du tenker å bli bedre kjent med den andre for å vurdere om du skal bytte, så tror jeg du gjør noe veldig dumt. Du blir fristet, og når du er forelsket vil du uansett se denne nye i et rosa lys og alt vil virke bra.

Jobb heller med det du har hjemme, evt avslutt det. Og finn noe nytt etter det. En forelskelse kjennes heftig ut der og da, men sånt kommer og går. Familien er viktigst, selv om du ikke klarer å se det akkurat nå.

På sikt vil du være deg selv takknemlig for at du ikke har klådd på andre!