Hvordan overleve utroskap?

[Gjest Jondalar_38]

Hei. I midten av mars brast hun i gråt og fortalte meg at hun ikke bare var gravid, men også at hun midt i de rette dagene også hadde hatt sex med en kollega. Jeg tror henne i at dette på ingen måte var ønsket eller planlagt fra hennes side, og at "det bare skjedde" når hjernen skrudde av og overlot styringen til følelsene. Allerede i desember fortalte hun meg om at hun var betatt av denne kollegaen, at hun var skremt av dette og disse følelsene. Og jeg opplevde for min del dette som en oppvekker i forholdet. Det skal også nevnes at vi har hatt våre problemer i ekteskapet og at det er mye for oss begge å rydde opp i. Vi har vært gift i 9 år, samboere i 4 år før dette, og har 2 barn i grunnskolealder. Kontakten med denne kollegaen er avsluttet, og vi går i terapi på familiekontoret. Vi er begge innstilt på og ønsker å fortsette å være ett oss. Selv om vi tilsynelatende lever normalt, iallfall i forhold til barna og omverden, går vi rundt med hver vår tunge bør, hver vår tunge sekk. I hennes sekk ligger frykten for at det ikke er mitt barn, at historien skal komme ut på jobben, i nærmiljøet eller i familen. Det må nevnes at denne andre mannen er av afrikansk opprinnelse. Derfor nytter det ikke å bare late som om det er mitt barn heller. I min sekk ligger først og fremst sorgen over sviket, at hun skulle kunne gjøre noe sånt mot meg (les utroskap), og den økte tyngden pga. at dette skjedde etter at jeg viste om at det hadde vært noe mellom dem, og at sexen skjedde etter at jeg trodde dette var avsluttet. Det at hun er gravid legger en ekstra demper på hva jeg kan tillate av utbrudd og diskusjoner, jeg forstår jo at jeg må vise hensyn, men det er langt fra lett. Det tynger også veldig at hun var gått så langt av gårde i forhold til sine følelser for meg at hun nesten var klar for ett brudd. Og det er grusomt å bare måtte gå å vente på at hun skal kunne finne igjen følelsene for meg. Sikkert flere som vil mene jeg er en idiot som blir, men for meg er det ingen alternativer, Jeg elsker henne og barna for høyt til å klare å se noe annet liv. Opplever at hun også vil fortsette "oss". Ønsker konkrete råd til oss, både i forhold til prosessen, spilleregler oss i mellom, hjelp til krav begge veier o.l. Gjerne også litteratur tips.

[Gjest max1234]

Mitt råd til deg er å flytte bort for en tid. Se ting litt fra en annen side. Det er din kone som har ”tabbet” seg kraftig ut her og derfor bør hun ikke protestere på at du bor for deg selv en tid. Dette må være et sjokk for alle og det vil bli mange kameler som skal svelges hvis dere greier å holde sammen. Jeg har dessverre min tvil på dette vil gå hvis det viser seg at barnet ikke er ditt. Jeg ønsker dere all lykke, men kom deg bort og få orden på dine egne følelser.

[Gjest Lykketilitøffetider]

Personlig ville jeg ikke brukt noe særlig krefter på å ordne opp i dette forholdet. Vanligvis er jeg klar på at man bør strekke seg langt for barna, men her må man også tenke på hvordan man ønsker å ha det resten av livet. For meg personlig er sviket så stort at jeg ikke hadde ønsket å gå videre.

Lykke til uansett hva du bestemmer deg for!

[mrxx]

At du gidder.

[Gjest sjøstjerna]

Tøff er du. Og dine barn er heldige i at du bruker hodet og ikke kaster deg ut av huset styrt av følelser.

Det er tøft å tilgi og ville gå videre. Det krever mye av enhver Mann.

Bruk den tiden som trenges. Fortsett å gå i familieterapi. Ikke forvent positive følelser igjen med en gang. Hun har tråkket i salaten og kan ikke forvente noe. Hun er heldig i at du velger forsøke gå videre.

På sikt blir det bedre, er min erfaring. Ja- min mann var utro- men dette var tidlig i forholdet- og vi hadde ikke barn. Ja- jeg brukte tid på å tilgi. Men jeg tilga- og jeg er sjeleglad for valget. Jeg er så glad for å fortsatt leve med min Mann. Nei- han har IKKE vært utro etterpå. Han visste at det var tabbe- og at en ny tabbe hadde satt kroken på døra.

[Gjest Elextra]

At du gidder.

Hva tenker du - at dette var et tulleinnlegg eller du skjønner ikke at han gidder å fortsatt være sammen med henne?

[mrxx]

Hva tenker du - at dette var et tulleinnlegg eller du skjønner ikke at han gidder å fortsatt være sammen med henne?

Svaret var myntet på at han gidder å være med dette kvinnemenneske, men jeg lurer også på om at det er ett tulleinnlegg.

De fleste tulleinnlegg, så svarer sjeldent trådstarter senere og det har han heller ikke gjort her. Det er ei merkelig historie, selv om den kan være sann også.

[Gjest Elextra]

Svaret var myntet på at han gidder å være med dette kvinnemenneske, men jeg lurer også på om at det er ett tulleinnlegg.

De fleste tulleinnlegg, så svarer sjeldent trådstarter senere og det har han heller ikke gjort her. Det er ei merkelig historie, selv om den kan være sann også.

Noe ved måten historien ble fortalt på fikk meg til å føle det ble for mye prosa og for lite ekte. Men jeg kan godt ta feil.

[mrxx]

Noe ved måten historien ble fortalt på fikk meg til å føle det ble for mye prosa og for lite ekte. Men jeg kan godt ta feil.

Det samme tenkte jeg også.

[Gjest Jondalar_38]

Det samme tenkte jeg også.

Må jo da bare takke for komplimentene om mine skrive kunster, men jeg lover, historien min er sann, hvor enn tragikomisk den kan virke.

Og jeg kan love, le er ikke det jeg gjør midt opp i alt dette.

[mrxx]

Må jo da bare takke for komplimentene om mine skrive kunster, men jeg lover, historien min er sann, hvor enn tragikomisk den kan virke.

Og jeg kan love, le er ikke det jeg gjør midt opp i alt dette.

Det er vanskelig for oss å vite om dette er sant eller ikke. Det er ikke det at vi mistenker det som skrives her for å være usant, men av og til så blir historiene voldsomme. Din historie handler ikke bare om utroskap, men graviditet, mulig afrikansk far, osv. alt blir voldsomt.

Vi skjønner jo selvsagt at dette er tragisk for deg.

[trollemor;o)]

Må jo da bare takke for komplimentene om mine skrive kunster, men jeg lover, historien min er sann, hvor enn tragikomisk den kan virke.

Og jeg kan love, le er ikke det jeg gjør midt opp i alt dette.

Er det ikke mulig å finne ut hvem som er far til barnet allerede nå? (Jeg er ikke inne på dette med graviditet, men det bør vel la seg gjøre i 2009)

Det vil jo være greit å vite på forhånd om ungen som kommer ut er brun..Jeg mener, da er det like greit å fortelle det med en gang, ellers blir det litt merkelig.

[Gjest Jondalar_38]

Akkurat farskapet bekymrer meg egentlig ikke, ser ikke på det at det ikke skulle være mitt barn som så vanskelig. Det tyngste derimot, er sorgen over at hun kunne la utroskapen skje, la følelsene ovenfor meg kjølne, og ikke selv forstå hvor galt det hele ble for "oss".

[mil1365380270]

Kanskje gjør du best nå å bare holde ut til fødselen er overstått? Men da kommer nattevåk og... Har dessverre ingen gode råd til deg, annet enn å se ting an. Og at dere må snakke selv om det fører til tårer og diskusjon midt i graviditeten. Ser for meg at det blir tungt å bli ferdig med denne episoden med en barnefar som skal troppe opp på døra for samvær i mange, mange år fremover. Men det er kjipt å splitte opp hjemmet for de barna dere har også.

[Gjest Jondalar_38]

Er det ikke mulig å finne ut hvem som er far til barnet allerede nå? (Jeg er ikke inne på dette med graviditet, men det bør vel la seg gjøre i 2009)

Det vil jo være greit å vite på forhånd om ungen som kommer ut er brun..Jeg mener, da er det like greit å fortelle det med en gang, ellers blir det litt merkelig.

Jo, vi vet at det lar seg gjøre i våre naboland. I Norge er jo avklaring av farskap før fødsel ikke lov. Men vi regner med å ta turen til Danmark hvor de har en testmetode uten risiko for barnet, dvs. vha. blodprøve fra mor og utskilling av fosterets celler og DNA, kan avklare hvem som er far. Tilbys bl.a. fra Blumlab.

Når det er sagt så er sannsynligheten for at den andre skulle være faren, ganske så liten, både pga. angrepille, og av at han "hoppet av i svingen", men det beste er å være helt sikker.

[trollemor;o)]

Jo, vi vet at det lar seg gjøre i våre naboland. I Norge er jo avklaring av farskap før fødsel ikke lov. Men vi regner med å ta turen til Danmark hvor de har en testmetode uten risiko for barnet, dvs. vha. blodprøve fra mor og utskilling av fosterets celler og DNA, kan avklare hvem som er far. Tilbys bl.a. fra Blumlab.

Når det er sagt så er sannsynligheten for at den andre skulle være faren, ganske så liten, både pga. angrepille, og av at han "hoppet av i svingen", men det beste er å være helt sikker.

ok, som sagt, jeg vet lite om dette. jeg ønsker deg all lykke og hell!! Du er tøff som gir henne en ny sjanse!!

Jeg aner ikke hva jeg ville gjort i en slik situasjon, men jeg tror nok jeg ville gjort som deg....Prøvd alt for å få det til å fungere igjen.