NHD: er du en veldig sikker person?

[Gjest Alkamira]

Dette er et reint interessespørsmål. Jeg er på mange måter fasinert av mennesker som er veldig sikre på ting.Det må være fantastisk å føle seg så sikker Jeg føler meg aldri sikker, og føler jeg meg sikker så kan jeg bli usikker like etterpå om det var det riktige. Selv det jeg har lært gjennom studiet om pedagogikk, kan jeg bli usikker på om det holder mål, eller om en annen metode kanskje er bedre.

Så NHD: er du generelt sett en veldig sikker person? Gjelder det mest ditt fagområde, eller andre områder i livet også?

Som sagt bare nysgjerrig;)

[Gjest Måtte bare si det]

De mest intelligente er de som tør vise usikkerhet og de vil aldri komme med bombastiske uttalelser, fordi de vet at jo mer en vet og lærer, jo bedre skjønner en at det er mye en ikke vet, og ergo har en aldri alle argumenter som finnes og kan derfor heller ikke uttale seg skråsikkert om noe annet enn ting som har en fasit. Men fasiter kan jo også endres gjennom hundrevis av år. Så skråsikre folk skal en være litt forsiktig med å ta alt for alvorlig.

Jeg synes ofte NHD har alt for lite ydmykhet overfor andres meninger, både kollegers og legfolk.

[Gjest mine tanker om det]

De mest intelligente er de som tør vise usikkerhet og de vil aldri komme med bombastiske uttalelser, fordi de vet at jo mer en vet og lærer, jo bedre skjønner en at det er mye en ikke vet, og ergo har en aldri alle argumenter som finnes og kan derfor heller ikke uttale seg skråsikkert om noe annet enn ting som har en fasit. Men fasiter kan jo også endres gjennom hundrevis av år. Så skråsikre folk skal en være litt forsiktig med å ta alt for alvorlig.

Jeg synes ofte NHD har alt for lite ydmykhet overfor andres meninger, både kollegers og legfolk.

Jeg vet ikke alltid om en skal tolke ting som skråsikkerhet, selv om det er slik det kan se ut. Som lege kan man velge å forholde seg til sin profesjon og gjerning på ulike måter. NHD er tydeligvis av typen som tenker at enn så lenge forholder en seg til det en på det nåværende tidspunkt har som retningslinjer basert på nåværende forskning. Det er det beste en har. Det betyr ikke at en ikke tenker seg at det kan komme ny forskning og andre rettningslinjer. Og det trenger derfor ikke ha noe med skråsikkerhet å gjøre. Det er rett og slett det beste en har.

Andre leger forholder seg mer undrende til ting og tar en annen tilnærming.

[Gjest Lilje30]

Jeg har aldri skrevet innlegg her inne før, men leser med stor interesse. Jeg leser alltid det NHD skriver og selvsagt innlegget han svarer på. I tillegg leser jeg mye innlegg som ikke har med direkte medisin å gjøre. Jeg synes NHD som regel gir gode, tydelige svar, det er ikke ofte jeg må fundere på hva det er han faktisk mener. Han sier det han mener på en saklig måte, men som enkelte grupper oppfatter det som fornærmende, fordi han sier det mange tenker. Jmf. f.eks. narkomane. Dette er en gruppe som blir stakkarslig gjordt, men de som de virkelig er synd på, det er de pårørende rundt.

Jeg sluker ikke alt NHD sier og ser på det som det eneste rette, men mannen kommer med mye vettugt om jeg kan få si det. Vi lever i et rikt samfunn som kan dikke og dalle med folk, som få andre samfunn har mulighet til, men vi er blitt bortskjemte sytere som ser på våre velferdsgoder som en selvfølge.

Jeg ser selvsagt ikke på psykiske og fysisk syke mennesker som bortskjemte sytere, på ingen måte.

[Gjest synes nå jeg da]

Det er en fordel at han viser selvsikkerhet og er bestemt i svara sine

[Gjest navy]

De mest intelligente er de som tør vise usikkerhet og de vil aldri komme med bombastiske uttalelser, fordi de vet at jo mer en vet og lærer, jo bedre skjønner en at det er mye en ikke vet, og ergo har en aldri alle argumenter som finnes og kan derfor heller ikke uttale seg skråsikkert om noe annet enn ting som har en fasit. Men fasiter kan jo også endres gjennom hundrevis av år. Så skråsikre folk skal en være litt forsiktig med å ta alt for alvorlig.

Jeg synes ofte NHD har alt for lite ydmykhet overfor andres meninger, både kollegers og legfolk.

Jeg mener det er viktig at man forholder seg til nyeste forskning. I tillegg må jo en lege virke litt sikker da. Han kan jo ikke utelate å gi medisiner fordi om det kan komme noen nye, og bedre om hundre år?

Jeg mener det gir trygghet med sikkerhet, istedet for å møte en lege som sier, "tja, ja, kanskje bør vi gjøre slik, men på den andre siden" "Vel, hva mener du selv?" osv.... Dette er ikke bra om en er veldig psykisk syk ihvertfall.

[Gjest Nickløsheletia]

De mest intelligente er de som tør vise usikkerhet og de vil aldri komme med bombastiske uttalelser, fordi de vet at jo mer en vet og lærer, jo bedre skjønner en at det er mye en ikke vet, og ergo har en aldri alle argumenter som finnes og kan derfor heller ikke uttale seg skråsikkert om noe annet enn ting som har en fasit. Men fasiter kan jo også endres gjennom hundrevis av år. Så skråsikre folk skal en være litt forsiktig med å ta alt for alvorlig.

Jeg synes ofte NHD har alt for lite ydmykhet overfor andres meninger, både kollegers og legfolk.

''Så skråsikre folk skal en være litt forsiktig med å ta alt for alvorlig''

Hvis man har vært i samme jobben i mange år, så vil erfaringen gjøre at man på enkelte områder blir skråsikker. Heldigvis, sier nå jeg.

Jeg har sett flere ganger at han har sagt at han vil undersøke ting før han svarer og komme tilbake til spørsmålet etter noen dager.

Han sier også at medisiner må prøves ut før man kan si hvordan de virker på den enkelte og at det finnes andre alternativer.

Han sier også ifra når spørsmålet ikke er innenfor hans område.

Riktignok har jeg sett at han ytrer personlige meninger på forskjellige forumer innimellom. Da har ihvertfall jeg valgt å ta det for det det er. Nemlig en personlig mening. Kan bli litt irritert over den røde prikken hvis jeg ikke er enig, men jeg har ofte vært enig og dermed har det ikke vært et stort problem for meg ;o)

[Gjest navy]

De mest intelligente er de som tør vise usikkerhet og de vil aldri komme med bombastiske uttalelser, fordi de vet at jo mer en vet og lærer, jo bedre skjønner en at det er mye en ikke vet, og ergo har en aldri alle argumenter som finnes og kan derfor heller ikke uttale seg skråsikkert om noe annet enn ting som har en fasit. Men fasiter kan jo også endres gjennom hundrevis av år. Så skråsikre folk skal en være litt forsiktig med å ta alt for alvorlig.

Jeg synes ofte NHD har alt for lite ydmykhet overfor andres meninger, både kollegers og legfolk.

Så de mest intelligente skal ikke ha egne meninger? Er det dette du mener?

Når jeg har studert, har jo jeg også sett ting forandre seg, forskjellige meninger osv. Men jeg har da til slutt greid å få en egen mening om hva som kanskje er rett og galt. Sett ut ifra historie, hva som har skjedd før osv, kan vi jo lære en god del.

Hvis verden var full av mennesker som tenkte at det er ingen vits i å si noe. Dette vil jo endre seg likevel. Kanskje allerede i morgen. Hvordan kunne vi da komme videre? Vi ville jo bli "handlingslammet" alle sammen!

[Gjest xbellax]

De mest intelligente er de som tør vise usikkerhet og de vil aldri komme med bombastiske uttalelser, fordi de vet at jo mer en vet og lærer, jo bedre skjønner en at det er mye en ikke vet, og ergo har en aldri alle argumenter som finnes og kan derfor heller ikke uttale seg skråsikkert om noe annet enn ting som har en fasit. Men fasiter kan jo også endres gjennom hundrevis av år. Så skråsikre folk skal en være litt forsiktig med å ta alt for alvorlig.

Jeg synes ofte NHD har alt for lite ydmykhet overfor andres meninger, både kollegers og legfolk.

"De mest intelligente er de som tør vise usikkerhet og de vil aldri komme med bombastiske uttalelser, fordi de vet at jo mer en vet og lærer, jo bedre skjønner en at det er mye en ikke vet, og ergo har en aldri alle argumenter som finnes og kan derfor heller ikke uttale seg skråsikkert om noe annet enn ting som har en fasit."

Nja, dersom du plutselig får hjerteinfarkt, en alvorlig psykose, lander hardt skadd i en trafikk ulykke, får hjerneslag, vil jeg tro du også hadde likt de som ikke nøler, de skråsikre, de som kan sitt fag i blinde. Det betyr ikke at de ikke er åpne for å lære, eller åpne for andres meninger, men det betyr helt enkelt at de behersker sitt fag og det som er de godkjente retningslinjene for hver enkelt prosedyre, de vet hvordan de skal "fikse" deg. Og når sekundene teller er det akkurat de handlingskraftige og skråsikre man vil ha på sin side.

NHD har garantert rikelig med erfaring til å vite hva som fungerer og hva som ikke gjør det. Han har sett folk bli lurt, han har sett hva som ikke fungerer, dersom man feks er psykisk syk kan man selvsagt bruke 10 år på å finne den rette veien, eller man kan lene seg til fagfolk som vet hva som fungerer. Jeg mener ikke å si at man skal stole blindt, men jeg tenker at det er noen som er særdeles godt utdannet til å hjelpe deg, hvorfor ikke gi dem en sjanse.

[Gjest athos]

Jeg mener det er viktig at man forholder seg til nyeste forskning. I tillegg må jo en lege virke litt sikker da. Han kan jo ikke utelate å gi medisiner fordi om det kan komme noen nye, og bedre om hundre år?

Jeg mener det gir trygghet med sikkerhet, istedet for å møte en lege som sier, "tja, ja, kanskje bør vi gjøre slik, men på den andre siden" "Vel, hva mener du selv?" osv.... Dette er ikke bra om en er veldig psykisk syk ihvertfall.

Enig med deg.Bedre med et godt svar idag enn et perfekt svar om 2 dager.

En psykiaters(eller en annen fagpersons) svar er som oftest basert på hva man har funnet ut gjennom forskning.

Da sier man at :det er stor sannsylighet for........,istedet for at jeg er sikker på at..........

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ja, jeg føler meg trygg på min kompetanse innen psykiatri. Jeg synes "mine tanker om det" beskriver det slik jeg selv oppfatter det. Jeg har 21 års erfaring etter at jeg ble spesialist, jeg har arbeidet innen alle delene av psykiatrien, jeg har hatt det privilegium å tilhøre et nettverk av de beste psykiaterne i Norge, jeg er blant de som holder mest foredrag både i Norge og i utlandet, jeg underviser på universitetet, og jeg tenker fag store deler av døgnet. Ja, jeg førler meg like trygg innen mitt fag som det en erfaren anestesilege gjør når hun kommer til en trafikkulykke.

Utenom faget oppfatter jeg meg også sikker fordi jeg ikke har forventninger til at jeg skal kunne alt. Jeg er ydmyk og trives best blant de kunnskapsrike som kan lære meg noe. Jeg ser aldri på flinke folk som en trussel, kun som en mulighet til å lære mer.

[Gjest Alkamira]

"De mest intelligente er de som tør vise usikkerhet og de vil aldri komme med bombastiske uttalelser, fordi de vet at jo mer en vet og lærer, jo bedre skjønner en at det er mye en ikke vet, og ergo har en aldri alle argumenter som finnes og kan derfor heller ikke uttale seg skråsikkert om noe annet enn ting som har en fasit."

Nja, dersom du plutselig får hjerteinfarkt, en alvorlig psykose, lander hardt skadd i en trafikk ulykke, får hjerneslag, vil jeg tro du også hadde likt de som ikke nøler, de skråsikre, de som kan sitt fag i blinde. Det betyr ikke at de ikke er åpne for å lære, eller åpne for andres meninger, men det betyr helt enkelt at de behersker sitt fag og det som er de godkjente retningslinjene for hver enkelt prosedyre, de vet hvordan de skal "fikse" deg. Og når sekundene teller er det akkurat de handlingskraftige og skråsikre man vil ha på sin side.

NHD har garantert rikelig med erfaring til å vite hva som fungerer og hva som ikke gjør det. Han har sett folk bli lurt, han har sett hva som ikke fungerer, dersom man feks er psykisk syk kan man selvsagt bruke 10 år på å finne den rette veien, eller man kan lene seg til fagfolk som vet hva som fungerer. Jeg mener ikke å si at man skal stole blindt, men jeg tenker at det er noen som er særdeles godt utdannet til å hjelpe deg, hvorfor ikke gi dem en sjanse.

''Nja, dersom du plutselig får hjerteinfarkt, en alvorlig psykose, lander hardt skadd i en trafikk ulykke, får hjerneslag, vil jeg tro du også hadde likt de som ikke nøler, de skråsikre, de som kan sitt fag i blinde. ''

Her snakker vi om forskjellige fagfelt. Det er ikke mange forskjellige teorier å forholde seg til i akuttmedisinen, her gjelder det heller å være trygg på seg selv når en skal utøve denne hjelpen. uten at jeg er lege så tror jeg ikke at det er så mange måter å intubere et menneske på Jeg ville heller ikke hatt en håndverker som nølte med å fikse vasken min.

Noe annet blir det når en skal behandle psykiske lidelser med mange ulike teorier. Kan man være sikker på at en kvinne i slutten av tjueårene med alvorlige spiseforstyrrelser og mange innleggelser bak seg har hatt en vanskelig barndom? Skal man gripe problemene an psykoanalytisk, eller bør man gå for en kognitiv tilnærming? Og kanskje det heller dreier seg om en tvangslidelse som hun burde vært medisinert for, eller at en klinikk i Sverige som fokuserer på spisetrening har det beste tilbudet. Hvor ligger problemet, og hvordan fikse det? Hvordan kan noen være sikre på hvor problemet ligger? Jeg sier ikke at NHD er det, men heller om det er normalt å være usikker på området.

Jeg stusset også litt over svaret han ga til henne som søkte råd ang en autist som hadde tvangstanker. Han foreslo medisinering. Det er jo greit nok det, men å si at man ikke har noe å tape på det er jeg ikke helt enig i. Mange opplever store bivirkninger med å begynne på en slik medisin. Hvordan er det da å få bivirkningene uten å kunne gi uttrykk for det gjennom språket? Jeg har selv jobbet på bolig og sett enkelte utviklingshemmede bli helt Zombi etter inntak av enkelte medisiner.Noen har blitt svært aggressive, og vi har måttet gå inn med beskyttelsesutstyr. Til tross for disse opplevelsene så er jeg ikke i mot at de skal prøve medisinering når vanskene er så store, men at vi også må regne med at de kan reagerere veldig sterk på å bli medisinert.

[Gjest athos]

''Nja, dersom du plutselig får hjerteinfarkt, en alvorlig psykose, lander hardt skadd i en trafikk ulykke, får hjerneslag, vil jeg tro du også hadde likt de som ikke nøler, de skråsikre, de som kan sitt fag i blinde. ''

Her snakker vi om forskjellige fagfelt. Det er ikke mange forskjellige teorier å forholde seg til i akuttmedisinen, her gjelder det heller å være trygg på seg selv når en skal utøve denne hjelpen. uten at jeg er lege så tror jeg ikke at det er så mange måter å intubere et menneske på Jeg ville heller ikke hatt en håndverker som nølte med å fikse vasken min.

Noe annet blir det når en skal behandle psykiske lidelser med mange ulike teorier. Kan man være sikker på at en kvinne i slutten av tjueårene med alvorlige spiseforstyrrelser og mange innleggelser bak seg har hatt en vanskelig barndom? Skal man gripe problemene an psykoanalytisk, eller bør man gå for en kognitiv tilnærming? Og kanskje det heller dreier seg om en tvangslidelse som hun burde vært medisinert for, eller at en klinikk i Sverige som fokuserer på spisetrening har det beste tilbudet. Hvor ligger problemet, og hvordan fikse det? Hvordan kan noen være sikre på hvor problemet ligger? Jeg sier ikke at NHD er det, men heller om det er normalt å være usikker på området.

Jeg stusset også litt over svaret han ga til henne som søkte råd ang en autist som hadde tvangstanker. Han foreslo medisinering. Det er jo greit nok det, men å si at man ikke har noe å tape på det er jeg ikke helt enig i. Mange opplever store bivirkninger med å begynne på en slik medisin. Hvordan er det da å få bivirkningene uten å kunne gi uttrykk for det gjennom språket? Jeg har selv jobbet på bolig og sett enkelte utviklingshemmede bli helt Zombi etter inntak av enkelte medisiner.Noen har blitt svært aggressive, og vi har måttet gå inn med beskyttelsesutstyr. Til tross for disse opplevelsene så er jeg ikke i mot at de skal prøve medisinering når vanskene er så store, men at vi også må regne med at de kan reagerere veldig sterk på å bli medisinert.

Finnes det noe annet alternativ i behandlingen av tvangstanker enn medisinering da?

Får ikke pasienten medisin , så vil ikke tvangstankene forsvinne av seg selv.Så hva gjør man da?

Da må det bli opp til en lege og personalet som jobber med pasienten å avgjøre om man skal medisinere eller ikke.

Dersom pasienten blir aggressiv betyr vel det at medisinen har en virkning på pasienten?Da blir kommunisering med brukeren avgjørende om hvorvidt behandlingen skal fortsette.

Det jeg prøver å si er at det er ikke sikkert det er så mye bedre for brukeren å fortsette å ha tvangstanker.Så hva har man å tape på det?Da har man ihvertfall prøvd med medisinering og funnet ut om man skal fortsette eller ikke fortsette.

[Gjest xbellax]

''Nja, dersom du plutselig får hjerteinfarkt, en alvorlig psykose, lander hardt skadd i en trafikk ulykke, får hjerneslag, vil jeg tro du også hadde likt de som ikke nøler, de skråsikre, de som kan sitt fag i blinde. ''

Her snakker vi om forskjellige fagfelt. Det er ikke mange forskjellige teorier å forholde seg til i akuttmedisinen, her gjelder det heller å være trygg på seg selv når en skal utøve denne hjelpen. uten at jeg er lege så tror jeg ikke at det er så mange måter å intubere et menneske på Jeg ville heller ikke hatt en håndverker som nølte med å fikse vasken min.

Noe annet blir det når en skal behandle psykiske lidelser med mange ulike teorier. Kan man være sikker på at en kvinne i slutten av tjueårene med alvorlige spiseforstyrrelser og mange innleggelser bak seg har hatt en vanskelig barndom? Skal man gripe problemene an psykoanalytisk, eller bør man gå for en kognitiv tilnærming? Og kanskje det heller dreier seg om en tvangslidelse som hun burde vært medisinert for, eller at en klinikk i Sverige som fokuserer på spisetrening har det beste tilbudet. Hvor ligger problemet, og hvordan fikse det? Hvordan kan noen være sikre på hvor problemet ligger? Jeg sier ikke at NHD er det, men heller om det er normalt å være usikker på området.

Jeg stusset også litt over svaret han ga til henne som søkte råd ang en autist som hadde tvangstanker. Han foreslo medisinering. Det er jo greit nok det, men å si at man ikke har noe å tape på det er jeg ikke helt enig i. Mange opplever store bivirkninger med å begynne på en slik medisin. Hvordan er det da å få bivirkningene uten å kunne gi uttrykk for det gjennom språket? Jeg har selv jobbet på bolig og sett enkelte utviklingshemmede bli helt Zombi etter inntak av enkelte medisiner.Noen har blitt svært aggressive, og vi har måttet gå inn med beskyttelsesutstyr. Til tross for disse opplevelsene så er jeg ikke i mot at de skal prøve medisinering når vanskene er så store, men at vi også må regne med at de kan reagerere veldig sterk på å bli medisinert.

Naturligvis. Jo mer sammensatt casen er desto vanskeligere er det. Selvsagt er der tilfeller som krever at man stopper opp, reflekterer, samarbeider, tar et skritt tilbake, endrer, begynner på nytt. Det jeg angrep var en generell holdning om at skråsikkerhet var "farlig".

[Gjest en doler]

Ja, jeg føler meg trygg på min kompetanse innen psykiatri. Jeg synes "mine tanker om det" beskriver det slik jeg selv oppfatter det. Jeg har 21 års erfaring etter at jeg ble spesialist, jeg har arbeidet innen alle delene av psykiatrien, jeg har hatt det privilegium å tilhøre et nettverk av de beste psykiaterne i Norge, jeg er blant de som holder mest foredrag både i Norge og i utlandet, jeg underviser på universitetet, og jeg tenker fag store deler av døgnet. Ja, jeg førler meg like trygg innen mitt fag som det en erfaren anestesilege gjør når hun kommer til en trafikkulykke.

Utenom faget oppfatter jeg meg også sikker fordi jeg ikke har forventninger til at jeg skal kunne alt. Jeg er ydmyk og trives best blant de kunnskapsrike som kan lære meg noe. Jeg ser aldri på flinke folk som en trussel, kun som en mulighet til å lære mer.

hva er det mest givende delen du har vært innom i psykiatrien syns du???

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

hva er det mest givende delen du har vært innom i psykiatrien syns du???

Jeg synes akuttpsykiatrien er den mest givende. Der har jeg jobbet siden 2001, og der blir jeg nok mye resten av mitt yrkesliv.

[Gjest Måtte bare si det]

"De mest intelligente er de som tør vise usikkerhet og de vil aldri komme med bombastiske uttalelser, fordi de vet at jo mer en vet og lærer, jo bedre skjønner en at det er mye en ikke vet, og ergo har en aldri alle argumenter som finnes og kan derfor heller ikke uttale seg skråsikkert om noe annet enn ting som har en fasit."

Nja, dersom du plutselig får hjerteinfarkt, en alvorlig psykose, lander hardt skadd i en trafikk ulykke, får hjerneslag, vil jeg tro du også hadde likt de som ikke nøler, de skråsikre, de som kan sitt fag i blinde. Det betyr ikke at de ikke er åpne for å lære, eller åpne for andres meninger, men det betyr helt enkelt at de behersker sitt fag og det som er de godkjente retningslinjene for hver enkelt prosedyre, de vet hvordan de skal "fikse" deg. Og når sekundene teller er det akkurat de handlingskraftige og skråsikre man vil ha på sin side.

NHD har garantert rikelig med erfaring til å vite hva som fungerer og hva som ikke gjør det. Han har sett folk bli lurt, han har sett hva som ikke fungerer, dersom man feks er psykisk syk kan man selvsagt bruke 10 år på å finne den rette veien, eller man kan lene seg til fagfolk som vet hva som fungerer. Jeg mener ikke å si at man skal stole blindt, men jeg tenker at det er noen som er særdeles godt utdannet til å hjelpe deg, hvorfor ikke gi dem en sjanse.

Når jeg sier at en tør vise usikkerhet, så uttrykte jeg meg kanskje litt feil. Jeg mener ikke at det er bra at denne usikkerheten kommer til uttrykk i det daglige virket, men at en er ydmyk for at ingen sannhet er den eneste og fullstendige sannhet. At en feks tar til seg ny forskning og andres erfaringer, selv om en ikke har forsket det fram selv, og selv om det ikke er ens egne nære kollegaer som har erfart noe nytt, så kan det faktisk være andre som er like flinke som deg og din gruppe, selv om de har andre erfaringer og ergo andre meninger.

Mange mennesker reagerer jo også ulikt på både terapi og medisiner, så dermed er det som er riktig for en helt feil for en annen. Jeg har sett at det har blitt bestemt tilbakevist at det og det virker, selv om jeg har hatt samme opplevelse som den som har skrevet innlegg. Ofte blir det latterliggjort hvis en har fått hjelp via komplementærmedisinen (alternativt) feks, og det synes jeg er unødvendig. Jeg har dårlige erfaringer med skolemedisin og psykiatri, men jeg latterliggjør jo ikke skolemedisinen når det gjelder helbredelse av andre allikevel, eller for andre lidelser.

Ikke sikkert det her ble klart heller ....

Forøvrig liker jeg den snerten NHD har i svara, og jeg hadde sikkert kunnet diskutere med han noen timer uten å kjede meg. Kjedelig kan en iallefall ikke kalle han, men det er et eller annet som av og til skurrer for meg i enkelte svar. Men heldigvis er jo det bare meg!

[Gjest Måtte bare si det]

Så de mest intelligente skal ikke ha egne meninger? Er det dette du mener?

Når jeg har studert, har jo jeg også sett ting forandre seg, forskjellige meninger osv. Men jeg har da til slutt greid å få en egen mening om hva som kanskje er rett og galt. Sett ut ifra historie, hva som har skjedd før osv, kan vi jo lære en god del.

Hvis verden var full av mennesker som tenkte at det er ingen vits i å si noe. Dette vil jo endre seg likevel. Kanskje allerede i morgen. Hvordan kunne vi da komme videre? Vi ville jo bli "handlingslammet" alle sammen!

Det er jo ikke snakk om ikke å si meninga si da, men det er snakk om å si meninga si, stå for det en mener, men også innrømme at når det kommer ny viten til, så er en åpen for å forandre mening, og så forfekte det inntil ny viten er på bordet. Det er viktig at det ikke går prestisje i det, noen spesialilster henger veldig lenge igjen i det de 'vet'. Det skal stå i de 'riktige' tidsskriftene før det kan godkjennes. Men er 'sannheten' sannere etter å ha stått i det tidsskriftet enn de forutgående åra når de bare var noen av 'de ikke godkjente' spesialistene som hadde denne meningen.

Og en bør jo ikke vente til det har gått både vinter og vår før en gidder høre på 'nytt', en kan jo låne et øre selv om det ikke er kilder en selv kjenner og anerkjenner som har forkset fram eller opplevd nye ting.

Det her kan en jo diskutere i det vide og det brede altså, men jeg så nå at NHD karakteriserte seg selv som ydmyk, og da tenkte jeg at det er jo ikke sikkert at alle psykiatere heller har helt 100 prosent godtagbar selvinnsikt. For hvem skal bedømme det? Dem selv? Blant kollegaer så er det mye kameraderi og posisjonering i f t stillinger og fordeler en ønsker seg, så der får en ikke alltid høre det en trenger å høre, men heller det en ønsker. Men det her blir mye filosofering, og har nok fjernet seg fra der vi begynte.

[Gjest Måtte bare si det]

''Så skråsikre folk skal en være litt forsiktig med å ta alt for alvorlig''

Hvis man har vært i samme jobben i mange år, så vil erfaringen gjøre at man på enkelte områder blir skråsikker. Heldigvis, sier nå jeg.

Jeg har sett flere ganger at han har sagt at han vil undersøke ting før han svarer og komme tilbake til spørsmålet etter noen dager.

Han sier også at medisiner må prøves ut før man kan si hvordan de virker på den enkelte og at det finnes andre alternativer.

Han sier også ifra når spørsmålet ikke er innenfor hans område.

Riktignok har jeg sett at han ytrer personlige meninger på forskjellige forumer innimellom. Da har ihvertfall jeg valgt å ta det for det det er. Nemlig en personlig mening. Kan bli litt irritert over den røde prikken hvis jeg ikke er enig, men jeg har ofte vært enig og dermed har det ikke vært et stort problem for meg ;o)

Joda, det har du rett i. Det er mye positivt med NHD, ikke misforstå meg i så henseende. Han er levende opptatt av sitt fagområde, og det er slike som får utrettet noe. Men en må jo få lov å si meninga si en annen også.

Og så er det jo enkelte ting som er enkle å være skråsikre på innen medisinen da! Kan du det, så kan du det! Eller iallefall mye enklere enn innen psykiatrien. Ergo så er det også mye letterer å bli tatt i feil innen mer 'skråsikre' felter, innen psykiatrien er pasienten ofte helt avhengig av behandleren, og det er enkelt å skjule feilbehandlinger. Det blir nok oftere pasientens sykdom som får skylden istedenfor behandlerens uvitenhet eller evne til å se flere sider av en sak.