Alvorlig hypoglykemi - noen erfaringer?

[Glimtipper]

Jeg skriver på diabetes-forumet, da det nok er de med diabetes som har mest erfaring med hypoglykemi.

Jeg er diagnosert med reaktiv hypoglykemi nylig og har forandret dietten min deretter. Jeg spiser svært lite karbohydrater og spiser ofte - stort sett.

I går hadde jeg ikke tid til å spise før jeg gikk de fem kilometerene fram og tilbake for å hente sønnen min i barnehagen, men jeg hadde spist et par timer før. Jeg kom hjem og skulle starte på middagen, men sambo og jeg begynte å diskutere et viktig emne og 1,5 time til gikk forbi.

Plutselig - det kjentes svært brått - fikk jeg skjelvninger, falt av stolen og til gulvet og klarte ikke reise meg på lenge. Sambo var på soverommet. Til slutt klarte jeg å rope på han og si at jeg følte meg dårlig.

Han hjalp meg til senga og like etter at jeg hadde satt meg ned, fikk jeg et anfall. Hele kroppen min ristet og jeg hadde spasmer. Jeg ble livredd, men samboer fikk dyttet meg over på siden og hentet saft som han fikk inn i munnen min og jeg svelgte.

Ti minutter etterpå følte jeg meg litt bedre. Saften burde ha vært trygg, den var sukkerredusert, men inneholdt litt karbohydrater. Men det var en feilvurdering, for en halvtime etter at jeg hadde drukket den, fikk jeg et nytt anfall og det var mye verre.

Denne gangen ga sambo meg fløte med sukker i og anfallet stoppet innen fem minutter.

Så snart jeg var ved full bevissthet, spiste jeg en del nøtter og litt paprika for å stabilisere blodsukkeret, deretter middag litt senere. Jeg fungerte "normalt" resten av kvelden, selv om jeg var sliten og litt redd/forvirret.

Nå ser jeg på internett at man MÅ ha legehjelp ved slike anfall. Men det gikk jo bra? Hvorfor må man ha legehjelp om man vet at årsaken er lavt blodsukker og man klarer å få i den det gjelder nok sukker til å se en forbedring?

Om dette skjer deg (med diabetes eller som opplever alvorlig hypoglykemi) eller noen du kjenner (som har diabetes eller som opplever alvorlig hypoglykemi): Ringer dere alltid til lege om det skjer? Burde man det eller burde man forsøke å få i den det gjelder noe først?

Et annet spørsmål: Samboer sier at hvis han ikke var hjemme, så hadde anfallet stoppet av seg selv og jeg kunne fått i meg selv mat/sukker. Stemmer det?

[Gjest Hoggormen]

Leit å høre om de opplevelsene der! Jeg skjønner at det må ha vært både skremmende, ubehagelig og så stressende for deg!

Jeg har diabetes 1 og bruker insulin. Lavt blodsukker har jeg definitivt opplevd mange ganger, men ikke såkalt insulinsjokk - eller alvorlig hypoglicemi. Det sies at man kan våkne fra et insulinsjokk av seg selv fordi kroppens adrenalinproduksjon til slutt vil få leveren til å frigjøre nok sukker fra det vi kaller glykogenlageret.

Men umiddelbart da jeg leste innlegget ditt, tenkte jeg at dette er helt klare symptomer på svært lavt blodsukker. Heldigvis var sambo hjemme, og du klarte å be om hjelp. Du kunne svelge og derfor få i deg karbohydrater. Det med hvor vidt man MÅ ha legehjelp er litt relativt. Jeg pleier å si til de som må forholde seg mye til meg at dersom jeg går i bakken med for lavt blodsukker (eller mistanke om dette), så skal de enten ringe 113 eller forsøke å smøre honning eller Maxim energy gel under leppa på meg (som en pris snus). Det blir sugd rett opp av slimhinna, og man kan komme til bevissthet. Når så er skjedd, så skal man spise noe mer skikkelig. Et glass juice eller en banan f.eks. og brød. Nøtter er også bra - for det inneholder langsome karbohydrater slik som grovt brød. Faktisk ikke så dumt det (ikke tenkt på det selv), for sånn til vanlig så opplever jeg nøtter som mer lettspist enn grovbrød.

Man kan få noe som heter Glucagon. Dette er et hormon som får leveren til å frigjøre sukker, og kan fås i sprøyte til bruk ved nettopp alvorlig hypoglycemi eller insulinsjokk - der den påvirkede virker ute av stand til å svelge/ikke kan svelge/er bevisstløs. Jeg er selv alltid utstyrt ned en slik sprøyte når jeg er ute og reiser f.eks. De kommer sånn halvferdige til bruk i en hendig liten plastboks. Sprøyta ligger der med sterilt vann, som man injiserer inni et glass med virkestoff. Dette rister man så til man har en klar væske, trekker opp igjen i sprøyta og setter den i låret f.eks. (i en muskel). Jeg vet ikke om du kan få det på blå resept, men det er en god sikkerhet i det. Personlig så viser jeg folk hvordan de gjør det. Ellers har jeg alltid honning eller noe slikt søtklin i nærheten. Det gjør nesten vel så god nytte det. Har "behandlet" meddiabetikere som har fått insulinsjokk på denne måten, og sørget for at de har fått i seg litt mer skikkelig føde når de er bevisst og i stand til å spise. Men skulle det vise seg vanskelig å få kontroll på blodsukkeret, eller du får spesielle symptomer i forbindelse med slike episoder, så er 113 den beste løsningen. I det hele tatt er det bedre å ringe ambulanse en gang for mye. Insulinsjokk (hypoglycemi med endret bevissthet og evt. kramper), KAN gi komplikasjoner ubehandlet. Imidlertid er dette ganske skjeldent etter hva jeg har hørt. Jeg vil anbefale deg å ha på deg en tube Maxim energygel (kjøpes i sportsbutikker), og instruere de du kjenner og har mye med å gjøre om hvordan de kan bruke det om du skulle komme i en slik situasjon igjen. Eller ha en banan på deg hvis det skulle komme en uventet situasjon der du ikke får spist i tide. Jeg skriver banan fordi det går veldig raskt i blodet. Sverger selv til banan når jeg trenger påfyll med karbohydrater som virker kjappt - enten jeg har føling (lavt blodsukker med "normale" symptomer som skjelving, kaldsvetting, svimmelhet - rett og slett kroppens reaksjon på økt adrenalinprodukjson), eller hvis jeg trener og må opprettholde blodsukkeret mitt. På den annen side, hvis du får lavt blodsukker ved å spise raske karbohydrater: Så finnes det en drøss med müslibars å forsøke . De er gjerne en blanding av raske og treige karbohydrater. Jeg har selv erfaring med Fedon Lindberg sine energy bars med sjokolade og diverse korngreier. Litt dyrt, men det virker flott som et mellommåltid.

Jeg er ikke så godt kjent med tilstander som bare gir lavt blodsukker egentlig... Jeg er ikke indremedisiner. Bare diabetiker

Men hvis dette er vanskelig for deg, så mener jeg du burde følges opp av en indremedisiner/endokrinolog som kan slik problematikk. Dette sier jeg ikke for å skremme deg eller noe; det er meget skjeldent. Men noen få utvikler en liten svulst som produserer insulin - på fint kalt insulinom. Det vil medføre for lavt blodsukker. Det er ikke kreft, og det kan fjærnes om du mot formodning skulle ha det. Siden du har hatt så pass alvorlige episoder med lavt blodsukker, burde du snakke med lege - helst en spesialist.

Dette ble mye, men jeg håper jeg ikke forvirrer deg for mye...

[Glimtipper]

Leit å høre om de opplevelsene der! Jeg skjønner at det må ha vært både skremmende, ubehagelig og så stressende for deg!

Jeg har diabetes 1 og bruker insulin. Lavt blodsukker har jeg definitivt opplevd mange ganger, men ikke såkalt insulinsjokk - eller alvorlig hypoglicemi. Det sies at man kan våkne fra et insulinsjokk av seg selv fordi kroppens adrenalinproduksjon til slutt vil få leveren til å frigjøre nok sukker fra det vi kaller glykogenlageret.

Men umiddelbart da jeg leste innlegget ditt, tenkte jeg at dette er helt klare symptomer på svært lavt blodsukker. Heldigvis var sambo hjemme, og du klarte å be om hjelp. Du kunne svelge og derfor få i deg karbohydrater. Det med hvor vidt man MÅ ha legehjelp er litt relativt. Jeg pleier å si til de som må forholde seg mye til meg at dersom jeg går i bakken med for lavt blodsukker (eller mistanke om dette), så skal de enten ringe 113 eller forsøke å smøre honning eller Maxim energy gel under leppa på meg (som en pris snus). Det blir sugd rett opp av slimhinna, og man kan komme til bevissthet. Når så er skjedd, så skal man spise noe mer skikkelig. Et glass juice eller en banan f.eks. og brød. Nøtter er også bra - for det inneholder langsome karbohydrater slik som grovt brød. Faktisk ikke så dumt det (ikke tenkt på det selv), for sånn til vanlig så opplever jeg nøtter som mer lettspist enn grovbrød.

Man kan få noe som heter Glucagon. Dette er et hormon som får leveren til å frigjøre sukker, og kan fås i sprøyte til bruk ved nettopp alvorlig hypoglycemi eller insulinsjokk - der den påvirkede virker ute av stand til å svelge/ikke kan svelge/er bevisstløs. Jeg er selv alltid utstyrt ned en slik sprøyte når jeg er ute og reiser f.eks. De kommer sånn halvferdige til bruk i en hendig liten plastboks. Sprøyta ligger der med sterilt vann, som man injiserer inni et glass med virkestoff. Dette rister man så til man har en klar væske, trekker opp igjen i sprøyta og setter den i låret f.eks. (i en muskel). Jeg vet ikke om du kan få det på blå resept, men det er en god sikkerhet i det. Personlig så viser jeg folk hvordan de gjør det. Ellers har jeg alltid honning eller noe slikt søtklin i nærheten. Det gjør nesten vel så god nytte det. Har "behandlet" meddiabetikere som har fått insulinsjokk på denne måten, og sørget for at de har fått i seg litt mer skikkelig føde når de er bevisst og i stand til å spise. Men skulle det vise seg vanskelig å få kontroll på blodsukkeret, eller du får spesielle symptomer i forbindelse med slike episoder, så er 113 den beste løsningen. I det hele tatt er det bedre å ringe ambulanse en gang for mye. Insulinsjokk (hypoglycemi med endret bevissthet og evt. kramper), KAN gi komplikasjoner ubehandlet. Imidlertid er dette ganske skjeldent etter hva jeg har hørt. Jeg vil anbefale deg å ha på deg en tube Maxim energygel (kjøpes i sportsbutikker), og instruere de du kjenner og har mye med å gjøre om hvordan de kan bruke det om du skulle komme i en slik situasjon igjen. Eller ha en banan på deg hvis det skulle komme en uventet situasjon der du ikke får spist i tide. Jeg skriver banan fordi det går veldig raskt i blodet. Sverger selv til banan når jeg trenger påfyll med karbohydrater som virker kjappt - enten jeg har føling (lavt blodsukker med "normale" symptomer som skjelving, kaldsvetting, svimmelhet - rett og slett kroppens reaksjon på økt adrenalinprodukjson), eller hvis jeg trener og må opprettholde blodsukkeret mitt. På den annen side, hvis du får lavt blodsukker ved å spise raske karbohydrater: Så finnes det en drøss med müslibars å forsøke . De er gjerne en blanding av raske og treige karbohydrater. Jeg har selv erfaring med Fedon Lindberg sine energy bars med sjokolade og diverse korngreier. Litt dyrt, men det virker flott som et mellommåltid.

Jeg er ikke så godt kjent med tilstander som bare gir lavt blodsukker egentlig... Jeg er ikke indremedisiner. Bare diabetiker

Men hvis dette er vanskelig for deg, så mener jeg du burde følges opp av en indremedisiner/endokrinolog som kan slik problematikk. Dette sier jeg ikke for å skremme deg eller noe; det er meget skjeldent. Men noen få utvikler en liten svulst som produserer insulin - på fint kalt insulinom. Det vil medføre for lavt blodsukker. Det er ikke kreft, og det kan fjærnes om du mot formodning skulle ha det. Siden du har hatt så pass alvorlige episoder med lavt blodsukker, burde du snakke med lege - helst en spesialist.

Dette ble mye, men jeg håper jeg ikke forvirrer deg for mye...

Tusen takk for oppklarende, og tildels beroligende, svar

Jeg skal kontakte lege i dag, for å få litt oppfølging i forhold til dette, da jeg aldri har hørt om noen andre med reaktiv hypoglykemi som har fått alvorlig hypoglykemi før. Jeg trodde hovedregelen er at dette kun kan skje om man tilfører kroppen insulin, men det er tydeligvis feil ^^

Det merkelige er at dette aldri har skjedd før og at det skjer nå - når jeg har fått diagnosen og spiser riktig. Jeg antar at det var de spesielle omstendighetene med mye aktivitet og svært lite mat som utløste det, men jeg er allikevel litt perpleks.

Takker ellers for mange gode tips, som jeg skal ta opp med legen min Jeg aner ikke om jeg skal ha i meg sukker ved moderat til alvorlig lavt blodsukker, da det muligens kan utløse et nytt anfall like etterpå (som med juicen). Men det må legen kunne finne ut for meg, tror jeg

Det var godt å få litt svar og forklaringer, i alle fall. Jeg føler det lettere å være alene hjemme nå

[kaffepiken]

Jeg vet ikke noe om din diagnose, men jeg har en venninne med diabetes. Hun har lett for å få følinger, spesielt i tenårene skjedde det til stadighet. Hun hadde druesukker eller noe annet søtt med seg sånn at hun kunne få opp blodsukkeret kjapt, og så spiste hun f.eks et par brødskiver etterpå for å stabilisere blodsukkeret. Hun tok ikke kontakt med lege for hver føling såfremt anfallet gikk over.

[Glimtipper]

Jeg vet ikke noe om din diagnose, men jeg har en venninne med diabetes. Hun har lett for å få følinger, spesielt i tenårene skjedde det til stadighet. Hun hadde druesukker eller noe annet søtt med seg sånn at hun kunne få opp blodsukkeret kjapt, og så spiste hun f.eks et par brødskiver etterpå for å stabilisere blodsukkeret. Hun tok ikke kontakt med lege for hver føling såfremt anfallet gikk over.

Takk for svar

Jeg kan ikke spise sukker med mindre det er krise, da sukker vil forårsake en ny føling.

[Gjest Hoggormen]

Tusen takk for oppklarende, og tildels beroligende, svar

Jeg skal kontakte lege i dag, for å få litt oppfølging i forhold til dette, da jeg aldri har hørt om noen andre med reaktiv hypoglykemi som har fått alvorlig hypoglykemi før. Jeg trodde hovedregelen er at dette kun kan skje om man tilfører kroppen insulin, men det er tydeligvis feil ^^

Det merkelige er at dette aldri har skjedd før og at det skjer nå - når jeg har fått diagnosen og spiser riktig. Jeg antar at det var de spesielle omstendighetene med mye aktivitet og svært lite mat som utløste det, men jeg er allikevel litt perpleks.

Takker ellers for mange gode tips, som jeg skal ta opp med legen min Jeg aner ikke om jeg skal ha i meg sukker ved moderat til alvorlig lavt blodsukker, da det muligens kan utløse et nytt anfall like etterpå (som med juicen). Men det må legen kunne finne ut for meg, tror jeg

Det var godt å få litt svar og forklaringer, i alle fall. Jeg føler det lettere å være alene hjemme nå

Det var godt å lese

Det er jo helt riktig at lavt blodsukker kommer av at f.eks. en som bruker insulin bommer og tar en dose som er for høy i forhold til matinntaket. Da får man lavt blodsukker. Så feil var det ikke - MEN du har jo ikke diabetes så da blir det noe annet igjen. Jeg kan ikke helt se noe annen måte å behandle lavt blodsukker på enn med sukker eller glucagon.

Generelt har jeg lest veldig mye om diabetes... Jeg kjenner også til noen som f.eks. har problemer med at blodsukkeret blir lavt etter måltid - antagelig fordi karbohydratstoffskiftet er litt overeffektivt. Jeg har ikke hørt om opplevelser som dine hos noen som ikke bruker insulin - så jeg kan dessverre ikke si så mye fornuftig der. Håper du får hjelp av legen din, og at du slipper å ha sånne opplevelser igjen!

[Gjest Hoggormen]

Jeg vet ikke noe om din diagnose, men jeg har en venninne med diabetes. Hun har lett for å få følinger, spesielt i tenårene skjedde det til stadighet. Hun hadde druesukker eller noe annet søtt med seg sånn at hun kunne få opp blodsukkeret kjapt, og så spiste hun f.eks et par brødskiver etterpå for å stabilisere blodsukkeret. Hun tok ikke kontakt med lege for hver føling såfremt anfallet gikk over.

Det høres ut som venninna de visste hva hun skulle gjøre, og fikk det til. En føling den med diabetes kjenner er ikke farlig, og man trenger ikke kontakte lege. Da er det riktige at man får i seg noe søtt for å få opp blodsukkeret, og eventuelt spise noe med brukbart fiberinnhold for å sørge for at blodsukkeret holder seg oppe.

Det er forskjell på det vi kaller føling, og det vi kaller insulinsjokk eller alvorlig hypoglikemi.

Følingen er det en føler i kroppen når blodsukkeret blir lavt. Dette kan variere fra person til person, men det vanlige er skjelving, svimmelhet, sultfølelse, konsentrasjonsproblemer, hjertebank. Dette kan være intenst ov svært ubehagelig, men det går over når man har fått i seg søtt. Noen kan reagere mer voldsomt på vanlige følinger med å endre personlighet eller atferd. Noen kan bli hissige, andre kan bli grinete og emosjonelle, eller surrete. Personlig får jeg de klassiske symptomene jeg nevnte, og kun det. Vi diabetikere er ganske forskjellige, så det er veldig fint og viktig at man har en god dialog seg i mellom i forhold til hva som kan oppstå ved lavt eller høyt blodsukker, og hvordan man skal forholde seg.

Når man kommer til betegnelsen insulinsjokk - så er blodsukkeret blitt så lavt at hjernen kobler ut fordi det ikke er nok tilgang på glukose. Man kan derfor få påtagelig endret bevissthet, miste bevisstheten og få kramper. DA skal man kontakte medisinsk hjelp umiddelbart - om man ikke har mulighet til å forsøke tiltak selv. For de fleste er det nok lettere å ringe 113 enn å begynne med allskens tiltak man måtte kjenne til. Generelt sett så skal man ikke gi noe til en diabetiker som ikke er i stand til å svelge.

[kaffepiken]

Det høres ut som venninna de visste hva hun skulle gjøre, og fikk det til. En føling den med diabetes kjenner er ikke farlig, og man trenger ikke kontakte lege. Da er det riktige at man får i seg noe søtt for å få opp blodsukkeret, og eventuelt spise noe med brukbart fiberinnhold for å sørge for at blodsukkeret holder seg oppe.

Det er forskjell på det vi kaller føling, og det vi kaller insulinsjokk eller alvorlig hypoglikemi.

Følingen er det en føler i kroppen når blodsukkeret blir lavt. Dette kan variere fra person til person, men det vanlige er skjelving, svimmelhet, sultfølelse, konsentrasjonsproblemer, hjertebank. Dette kan være intenst ov svært ubehagelig, men det går over når man har fått i seg søtt. Noen kan reagere mer voldsomt på vanlige følinger med å endre personlighet eller atferd. Noen kan bli hissige, andre kan bli grinete og emosjonelle, eller surrete. Personlig får jeg de klassiske symptomene jeg nevnte, og kun det. Vi diabetikere er ganske forskjellige, så det er veldig fint og viktig at man har en god dialog seg i mellom i forhold til hva som kan oppstå ved lavt eller høyt blodsukker, og hvordan man skal forholde seg.

Når man kommer til betegnelsen insulinsjokk - så er blodsukkeret blitt så lavt at hjernen kobler ut fordi det ikke er nok tilgang på glukose. Man kan derfor få påtagelig endret bevissthet, miste bevisstheten og få kramper. DA skal man kontakte medisinsk hjelp umiddelbart - om man ikke har mulighet til å forsøke tiltak selv. For de fleste er det nok lettere å ringe 113 enn å begynne med allskens tiltak man måtte kjenne til. Generelt sett så skal man ikke gi noe til en diabetiker som ikke er i stand til å svelge.

Jeg er klar over at det kan være ulike grader av føling/lavt blodsukker, har dessverre stått med venninna mi i "koma" mange ganger jeg.

Men nå forstod jeg det som at Glimtipper var ved bevissthet hele tiden, og da ville ihvertfall ikke jeg ringt 113 som det første jeg gjorde, særlig ikke når det hjalp å få i seg mat. Jeg oppfattet det Glimtipper opplevde som veldig likt en føling, ikke insulinsjokk.

[Gjest Hoggormen]

Jeg er klar over at det kan være ulike grader av føling/lavt blodsukker, har dessverre stått med venninna mi i "koma" mange ganger jeg.

Men nå forstod jeg det som at Glimtipper var ved bevissthet hele tiden, og da ville ihvertfall ikke jeg ringt 113 som det første jeg gjorde, særlig ikke når det hjalp å få i seg mat. Jeg oppfattet det Glimtipper opplevde som veldig likt en føling, ikke insulinsjokk.

Jeg mente ikke å kritisere deg! For du hadde helt rett. Misforsto kanskje noe som om du stilte spørsmål med det å vite når man kontakter lege.

Du vurderer riktig i forhold til den situasjonen du beskriver. Når man kjenner en diabetiker eller en som kan få lavt blodsukker av andre årsaker, så er det kjempebra at man vet hva man gjør. Dette er jo forskjellig fra person til person. Jeg mener bare at 113 er vanntett hvis man er usikker, for de kan jo gi veiledning på telefonen også. Men hvis det var meg so var sammen med en som hadde veldig lavt blodsukker med de symptomene, så ville jeg også sjekka forsiktig om vedkommende var i stand til å svelge.Hvis så, ville jeg gitt noe som var lett å få ned. Og passet på hvordan det gikk, sørget for at vedkommende fikk i seg litt skikkelig mat med fiber i etter hvert. Slikt avhenger ofte av hvor godt man kjenner hverandre.

[kaffepiken]

Jeg mente ikke å kritisere deg! For du hadde helt rett. Misforsto kanskje noe som om du stilte spørsmål med det å vite når man kontakter lege.

Du vurderer riktig i forhold til den situasjonen du beskriver. Når man kjenner en diabetiker eller en som kan få lavt blodsukker av andre årsaker, så er det kjempebra at man vet hva man gjør. Dette er jo forskjellig fra person til person. Jeg mener bare at 113 er vanntett hvis man er usikker, for de kan jo gi veiledning på telefonen også. Men hvis det var meg so var sammen med en som hadde veldig lavt blodsukker med de symptomene, så ville jeg også sjekka forsiktig om vedkommende var i stand til å svelge.Hvis så, ville jeg gitt noe som var lett å få ned. Og passet på hvordan det gikk, sørget for at vedkommende fikk i seg litt skikkelig mat med fiber i etter hvert. Slikt avhenger ofte av hvor godt man kjenner hverandre.

Enig i det. Det er også bedre å ringe en gang for mye enn en gang for lite. :-)