Lenger tid å fordøye ting om manikkeprateromdet?

[Gjest detådealemedting]

Tar det lenger tid å fordøye ting om man ikke prater med noen om det (livskriser, hendelser med nære familiemedlemmer, død, sykdom, osv.)?

Hvis man dealer med ting på den måten at man ikke prater med noen om det, men isolerer seg og bare trenger tid på å deale med det?

Synspunkt?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det tar ikke lenger tid. Jeg vil heller si tvert imot. Ofte er det de som prater mest om ting som langsomst blir ferdig med det vanskelige.

[Gjest VannLilja29]

Det tar ikke lenger tid. Jeg vil heller si tvert imot. Ofte er det de som prater mest om ting som langsomst blir ferdig med det vanskelige.

Det er jeg helt enig i.

Derfor synes jeg en del psykoterapi virker mot sin hensikt. Man prater rett og slett for mye om

[marlenexxx27]

Det tar ikke lenger tid. Jeg vil heller si tvert imot. Ofte er det de som prater mest om ting som langsomst blir ferdig med det vanskelige.

Hvorfor tilbyr staten da "samtaleterapi"? Ikke bare til et mindretall, nei: Alle som har et eller annet problem i livet som ikke gir utslag på blodprøver skal jo til samtaleterapi. Der er jo hele problemet at man skal "snakke om det".

Hvis man har et ikke-fysisk problem, og ikke får gå til samtaleterapi, så blir jo det nærmest ansett som et overgrep og krenkelse av menneskerettigheter.

Da fremstår jo det du sier litt kontroversielt? Kanskje du kan utdype litt?

[cathlin]

Hvorfor tilbyr staten da "samtaleterapi"? Ikke bare til et mindretall, nei: Alle som har et eller annet problem i livet som ikke gir utslag på blodprøver skal jo til samtaleterapi. Der er jo hele problemet at man skal "snakke om det".

Hvis man har et ikke-fysisk problem, og ikke får gå til samtaleterapi, så blir jo det nærmest ansett som et overgrep og krenkelse av menneskerettigheter.

Da fremstår jo det du sier litt kontroversielt? Kanskje du kan utdype litt?

Det er vel ikke vanlig å skulle ha samtaleterapi når man opplever dødsfall eller hendeleser med familiemedlemmer, hva som enn legges i det. Og livskriser kan jo være så mangt.

Kan dere være så snill og nyansere bittelitt før dere tar de drastiske konklusjonene?

[FGT]

Hvorfor tilbyr staten da "samtaleterapi"? Ikke bare til et mindretall, nei: Alle som har et eller annet problem i livet som ikke gir utslag på blodprøver skal jo til samtaleterapi. Der er jo hele problemet at man skal "snakke om det".

Hvis man har et ikke-fysisk problem, og ikke får gå til samtaleterapi, så blir jo det nærmest ansett som et overgrep og krenkelse av menneskerettigheter.

Da fremstår jo det du sier litt kontroversielt? Kanskje du kan utdype litt?

Samtaleterapi hjelper ikke for alle, men det er ikke alltid like lett på forhånd å forstå det for noen av partnerne

[Gjest xbellax]

"Hvis man dealer med ting på den måten at man ikke prater med noen om det, men isolerer seg og bare trenger tid på å deale med det?" Den reaksjonen er selvsagt helt ok, og for all del sunn. Vi trenger ikke terapi for alt som hører livet med, selv om det er både vondt og sårt. Problemene begynner når vi blir "sittende fast i" hva enn det måtte være (over tid), da kan det være klokt å ta imot en hjelpende hånd.