Tabu å ha barn i fosterhjem?

[Gjest VannLilja29]

Jeg valgte etter en tid med psykiske problemer å sende datteren min til å bo i fosterhjem. Jeg skjønte at jeg ikke kunne ta vare på henne i min situasjon. Jeg prøvde både baredskapshjem en periode og mødrehjem for å rette opp og klare å ta vare på henne, men det gikk ikke da.

Dette er nå seks år siden. Hun var litt over året og jeg var 21 år. Jeg mener fortsatt at jeg gjorde det rette valget. Det var på ingen måte ett lett valg, jeg hadde det held forferdelig lenge etterpå. Jeg ser datteren min noen dager i mnd. og vi har et nært forhold. Jeg har ett fint samarbeid med fosterhjemmet og alt går egentlig helt fint.

Hadde jeg fått barn nå så hadde jeg vært mer klar for det. Jeg har fast jobb og gog bo situasjon. Klart jeg vil være litt redd siden det ikke gikk som jeg håpet på første gang, men jeg vil prøve igjen om en tid når jeg og mannen min mener det er riktig.

Det er vanskelig for meg å fortelle dette selv til folk som jeg stole på, siden jeg tror de ikke forstår hvorfor jeg tok dette valget.

[Gjest sjøstjerna]

Det vitner om god moderskap å la barnets hensyn gå foran mors hensyn. Og det var det du gjorde. Du var syk, og valgte tøffeste løsning- nemlig å be om at andre tar seg av ditt barn.

Jeg har dyp respekt for folk som tør og klarer det. Jeg har ei venninne som er forstermor, og hun samarbeider også fint med biologiske foreldre.

Du spør om det er tabu å ha barn i fosterhjem? Jeg vet ikke det akkurat, men jeg tror det er mye uvitenhet og går. Og mange som ikke har tenkt helt over hva det vil si.

[frosken]

Jeg har dyp respekt for mødre som klarer å innse hva som er sitt barns beste, slik du gjorde. Alt for ofte undervurderes hvilken virkning det har på barn å vokse opp hos foreldre som for tiden har nok med å håndtere sine egne vansker.

Jeg vet ikke om hva slags reaksjon du vil møte om du snakker mer om dette, men jeg tror og håper at mange vil respektere deg.

[fyrlykt]

Bra at noen innser hva fosterhjem og barnevern er til for, nemlig barnets beste! Beundringsverdig i en vanskelig situasjon at du klarte å se og prioritere barnets behov.

Du sier fosterhjem - betyr det at du planlegger å få barnet tilbake til deg? Jeg synes det er forferdelig når barn må flytte fra det de betrakter som hjem og fra de som de ser på som foreldre tilbake til foreldre etter så mange år.

Da tror jeg at jeg ville valgt å besøke barnet, ha det i helger etter å ha blitt kjent med det, men latt det bli i fosterhjemmet.

Har du noen tanker om det?

[Gjest ender uten tenner]

Det er kanskje ikke tabu å ha barn i fosterhjem, men av en eller annen grunn er det heller ikke "akseptabelt".

Jeg synes det er fint at du tenkte på din datters beste!

Barnets beste er viktigst - dere hadde tiltak for å muligens bedre situasjonen.! da har du gjort ditt for å kunne bedre dette.

Hadde jeg hatt barn ville jeg nok vurdert som deg da det var mindre, men sett annerledes på det om det var i skolealder.

Ikke spør meg hvorfor det hadde vært "lettere", det er jeg ikke sikker på.

Men det virker uansett til at du gjorde det rette valget for din datter - og det er det viktigste!! All ære til deg!

[Gjest togli]

All respekt til deg for at du først og fremst tok hensyn til datteren din!

Jeg tror det kan være en fordel å være åpen omkring slike ting. Min erfaring er at man lett tror det "verste" om foreldre som har overlatt hovedomsorgen for barnet sitt til andre. Hvis du er åpen om dette og forteller at du slet psykisk den tiden og at du derfor følte det var mest rikttig overfor datteren din at hun fikk bo i fosterhjem. Jeg er ganske sikker på at mange vil beundre deg for å ha satt hennes behov framfor dine når denne avgjørelsen ble tatt.

[Gjest VannLilja29]

Bra at noen innser hva fosterhjem og barnevern er til for, nemlig barnets beste! Beundringsverdig i en vanskelig situasjon at du klarte å se og prioritere barnets behov.

Du sier fosterhjem - betyr det at du planlegger å få barnet tilbake til deg? Jeg synes det er forferdelig når barn må flytte fra det de betrakter som hjem og fra de som de ser på som foreldre tilbake til foreldre etter så mange år.

Da tror jeg at jeg ville valgt å besøke barnet, ha det i helger etter å ha blitt kjent med det, men latt det bli i fosterhjemmet.

Har du noen tanker om det?

Det er et fosterhjem. de har ikke adoptert henne. Jeg har fortsatt foreldrerett, bare ikke omsorgsrett.

Jeg tenker å la datteren min bli boende, ja. Hun har bodd der siden hun var 18 mnd og kjenner ikke noe annet hjem.

Jeg mener som sagt at jeg gjorde det rette valget og mener hun har ett godt hjem.

Om min situasjon hadde stabilisert seg tidligere, si etter 3 år, så hadde jeg kanskje tenkt på det. Men jeg måtte ha vært 100% sikker på at det ville ha gåt bra, slik at hun ikke hadde risikert å måtte flytte frem og tilbake. Det hadde blitt svært traumtiserende for henne.

Jeg kan ikke besøke henne, da jeg godtok at fosterhjemme har hemmelig addresse for meg for å hindre barnefaren som truet med kidnapping i å vite hvor hun holdt til. Han er fra Nord-Afrika og veldig ustabil til tider.

Men jeg ser henne og jeg har et nært forhold til henne, så jeg er fornøyd med ordningen i dag.

[AneM1365380603]

Det står virkelig respekt av valget du tok den gangen. Så fint at du i en vanskelig situasjon så barnets behov, og at du i tillegg gjorde noe med det. Det krever enormt med mot å si at du ikke klarer oppgaven! Nettopp pga det du skriver om, at noen få aldri vil forstå hvorfor.

Da vi gikk på fosterhjemskurs snakket lederne alltid så varmt om de som ba om hjelp. Det er ikke alle som klarer å se barnets beste når de ligger nede, og noen innser aldri at barna lider uansett.

Noen forstår bare ikke at andre kan gi fra seg omsorgen av kjærlighet for barnet. Det tror jeg du gjorde!

[fyrlykt]

Det er kanskje ikke tabu å ha barn i fosterhjem, men av en eller annen grunn er det heller ikke "akseptabelt".

Jeg synes det er fint at du tenkte på din datters beste!

Barnets beste er viktigst - dere hadde tiltak for å muligens bedre situasjonen.! da har du gjort ditt for å kunne bedre dette.

Hadde jeg hatt barn ville jeg nok vurdert som deg da det var mindre, men sett annerledes på det om det var i skolealder.

Ikke spør meg hvorfor det hadde vært "lettere", det er jeg ikke sikker på.

Men det virker uansett til at du gjorde det rette valget for din datter - og det er det viktigste!! All ære til deg!

"Det er kanskje ikke tabu å ha barn i fosterhjem, men av en eller annen grunn er det heller ikke "akseptabelt"."''

Av en eller annen grunn virker det som om mange tror at det å bli mor betyr å bli supermenneske!! )

[Gjest VannLilja29]

Det står virkelig respekt av valget du tok den gangen. Så fint at du i en vanskelig situasjon så barnets behov, og at du i tillegg gjorde noe med det. Det krever enormt med mot å si at du ikke klarer oppgaven! Nettopp pga det du skriver om, at noen få aldri vil forstå hvorfor.

Da vi gikk på fosterhjemskurs snakket lederne alltid så varmt om de som ba om hjelp. Det er ikke alle som klarer å se barnets beste når de ligger nede, og noen innser aldri at barna lider uansett.

Noen forstår bare ikke at andre kan gi fra seg omsorgen av kjærlighet for barnet. Det tror jeg du gjorde!

Ja, jeg vil si at jeg gjorde det.

Det var ikke først og fremst meg selv jeg tenkte på. Hun ble mer og mer innesluttet, fordi jeg var det...

Huff, det er vondt å tenke på hvordan hun hadde det i en periode. Men hun har hatt det stabilt og godt siden hun kom i fosterhjem.

Jeg tror godt samarbeid med fosterfamilien betyr mye. De har alltid respektert meg som biologisk mor, og jeg har alltid respektert dem som omsorgsfamilien.

Det er desverre ikke alle biologiske foreldre som er enige i at barna skal i fosterhjem. Samvær kan noen ganger være belastende for barnet fordi biologiske foreldre ikke har tillit til fosterfamilien og situasjonen blir spent. De kan kanskje spørre barnet om ting ang. fosterforeldrene og gi barnet utrygghet om hvor det skal bo og hvor det hører hjemme.

Datteren min vet at hun er på besøk til meg og skal tilbake til familien som har omsorgen for henne. Hun gleder seg derfor til samvær for de er satt i en trygg ramme, med faste regler. Så og så ofte og så og så lenge. Hun vet at det er barnevernet som har fastsatt dette.

Hun fikk tidlig en forenklet historie om at jeg ble syk og ikke kunne ta vare på henne og hun kom til en familie som ønsket seg en fin lita jente som hun.

For tiden er hun ganske opptatt av at jeg er ekte mamma siden jeg "fødte henne",som hun sier:) Men da sier jeg at hun har to ekte mammaer som er glad i henne.

Jeg vil styrke henne i troen på at hun har mange voksenpersoner rundt seg som vil henne bare godt og som er glade i henne.

[Gjest sjøstjerna]

Ja, jeg vil si at jeg gjorde det.

Det var ikke først og fremst meg selv jeg tenkte på. Hun ble mer og mer innesluttet, fordi jeg var det...

Huff, det er vondt å tenke på hvordan hun hadde det i en periode. Men hun har hatt det stabilt og godt siden hun kom i fosterhjem.

Jeg tror godt samarbeid med fosterfamilien betyr mye. De har alltid respektert meg som biologisk mor, og jeg har alltid respektert dem som omsorgsfamilien.

Det er desverre ikke alle biologiske foreldre som er enige i at barna skal i fosterhjem. Samvær kan noen ganger være belastende for barnet fordi biologiske foreldre ikke har tillit til fosterfamilien og situasjonen blir spent. De kan kanskje spørre barnet om ting ang. fosterforeldrene og gi barnet utrygghet om hvor det skal bo og hvor det hører hjemme.

Datteren min vet at hun er på besøk til meg og skal tilbake til familien som har omsorgen for henne. Hun gleder seg derfor til samvær for de er satt i en trygg ramme, med faste regler. Så og så ofte og så og så lenge. Hun vet at det er barnevernet som har fastsatt dette.

Hun fikk tidlig en forenklet historie om at jeg ble syk og ikke kunne ta vare på henne og hun kom til en familie som ønsket seg en fin lita jente som hun.

For tiden er hun ganske opptatt av at jeg er ekte mamma siden jeg "fødte henne",som hun sier:) Men da sier jeg at hun har to ekte mammaer som er glad i henne.

Jeg vil styrke henne i troen på at hun har mange voksenpersoner rundt seg som vil henne bare godt og som er glade i henne.

_Veldig_ bra, vannlilja29! Du viser en meget flott holdning, som er betryggende for henne og fosterfamilien.

Hun er enormt heldig som har mange voksne som er glade i henne, og som vil hennes aller beste. :-)

[AneM1365380603]

Ja, jeg vil si at jeg gjorde det.

Det var ikke først og fremst meg selv jeg tenkte på. Hun ble mer og mer innesluttet, fordi jeg var det...

Huff, det er vondt å tenke på hvordan hun hadde det i en periode. Men hun har hatt det stabilt og godt siden hun kom i fosterhjem.

Jeg tror godt samarbeid med fosterfamilien betyr mye. De har alltid respektert meg som biologisk mor, og jeg har alltid respektert dem som omsorgsfamilien.

Det er desverre ikke alle biologiske foreldre som er enige i at barna skal i fosterhjem. Samvær kan noen ganger være belastende for barnet fordi biologiske foreldre ikke har tillit til fosterfamilien og situasjonen blir spent. De kan kanskje spørre barnet om ting ang. fosterforeldrene og gi barnet utrygghet om hvor det skal bo og hvor det hører hjemme.

Datteren min vet at hun er på besøk til meg og skal tilbake til familien som har omsorgen for henne. Hun gleder seg derfor til samvær for de er satt i en trygg ramme, med faste regler. Så og så ofte og så og så lenge. Hun vet at det er barnevernet som har fastsatt dette.

Hun fikk tidlig en forenklet historie om at jeg ble syk og ikke kunne ta vare på henne og hun kom til en familie som ønsket seg en fin lita jente som hun.

For tiden er hun ganske opptatt av at jeg er ekte mamma siden jeg "fødte henne",som hun sier:) Men da sier jeg at hun har to ekte mammaer som er glad i henne.

Jeg vil styrke henne i troen på at hun har mange voksenpersoner rundt seg som vil henne bare godt og som er glade i henne.

Det beste er når foreldre og fosterforeldre har et positivt samarbeid om barnet. Barnet slipper da lojalitetskonflikter, og kan bruke tiden sin på å nyte livet og alle som er glad i det

[også en mor]

Ja, jeg vil si at jeg gjorde det.

Det var ikke først og fremst meg selv jeg tenkte på. Hun ble mer og mer innesluttet, fordi jeg var det...

Huff, det er vondt å tenke på hvordan hun hadde det i en periode. Men hun har hatt det stabilt og godt siden hun kom i fosterhjem.

Jeg tror godt samarbeid med fosterfamilien betyr mye. De har alltid respektert meg som biologisk mor, og jeg har alltid respektert dem som omsorgsfamilien.

Det er desverre ikke alle biologiske foreldre som er enige i at barna skal i fosterhjem. Samvær kan noen ganger være belastende for barnet fordi biologiske foreldre ikke har tillit til fosterfamilien og situasjonen blir spent. De kan kanskje spørre barnet om ting ang. fosterforeldrene og gi barnet utrygghet om hvor det skal bo og hvor det hører hjemme.

Datteren min vet at hun er på besøk til meg og skal tilbake til familien som har omsorgen for henne. Hun gleder seg derfor til samvær for de er satt i en trygg ramme, med faste regler. Så og så ofte og så og så lenge. Hun vet at det er barnevernet som har fastsatt dette.

Hun fikk tidlig en forenklet historie om at jeg ble syk og ikke kunne ta vare på henne og hun kom til en familie som ønsket seg en fin lita jente som hun.

For tiden er hun ganske opptatt av at jeg er ekte mamma siden jeg "fødte henne",som hun sier:) Men da sier jeg at hun har to ekte mammaer som er glad i henne.

Jeg vil styrke henne i troen på at hun har mange voksenpersoner rundt seg som vil henne bare godt og som er glade i henne.

Jeg blir virkelig rørt over å lese det du skriver. Ingen tvil om at du elsker jenta di høyt. Takk for at du deler med oss her.

Masse gode tanker til deg og jenta di.

[kaffepiken]

Dette kan ikke ha vært et lett valg å ta. Du har virkelig vist at du setter ditt barns ve og vel først. Kan man være en bedre forelder enn det?

Kjenner at jeg får klump i halsen jeg. Jeg syns virkelig det står respekt av det valget du tok!

[Bookworm]

Hvem du trenger så si det til, og om det er tabu vil jeg ikke gå inn på, men jeg måtte bare kommentere hvor høyt jeg respekterer deg for valget du tok!

[Gjest Ulvinnen]

Dette kan ikke ha vært et lett valg å ta. Du har virkelig vist at du setter ditt barns ve og vel først. Kan man være en bedre forelder enn det?

Kjenner at jeg får klump i halsen jeg. Jeg syns virkelig det står respekt av det valget du tok!

Du uttrykte veldig fint det jeg også tenkte

[Gjest Fantastisk gjort!]

Jeg kan nesten ikke tenke meg en større kjærlighetserklæring til eget barn enn hva du har uttrykt gjennom det du gjorde! Jeg blir rørt av det du skriver, det er så flott at du greide å innse dette så tidlig. All respekt til deg!

Allikevel, jeg antar at du dessverre har rett i at noen ikke vil forstå ditt valg. Disse menneskene synes jeg virkelig ikke at du skal bry deg om, det sier mer om dem enn om deg. Hvis det føles riktig for deg å si at du har en datter i fosterhjem, så gjør du det. Det kan jo være en fin måte å sile folk på!

Igjen: Du er virkelig en utrolig god mor!

[Gjest Elextra]

Jeg skjønner godt det er vanskelig, men du synes å takle dette på en forbilledlig måte.

[Gjest ylvia]

Ja, det er nok litt tabu, men utolig flott at du tok / fikk hjelp til å ta det valget så tildig, slik at datteren din fikk en trygg oppvekst, samtidig som hun fikk beholde kontakten med deg.

Jeg beundrer deg for det!

Når det gjelder å få flere barn senere, har jeg opplevd at det kan være vanskelig for barnet som bor hos forsterforeldre.

Min venninne vokste opp hos fantastiske forsterforeldre, men opplevede det som veldig sårt da den biologiske moren fikk nye barn, og at moren beholdt disse barna hjemme hos seg.

Hadde jenta vært eldre, hadde hun sikkert forstått at det var stor forskjell på 19 år (som moren var når hun fødte førstemann) og 26 og 28 år (som hun var når hun fødte senere). Men når hun var liten (gikk på barneskolen) følte hun at moren hadde valgt bort henne, men orket å ha søsknene hjemme hos seg.

[Gjest Kayia]

Vi ønsker alle å gjøre det aller beste for ungene våre, slik at de skal få best mulige oppvekstvilkår og utvikle seg til å bli trygge og selvstendige voksne, og det er nettopp det du har gjort! Jeg har fulgt en tilsvarende prosess fra sidelinjen der foreldrene ikke deler din selvinnsikt. I det tilfellet har de biologiske foreldrene påklagd fylkesmannens vedtak gang på gang, til tross for at de blir avvist hver gang. De er alkoholikere, og det er helt åpenbart for alle utenom dem selv at ungene har det best hos sine fosterforeldre. Jeg skulle ønske flere, blant annet disse, delte din selvinnsikt.