Er det jeg som er dum?

[Gjest Stoler ikke på min egen psyke for tiden]

Har en flott mann, som jeg er veldig glad i. Men som jeg ikke tror jeg kan leve med lenger

Han er snill, stabil, jobber, kommer hjem til fast til hver dag, spiser, sitter på terassen og røyker og drikker kaffe, blir med på kafèturer for han elsker å sitte og se på folk, bidrar med penger, snill med ungene, gir meg gaver, masserer føttene mine, er renslig, sier aldri nei til å kjøre noen av oss noe sted osv osv

Men:

Han tar aldri initiativ til noe med ungene, når jeg sier vi kan gjøre noe med dem så mener han unger skal greie seg selv. Han reagerer aldri hvis ungene er på rommene sine foran pc hele helgen uten at vi ser dem, han kan alikavel med god samvittighet dra og spise is med bare meg eller sånn. Gidder veldig lite av noe som ikke gir ham vinst direkte.

Feks. så er han fornøyd og greier hvis vi drar til Sverige når han også trenger tobakk, mens han kan se ut til å kjede seg og være bare halvt med hvis vi drar til Sverige og han ikke trenger tobakk.

Han er avhengig av at ungene spør mange ganger før han orker å komme i gang, og ungene spør ikke flere ganger, så derfor skjer heller aldri noe

Eks. ene ungen skulle male et fuglehus for oss og han skulle finne frem maling. Tiden går og plutselig kommer ene ungen og spør om h*n kan male fuglehuset. Da sier han: malingen har stått i garasjen i flere dager den. Ungen snur da og går tilbake igjen, de er desverre ikke masete noen av ungene. Jeg mente mannen min kunne si at joda, nå kan du male, kom skal jeg vise deg malinga, kostene og hvor du kan stå.

Han er snekker men når ene ungen kommer med snekkerbok og vil lage noe så skjer det ikke. Ene ungen har fått en jobb å lage noe til svigemor, men han, som vet hvor plank og greier ligger, tar ikke ansvar så ting skjer ikke.

Han tar aldri initiativ til å sette på mat, ordne med tv.kvelder, få i gang ting med familien osv.

Lite positiv til ting, tom i senga. Han kan synes noe er kjempegodt som jeg overrasker med, men han setter aldri i gang selv.

Sum summarum. På mange måter en kjernekar. Men jeg klarer simpelthen ikke å styre så mye alene.

Altså, hvis jeg klarer å forandre meg selv slik at jeg er vel med å alltid ta kontroll på mat, kos, familiesamvær, ting som skal gjøre, ting å huske på, be ham ordne med ungene osv osv osv så kan han i de aller fleste tilfeller gjøre dette og alt blir bare fryd og gammen liksom

Hans perfekte hverddag er at han går på jobb med ferdigsmurt niste, han kommer hjem og får servert mat, han pusler ut og gjør noe fornuftig eller han sover en halvtime på soffan

På tidlig kveld så sitter han på terrassen med kaffen og røyken og ønsker han å se på film med oss i helgene f.eks. så setter han seg og får servert ferdig mat og godis

Når vi skal noe, handle, sosialt familiesamvær (barna og meg) så vil han bestemme om han orker eller gidder. Hvis han ikke gidder så skal jeg være blid og dra alene

Jeg skal dessuten være blid og fornøyd hele tiden og for all del ikke kritisere eller være sur på ham for det har jeg jo ingen grunn til. Han er jo trofast og kommer hjem etter jobben hver dag, drikker ikke og fester og er alltid blid selv

Og først skal vi jobbe ute og være fornøyd der før vi kommer hjem og gir hjemme mener han, samt at ferier og slike ting drar vi ikke og bruker penger på hvis vi krangler. Forholdet skal være helt tipp topp først og så kan vi vurdere ferie

Jeg mener at vi må sørge for at alle i familien har det bra først og så kan vi bruke tid og energi på fremmede (da menes efta etter vanl.arb.tid og i helger) Og at både familie og forhold må fores med positive ting som turer, kosestunder, ferie etc for å holde litt glød i hverdagen mas og kjas

Jeg mener at vi i en familie gjør noen ting sammen og at vi voksne vet at ungene må ut og at det er koselig og bra å gjøre noen ting sammen i blandt. Da skal ikke en av de voksen furte og se veldig kjei og lei ut.

Før kunne ungen være ute hele tiden for da var det ikke ting å drive på med inne, i dag har de pc og har vennskap på den så i dag må ungdommen engasjeres litt og kan ikke bli latt til seg selv hele tiden for da sitter de bare der

Usj, dette ble mye rot. Men poenget mitt er, skulle jeg egentlig bare holde kjeft og være fornøyd når jeg har en mann som kommer hjem hver dag, ikke fester, er blid hele tiden og er snill og grei?

Er det sært å ønske at han er med i familien, viser litt interesse for å gjøre ting sammen med oss, gjør litt ting på eget initiativ i allefall når han selv synes det er flott?

Skal en kvinne helt enkelt være fornøyd med en mann som min uten å forlange eller ha forhåpninger til noe annet enn dette? Er det jeg som gjør noe feil når jeg ikke kan være fornøyd og klare å alltid ta kontrollen, alltid styre alle, alltid måtte be, alltid må ta hovedansvar, alltid må sette på frokost, alltid må tenke på lørdagsmiddagen, alltid må finne på ting både for oss som familie og oss som par, og så blir jeg på toppen av dette motarbeidet på de aller fleste tingene. Og omtrent alltid hvis det ikke er direkte vinst til ham.

Vi jobber begge fulle jobber, jeg kan ha litt interesse av å trene, holde meg i form, slutte å røyke osv. Han gjør ingen ting, hoster som en gal og røker samtidig, mener trening hører ungdommen til osv.

Vi er i midten av 40 årene begge to, har god økonomi, masse tid både til familiekos og parkos, altså alle muligheter

Han snekrer men er ikke særlig sterk på andre områder. Handler ikke mat uten handlelapp, skrur ikke bil, lager ikke mat, vasker helst ikke hus, leier folk til alt utenom snekring. Jeg lager mat, skrur bil, klår på det meste, har ikke råd til å leie folk til alt.

Jeg elsker ham høyt og ønsker egentlig å bli gammel med ham, men jeg føler at denne måten å leve på er for deprimerende, at vi blir gamle uten at noe skjer og at jobb, mat og sengetid er et altfor kjedelig liv når vi bare er rundt 40

Samtidig så lurer jeg på om det er noe galt oppi hodet mitt som kan finne på å ikke være fornøyd med en mann som han, hvor finner vi rolige, snille og stabile menn i dagens samfunn liksom?

Skal det være slik å leve? Er det jeg som er på viddene og roter her?

[Gjest togli]

Hmm, jeg synes egentlig det er litt rart at du fortsatt elsker en som er så tiltaksløs?

[Gjest Stoler ikke på min egen psyke for tiden]

Hmm, jeg synes egentlig det er litt rart at du fortsatt elsker en som er så tiltaksløs?

Ja, du sier noe. Men er det ikke slik med kjærligheten da, at den ikke kan rås over

Men det er fryktelig trist for vi går miste av mange fine turer og ferier og familiestunder, for jeg blir jo matt og trist jeg også. Og mye føler jeg at jeg ikke kan gjøre alene med ungene også liksom. Jeg vil jo så gjerne at han skal vise litt glede og engasjement.

Fælt å være så glad i noen som passer så dårlig til en selv, være seg det er jeg som er altfor kravstor eller det er han som er for treg

[Gjest togli]

Ja, du sier noe. Men er det ikke slik med kjærligheten da, at den ikke kan rås over

Men det er fryktelig trist for vi går miste av mange fine turer og ferier og familiestunder, for jeg blir jo matt og trist jeg også. Og mye føler jeg at jeg ikke kan gjøre alene med ungene også liksom. Jeg vil jo så gjerne at han skal vise litt glede og engasjement.

Fælt å være så glad i noen som passer så dårlig til en selv, være seg det er jeg som er altfor kravstor eller det er han som er for treg

Hvorfor ikke vise ham det innlegget du har skrevet her inne? Kanskje han trenger å virkelig se hvordan du føler dette? Du har antagelig vært for snill og "forståelsesfull" og han har tenkt at du har tatt godt vare på ungene for ham, så han slipper å bidra?

Nei, jeg tror du bare må sette foten ned og bestemme deg for at det skal skje store endringer. I motsatt fall risikerer han å miste deg.

[Gjest xbellax]

Hvorfor ikke vise ham det innlegget du har skrevet her inne? Kanskje han trenger å virkelig se hvordan du føler dette? Du har antagelig vært for snill og "forståelsesfull" og han har tenkt at du har tatt godt vare på ungene for ham, så han slipper å bidra?

Nei, jeg tror du bare må sette foten ned og bestemme deg for at det skal skje store endringer. I motsatt fall risikerer han å miste deg.

Mhm, kjempe enig med deg togli. Kan være så enkelt han ikke har "fattet", menn kan som kjent ikke lese våre tanker. Tenker også litt at hvorfor skal han ta initiativ når du (innskriver) ser ut til å legge alt i hendene hans uansett. Still krav kvinne.

[Gjest Stoler ikke på min egen psyke for tiden]

Hvorfor ikke vise ham det innlegget du har skrevet her inne? Kanskje han trenger å virkelig se hvordan du føler dette? Du har antagelig vært for snill og "forståelsesfull" og han har tenkt at du har tatt godt vare på ungene for ham, så han slipper å bidra?

Nei, jeg tror du bare må sette foten ned og bestemme deg for at det skal skje store endringer. I motsatt fall risikerer han å miste deg.

Kjære deg, jeg trenger ikke vise ham dette for alt dette har jeg sakt til ham gang, på gang, på gang i flere år.

Til og med nå som jeg har tatt av ringen min og er så godt som på veg ut av huset så drar han avgårde og ordner sitt, og så klipper plenen i steden for å ta med ungene og kjøpe en is i det nydelige været (jeg tok bilen og kjørte meg en halvtimes tur for å roe ned litt)

Det er vel det som er hele problemet her, at jeg setter krav. Han takler overhode ikke at jeg krever noe, at jeg forlanger noe, at jeg er sint eller sur.

Og jeg klarer ikke å gjøre alt, og ta meg av alt og fremdeles være blid og fornøyd.

Det var derfor jeg lurte på om jeg var dum, bortskjemt, storforlangende eller sånn

[Gjest togli]

Kjære deg, jeg trenger ikke vise ham dette for alt dette har jeg sakt til ham gang, på gang, på gang i flere år.

Til og med nå som jeg har tatt av ringen min og er så godt som på veg ut av huset så drar han avgårde og ordner sitt, og så klipper plenen i steden for å ta med ungene og kjøpe en is i det nydelige været (jeg tok bilen og kjørte meg en halvtimes tur for å roe ned litt)

Det er vel det som er hele problemet her, at jeg setter krav. Han takler overhode ikke at jeg krever noe, at jeg forlanger noe, at jeg er sint eller sur.

Og jeg klarer ikke å gjøre alt, og ta meg av alt og fremdeles være blid og fornøyd.

Det var derfor jeg lurte på om jeg var dum, bortskjemt, storforlangende eller sånn

Det er ikke du som er dum eller storforlangende. Han tror nok du kommer med tomme trusler, så nå gjelder det kanskje å vise ham at du virkelig mener det!

[trollemor;o)]

Det første som slo meg er at du må stoppe umiddelbart å lage niste til ham. Dette må han gjør selv. I tillegg må du nok forklare med enkel og klare ord hvordan du vil ha det.

Det høres litt trist ut å ha det slik som dere. Du har nok skjemt han bort....

[Babette]

Jeg skjønner at du synes han er for passiv. Men samtidig mener du altfor mye om hva han burde gjøre til enhver tid, slik jeg leser innleggene dine. Han må jo få lov til å klippe plenen når han vil. Du kan da ikke forlange at han setter fra seg plenklipperen for å ta med ungene for å kjøpe is? Er ikke dette store barn som kan sykle og kjøpe is selv? eller vente til det passer?

Og dette at han ikke vil legge alt opp i hendene på ungene men lar dem finne ut av ting selv burde du respektere. Det er ofte forskjell på menn og kvinner der.

Du bør også spørre deg selv om du ikke har en del av skylden for at han er så passiv. Du er "in charge" hele tida, da glir dere lett inn i et rollemønster.

[Gjest Stoler ikke på min egen psyke for tiden]

Jeg skjønner at du synes han er for passiv. Men samtidig mener du altfor mye om hva han burde gjøre til enhver tid, slik jeg leser innleggene dine. Han må jo få lov til å klippe plenen når han vil. Du kan da ikke forlange at han setter fra seg plenklipperen for å ta med ungene for å kjøpe is? Er ikke dette store barn som kan sykle og kjøpe is selv? eller vente til det passer?

Og dette at han ikke vil legge alt opp i hendene på ungene men lar dem finne ut av ting selv burde du respektere. Det er ofte forskjell på menn og kvinner der.

Du bør også spørre deg selv om du ikke har en del av skylden for at han er så passiv. Du er "in charge" hele tida, da glir dere lett inn i et rollemønster.

Joda, det er klart ungene er store nok til å gjøre ting selv. Men hva hadde du gjort hvis de var på veg ut av fingrene dine?

Vi har diskutert ikke å legge ting i hendene på ungene men det å gjøre ting sammen som familie, dra på ferier, dra å bowle, gjøre ting sammen i ny og ne som familie. Han mener at ungene for det meste skal ordne seg selv. Drar vi på hytta så skal de ordne seg selv, vi skal sitte og drikke kaffe. Eller han i allefall skal det. Jeg mener at vi faktisk skal gjøre ting sammen, koselige ting. Ikke hele tiden, men en gang i blandt

Hvis jeg hadde vært redd for å miste de jeg sier jeg var glad i så hadde jeg brukt litt tid på dem i steden for å gjør ting jeg synes var fornuftig. Hele pinsehelgen så har han sittet på terassen i morgenkåpen sin, med kaffen og røyken.

Det er klart at det tærer på å ha de slik vi har det, jeg blir jo sliten jeg også, men å ikke få gjort noe med familien sin da. På en lang og veldig solfylt pinsehelg.

Hva slags familieliv blir det av sånt?

[Clue1365380406]

På hvilken måte vil du få det bedre alene? Da må du jo gjøre alt selv. Og finner du en mann, kan du ikke forvente at han gjør mer med ungene dine enn han som er faren deres. Finner du en ny mann, er det stor sjans for at han vil bli enda verre i forhold til ungene, dvs ikke delta i det hele tatt.

Nå sier du ikke noe om hvor store ungene er. Men er de i tenåra, bør en jo forvente at de klarer mye selv, og ikke er så avhengig av at mor og far drar i gang alt.

Du høres mer eller mindre ut som en hønemor som vil styre de du har rundt deg. Mannen din er mer avslappet enn deg. Sett mer pris på de gode sidene hans i stedet for å lete etter de dårlige.

Tro meg, det er maange menn som ikke når opp til han!

[Babette]

Joda, det er klart ungene er store nok til å gjøre ting selv. Men hva hadde du gjort hvis de var på veg ut av fingrene dine?

Vi har diskutert ikke å legge ting i hendene på ungene men det å gjøre ting sammen som familie, dra på ferier, dra å bowle, gjøre ting sammen i ny og ne som familie. Han mener at ungene for det meste skal ordne seg selv. Drar vi på hytta så skal de ordne seg selv, vi skal sitte og drikke kaffe. Eller han i allefall skal det. Jeg mener at vi faktisk skal gjøre ting sammen, koselige ting. Ikke hele tiden, men en gang i blandt

Hvis jeg hadde vært redd for å miste de jeg sier jeg var glad i så hadde jeg brukt litt tid på dem i steden for å gjør ting jeg synes var fornuftig. Hele pinsehelgen så har han sittet på terassen i morgenkåpen sin, med kaffen og røyken.

Det er klart at det tærer på å ha de slik vi har det, jeg blir jo sliten jeg også, men å ikke få gjort noe med familien sin da. På en lang og veldig solfylt pinsehelg.

Hva slags familieliv blir det av sånt?

Jeg synes ikke nicket ditt står i stil med innholdet i innleggene. Du virker helt overbevist om at det er dine holdninger som er de riktige og at han må tilpasse seg dine krav til familielivet.

Du er nødt til å prøve å se situasjonen med hans øyne uten å bruke så misfornøyde briller.

Det kan også hende han sørger over samlivet som er i ferd med å bryte sammen ved å være enda mer passiv enn ellers.

Ellers ser jeg ikke noe galt i at tenåringene holder på med sitt og de voksne slapper av. De er i full gang med løsrivelsen og er antakelig mer opptatt av venner og frtitidsinteresser enn å være sammen med mamma.

[Gjest Ulvinnen]

På hvilken måte vil du få det bedre alene? Da må du jo gjøre alt selv. Og finner du en mann, kan du ikke forvente at han gjør mer med ungene dine enn han som er faren deres. Finner du en ny mann, er det stor sjans for at han vil bli enda verre i forhold til ungene, dvs ikke delta i det hele tatt.

Nå sier du ikke noe om hvor store ungene er. Men er de i tenåra, bør en jo forvente at de klarer mye selv, og ikke er så avhengig av at mor og far drar i gang alt.

Du høres mer eller mindre ut som en hønemor som vil styre de du har rundt deg. Mannen din er mer avslappet enn deg. Sett mer pris på de gode sidene hans i stedet for å lete etter de dårlige.

Tro meg, det er maange menn som ikke når opp til han!

Er mannen hennes far til barna da? Jeg tenkte stefar hele veien mens jeg leste innlegget, men mulig jeg tolket feil siden hun hele tiden skrev "ungene" i stedet for "barna våre".

[morsan]

Hmm, jeg synes egentlig det er litt rart at du fortsatt elsker en som er så tiltaksløs?

''Hmm, jeg synes egentlig det er litt rart at du fortsatt elsker en som er så tiltaksløs?''

Hvorfor synes du det? Er det slik at det bare er de veldig aktive og "frampå" menneskene som det går an å elske over tid?

[Gjest togli]

''Hmm, jeg synes egentlig det er litt rart at du fortsatt elsker en som er så tiltaksløs?''

Hvorfor synes du det? Er det slik at det bare er de veldig aktive og "frampå" menneskene som det går an å elske over tid?

Jeg tror jeg hadde mista følelsene fullstendig dersom mannen min ikke viste initiativ til noe som helst. Jeg hadde nok vært forelska i noen få år, men så tror jeg det hadde dabba av, gitt....

Det virker jo som hun er gift med en som kun lever for seg selv og ikke tar hensyn til resten av familiens behov? Da tenker jeg at det skal mye til for å holde følelsene varme?

[Gjest togli]

''Hmm, jeg synes egentlig det er litt rart at du fortsatt elsker en som er så tiltaksløs?''

Hvorfor synes du det? Er det slik at det bare er de veldig aktive og "frampå" menneskene som det går an å elske over tid?

Jeg ser nå at han faktisk gjør ting for kona si (kjøper gaver og masserer føttene hennes etc.), så jeg er ikke fullt så krass lengre

Uansett tror jeg at iallefall jeg ville mista følelsene for en som aldri noensinne tok initiativ til å gjøre noe sammen som familie. Jeg tror dette ville irritert meg så voldsomt at jeg tilslutt hadde takka for meg

[Gjest Kayia]

Jeg tror jeg hadde mista følelsene fullstendig dersom mannen min ikke viste initiativ til noe som helst. Jeg hadde nok vært forelska i noen få år, men så tror jeg det hadde dabba av, gitt....

Det virker jo som hun er gift med en som kun lever for seg selv og ikke tar hensyn til resten av familiens behov? Da tenker jeg at det skal mye til for å holde følelsene varme?

''Det virker jo som hun er gift med en som kun lever for seg selv og ikke tar hensyn til resten av familiens behov?'' Jeg kan ikke tro at det er for egen del han masserer føttene hennes altså, så det bør han iallefall få kred for ;-)

[Gjest togli]

''Det virker jo som hun er gift med en som kun lever for seg selv og ikke tar hensyn til resten av familiens behov?'' Jeg kan ikke tro at det er for egen del han masserer føttene hennes altså, så det bør han iallefall få kred for ;-)

Hehe, jeg svarte morsan på nytt nettopp ;-P

[Gjest togli]

''Det virker jo som hun er gift med en som kun lever for seg selv og ikke tar hensyn til resten av familiens behov?'' Jeg kan ikke tro at det er for egen del han masserer føttene hennes altså, så det bør han iallefall få kred for ;-)

Tror du han kan ha baktanker med fotmassasjen og gavene?? ;-)

*mistenksom*

[Gjest Kayia]

Hehe, jeg svarte morsan på nytt nettopp ;-P

Jeg så det da jeg gikk på 100 nyeste etter å ha postet

Temmelig på bølgelengde altså ;-)