Overreager jeg?

[KrokusLotus]

Jeg har en veldig snill samboer som jeg er veldig glad i, og vi har det bra, med untak av foreldrene hans. Det er en veldig vanskelig situasjon, der faren har hatt kreft og ikke kommet seg helt, sløver bort dagene og misbruker tidvis piller. Moren er nok egentlig en veldig hyggelig og snill dame, men etter min menig alt for nervøs og bekymret. Samboeren min er enebarn og er nå 34 år.

Problemet er at jeg synes moren maser for mye på ham, og han gjør det som hun vil. Hun ringer hver eneste dag for å passe på at han har kommet seg hjem fra jobb. Før måtte han kjøre opp med avisene hver dag etter jobb, men da satte jeg foten ned.... Denne helgen hadde vi tre fridager sammen, der han både på lørdag og i dag har vært oppe for å hjelpe til i hagen. Jeg forstår at de trenger hjelp, de er ikke friske noen av dem. Og det var greit han reiste opp på lørdag. Han pleier å reise opp hver helg, noen ganger er jeg med, men andre ganger orker jeg bare ikke....det er ikke så koselig der.

Og jeg har ikke noe problem med at han reiser opp av og til og handler for dem og hjelper til i huset. Problemet mitt er at det av og til blir litt vel mye. Vi har ikke barn, men jeg vil jo gjerne ha fridager med ham jeg også! Han sier sjeldent nei til moren, og det har vært episoder der han burde sagt nei!

Jeg føler likevel at jeg ikke har noe jeg skulle sagt i og med at det er en veldig vanskelig situasjon hos dem. Jeg vet moren sliter med faren som ikke har det noe bra, men jeg føler at de ikke gjør så mye selv heller for å bedre situasjonen...

Jeg blir jo litt drittsekk hvis jeg sier at han ikke kan hjelpe moren...men hva med meg? Er jeg egoistisk her...? Jeg klarer liksom ikke se utover det jeg føler, og det jeg føler er ikke noe bra.... Hele dagen i dag ble ødelagt....fordi han måtte hjelpe til i hagen der...jeg hadde planlagt en herlig dag med samboer! Blir sur og grinete...han får dårlig samvittighet for å ikke være med meg og han får dårlig samvittighet hvis han ikke hjelper foreldrene....

Hva gjør jeg?

[Bookworm]

Jeg har hatt det litt på samme måten som deg, bare med unntak av at det ikke har vært noe sykdom inne i bildet. Min samboer brukte alt for mye tid hos sin mor og hjalp til med det som skulle gjøres der, mens her hjemme ble gående litt på halv tolv.

Jeg sa klart i fra at jeg ikke godtok det (kanskje lettere for meg enn for deg pga sykdomsaspektet). Jeg gjorde det helt klart at han selvfølgelig skulle hjelpe moren sin (som er enke), men at han måtte fordele tiden slik at jeg ikke følte at han nedprioriterte oss og hjemmet. Han har gjort dette, og har endt opp med å for det første reise litt sjeldnere og for det andre undersøkt om det er greit at han reiser da og da (i forhold til om jeg kunne hatt andre planer). Det har fungert veldig bra.

Jeg synes du skal snakke med ham, og fortelle akkurat hva du føler om saken. Ikke kritiser at han faktisk hjelper foreldrene sine, men at du også gjerne vil ha litt tid sammen med ham, og at han må være bevisst på dette.

Ønsker dere lykke til.

[Clue1365380406]

Jeg hadde skjønt det om dere hadde barn, men det har dere jo ikke. Han hjelper foreldrene sine, og det er jo fint at han har omsorg for dem.

Dere har jo mye tid sammen uansett når dere ikke har barn, dere kan jo bruke den tiden dere ha til hva dere vil.

Så være heller glad for at han er hjelpsom, istedet for å sutre over at du ikke får all tid og oppmerksomhet