Er det alle som egner seg til terapi?

[Gjest Irene78]

Jeg leste en artikkel i Amagasinet om en jente/kvinne som hadde gått åresvis i samtaleterapi uten å føle at hun egentlig kom videre med problemene siden. Det innlegget kunne vært skrevet av meg. Jeg fikk først problemer i femtenårsalderen ( depresjon, angst), gått til mange ulike terapeuter men uten egentlig å komme til en løsning på problemene mine. Jeg blir beskrevet som svært ressursterk og flink til å ordlegge meg. Menneskene jeg har kommet i kontakt med har stort sett vært veldig hyggelige og det har vært fint å ha noen å snakke med, men hvorfor har jeg ikke kommet noe nærmere det jeg sliter med? Jeg føler at jeg har pratet om det samme hundre ganger, uten at det har blitt noe bedre av den grunn. Og hver gang jeg går ut derifra så blir jeg oppgitt fordi det er tusen andre ting jeg tenker på som jeg ikke får tatt opp. Jeg føler at jeg aldri blir ferdig med et problem før et annet dukker opp. Jeg må legge til at jeg har gått til terapeutene med stor motivasjon og hatt veldig lite fravær. Jeg har skrevet dagbok etter hver gang for å kunne huske hva vi har snakket om. Jeg vet ikke hva mer jeg kan gjøre.

Handler samtaleterapi om å finne den rette behandleren eller er det noen som rett og slett ikke egner seg til den slags type terapi? Jeg går i gruppeterapi nå og føler at det blir mer riktig for meg, men det er veldig avhengig av de andre gruppemedlemmene, hvordan de er osv.

Ofte føler jeg sterk skyldfølelse og skam fordi jeg har gått så lenge i terapi. Jeg føler at når man har gått så lenge som jeg har gått så burde man være helt frisk. Jeg føler at jeg bare bruker systemet uten å komme med noe resultat, og det stresser meg.

Bør jeg gi opp samtaleterapi og kun satse på gruppeterapi tror dere?

[FGT]

For meg hjalp det ikke med terapi, noe jeg allerede forsto den gang, men har fått ytterlige bekreftelse på det i senere tid. Men har du ikke gått gjennom noen form for utredning, tester ol. enda ?