NHD:Personlighetsforstyrrelser å arbeidsliv

[Gjest skjønner itte no]

Hei

Jeg lurer på noen ting som har med personlighetsforstyrrelser å gjøre. Hvordan vil arbeidslivet oppleves for en som har en slik diagnose som fks emensjonel ustabil personlighetsforstyrrelse sammen med flere depresjons perioder i løpet av året ? Når man har hatt ett mislykket attføringsløp bak seg og nå er inne i ett nytt attføringsløp for samme lidelse/psykdom kan da Nav komme å si att attføring ikke er nok utprøvd i forhold til fks en tu søknad ?

Hvordan hadde du tolket en sak der en pasient med denne diagnosen hadde hyppige sykemeldingsperioder pga sine problemer å ikke hadde klart å beholde sin jobb noe mere en ett år av gangen før han ble oppsagt pga for mye fravær grunnet psykdommen.

Samt vært gjennom en attførings peride som nevnt å nå er inne i sin andre periode attføring om du hadde vært rådgivende lege?

Hvor mye skal til for att Nav skal godta att pasienten har prøvd nok å bør kvalifisere til i allefall 50% tidsbegrenset uførepensjon?

[Gjest imzedimze]

Alle jeg kjenner med pf-diagnoser har hundre prosent uføretrygd (selv om de fungerte helt fint i arbeid før de kom i kontakt med psykiatrien), så tror ikke det er noe videre stort problem, men kan jo hende de ikke er representative.

[frosken]

Man vil normalt forsøke å unngå pasivitet og uføretrygd for unge mennesker med personlighetsforstyrrelser. Mange vil klare seg bedre etterhvert som de blir eldre, og da er det om å gjøre å ha fått med seg noe ok erfaring i årene med mye turbulens.

[Gjest En liten kommentar.]

Det beste for personer med pf, på generelt nivå er å delta i den grad man klarer i samfunnet, selv om det er hardt. Det er jo atferder og følelser som kan bli "mildere" med årene, selv om de ikke blir helt borte. Terapi er også viktig dersom du har denne pfen. Kanskje litt arbeid samt terapi kunne vært fint.

Når det gjelder eupf så har mye av den en tendens til å brenne ut i 30 årene. Mange blir "kvitt" den i den grad at de ikke fyller kriteriene for diagnosen lenger. Slik sett er det en av de pfene som har best prognose.

Det er kanskje derfor de er så opptatte av at man skal forsøke mer, og ihvertfall delta på det man klarer.

[Gjest i full jobb]

Alle jeg kjenner med pf-diagnoser har hundre prosent uføretrygd (selv om de fungerte helt fint i arbeid før de kom i kontakt med psykiatrien), så tror ikke det er noe videre stort problem, men kan jo hende de ikke er representative.

Jeg fikk en gang en pf-diagnose, og jeg er i hundre prosent fast stilling. Så om alle du kjenner med pf-diagnose har hundre prosent uføretrygd trenger det heldigvis ikke være slik at alle med en pf-diagnose behøver å få det. Jeg ser jo her at trådstarter ønsker seg en uføretrygd, og det er mulig hans/hennes funksjonsnivå tilsier at det er riktig, men da håper jeg virkelig at vedkommende får den på bakgrunn av funksjonsnivå, og ikke bare på bakgrunn av diagnose.

[Gjest imzedimze]

Jeg fikk en gang en pf-diagnose, og jeg er i hundre prosent fast stilling. Så om alle du kjenner med pf-diagnose har hundre prosent uføretrygd trenger det heldigvis ikke være slik at alle med en pf-diagnose behøver å få det. Jeg ser jo her at trådstarter ønsker seg en uføretrygd, og det er mulig hans/hennes funksjonsnivå tilsier at det er riktig, men da håper jeg virkelig at vedkommende får den på bakgrunn av funksjonsnivå, og ikke bare på bakgrunn av diagnose.

Nei , jeg skrev jo at de var i full jobb uten problemer tidligere, ergo regner jeg med at mange med pf er i jobb :-)))

[Gjest Skjønner itte no]

Jeg fikk en gang en pf-diagnose, og jeg er i hundre prosent fast stilling. Så om alle du kjenner med pf-diagnose har hundre prosent uføretrygd trenger det heldigvis ikke være slik at alle med en pf-diagnose behøver å få det. Jeg ser jo her at trådstarter ønsker seg en uføretrygd, og det er mulig hans/hennes funksjonsnivå tilsier at det er riktig, men da håper jeg virkelig at vedkommende får den på bakgrunn av funksjonsnivå, og ikke bare på bakgrunn av diagnose.

Det er ikke slik att jeg ønsker meg en uføretrygd,men har nå etter å ha prøvd meg i ordinært arbeidsliv siden 1999 å enda ikke klart å beholde en jobb mer en ca 9 mnd gjennomsnittlig.

Og som jeg skrev så er det ikke aktuelt for meg med 100 % uførepensjon,men snarere 50 - 75 % .

Og det er ett tungt valg å innse for meg selv,men orker ikke mere skuffelser å nedturer i arbeidslivet på grunn av att det krever mere enn jeg klarer å levere .

[Gjest i full jobb]

Det er ikke slik att jeg ønsker meg en uføretrygd,men har nå etter å ha prøvd meg i ordinært arbeidsliv siden 1999 å enda ikke klart å beholde en jobb mer en ca 9 mnd gjennomsnittlig.

Og som jeg skrev så er det ikke aktuelt for meg med 100 % uførepensjon,men snarere 50 - 75 % .

Og det er ett tungt valg å innse for meg selv,men orker ikke mere skuffelser å nedturer i arbeidslivet på grunn av att det krever mere enn jeg klarer å levere .

Jeg forstår det. Så det kan godt hende det er hensiktsmessig for deg med en delvis TU.

Jeg mente ikke å si at ingen med pf skulle få uføretrygd altså, jeg håper bare de får det pga funksjonen og ikke pga diagnosen i seg selv

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg har liten kompetanse på trygdespørsmål. Jeg har inntrykk av at det er viktig hvem en får som saksbehandler.

På samme måte virker det som at sterk motivasjon og utholdenhet er viktigere enn sykdom og funksjonsnedsettelse om en ønsker uføretrygd.

[Gjest spiderella]

Jeg har liten kompetanse på trygdespørsmål. Jeg har inntrykk av at det er viktig hvem en får som saksbehandler.

På samme måte virker det som at sterk motivasjon og utholdenhet er viktigere enn sykdom og funksjonsnedsettelse om en ønsker uføretrygd.

Gjelder det samme i motsatt tilfelle da?

At sterk utholdenhet og motivasjon er viktigere enn sykdom og funksjonsnedsettelse i forhold til å arbeide?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Gjelder det samme i motsatt tilfelle da?

At sterk utholdenhet og motivasjon er viktigere enn sykdom og funksjonsnedsettelse i forhold til å arbeide?

Nettopp :-)

[Gjest Nickløsheletia]

Det er ikke slik att jeg ønsker meg en uføretrygd,men har nå etter å ha prøvd meg i ordinært arbeidsliv siden 1999 å enda ikke klart å beholde en jobb mer en ca 9 mnd gjennomsnittlig.

Og som jeg skrev så er det ikke aktuelt for meg med 100 % uførepensjon,men snarere 50 - 75 % .

Og det er ett tungt valg å innse for meg selv,men orker ikke mere skuffelser å nedturer i arbeidslivet på grunn av att det krever mere enn jeg klarer å levere .

Hva er det som gjør at du ikke greier å beholde en jobb? Er det noe du kan endre på?

[Gjest Skjønner itte no]

Hva er det som gjør at du ikke greier å beholde en jobb? Er det noe du kan endre på?

Nei dette er noe jeg ikke kan forandre på,jeg har prøvd siden 2002 i allefall og det er ikke blitt noe bedre .

En Personlighetsforstyrrelse som jeg har ser jeg att noen sier man kan vokse av seg,dette tror jeg ikke noe på.

Uansett tror jeg ikke den forsvinner,men den kanskje kan læres å leve med og det er det jeg har gjort de siste årene jeg har gått på ulike tiltak fra Nav. Men nå er det nok føler jeg,orker ikke lengere å gå med en slik usikkerhet,nå vil jeg ha det jeg har rett på i fra Nav .

Skulle gjerne i stedet ha en sykdom som folk kunne se på meg att jeg hadde,kanskje jeg da hadde fått noen klapp på skulderen og de i hadde sagt..det der ser vondt ut..går det bra ?

Men desverre for oss som er syke på grunn av en psykisk lidelse er det heller slik att vi blir møtt av fordommer å uvitenhet .Og av enkelte sett på som trygdesnyltere .

[Gjest noentips]

En god legeutalelse helst fra spesialist som er der på din side er ihvertfall viktig.

Som feks sier at videre attføring ikke hensiktsmessig. Vise til din sykehistorie samt attføringsløp.Om du også har forsøkt samt gjennomført behandling for å bli friskere fra psykdommen er også et viktig moment. Nav kan ønske å vurdere funksjonsevnen din. Som du ser er det skjønnsmessig vurderinger og NHD har rett at det kommer ann på den enkelte saksbehandler. En krystallklar og tydelig spesialisterklæring gjør at sannsynligheten for at du får innvilget uføretrygd er større.

Unge mennesker selv med alvorlige psykiske lidelser får omtrent aldri varig ufør. Men midlertidig ufør er noe annet.

Du må få en lege,helst spesialist til å vise at du nå fyller vilkårene. Hadde jeg vært din saksbehandler ville jeg nok innvilget søknaden. Men hva dine behandler sier er viktig.

[Gjest i full jobb]

Nei dette er noe jeg ikke kan forandre på,jeg har prøvd siden 2002 i allefall og det er ikke blitt noe bedre .

En Personlighetsforstyrrelse som jeg har ser jeg att noen sier man kan vokse av seg,dette tror jeg ikke noe på.

Uansett tror jeg ikke den forsvinner,men den kanskje kan læres å leve med og det er det jeg har gjort de siste årene jeg har gått på ulike tiltak fra Nav. Men nå er det nok føler jeg,orker ikke lengere å gå med en slik usikkerhet,nå vil jeg ha det jeg har rett på i fra Nav .

Skulle gjerne i stedet ha en sykdom som folk kunne se på meg att jeg hadde,kanskje jeg da hadde fått noen klapp på skulderen og de i hadde sagt..det der ser vondt ut..går det bra ?

Men desverre for oss som er syke på grunn av en psykisk lidelse er det heller slik att vi blir møtt av fordommer å uvitenhet .Og av enkelte sett på som trygdesnyltere .

Det var ikke mye guts i innlegget ditt nå lenger. Personlig liker jeg slett ikke tanken din om at man ikke kan bli bra fra en personlighetsforstyrrelse, men kanskje kan lære seg å leve med den. Du stigmatiserer mange med personlighetsforstyrrelser ved å si det. Kanskje har du mistet troen på at det går an å bli bra, men ta ikke den troen fra andre, for uten den troen er det i alle fall mye vanskeligere å bli bra

[Gjest Skjønner itte no]

Det var ikke mye guts i innlegget ditt nå lenger. Personlig liker jeg slett ikke tanken din om at man ikke kan bli bra fra en personlighetsforstyrrelse, men kanskje kan lære seg å leve med den. Du stigmatiserer mange med personlighetsforstyrrelser ved å si det. Kanskje har du mistet troen på at det går an å bli bra, men ta ikke den troen fra andre, for uten den troen er det i alle fall mye vanskeligere å bli bra

Jeg snakker bare ut fra meg selv,og det jeg har hørt av andre med denne diagnosen,att du selv er frisk å ikke lengere har denne diagnosen er jo kjempeflott for deg.

Men jeg står fast på min mening om att man ikke blir frisk av denne diagnosen,men kan bli symptomsfri ut fra hvordan man legger opp livet sitt .

I ditt tilfelle fungerer du i full jobb som du sier,mens for andre fungerer kanskje 50% eller 100% ufør.

Tror ikke jeg er stigmatiserende ved å mene dette,jeg er ingen lege,psykolog eller psykiater,men bare sier det jeg selv vet og har hørt om emensjonell ustabil personlighetsforstyrrelse. En personlighet er noe en person har opparbeidet seg i løpet av livet,hvor raskt man for hjelp for sine særegene trekk i personligheten vil avgjøre om man kan bli helt fri for symptomene.Men for en som har slitt med det i mnge år er det nok værre,vi snakker om i allefall 3-5 år med terapi fra en meget kompetent psykiater og ikke minst en pasient som holder ut opplegget. Men det er ikke dermed sagt att man er kvitt sin personlighetsforstyrrelse selv om man ikke lengere har symptomene!

[Gjest Nickløsheletia]

Nei dette er noe jeg ikke kan forandre på,jeg har prøvd siden 2002 i allefall og det er ikke blitt noe bedre .

En Personlighetsforstyrrelse som jeg har ser jeg att noen sier man kan vokse av seg,dette tror jeg ikke noe på.

Uansett tror jeg ikke den forsvinner,men den kanskje kan læres å leve med og det er det jeg har gjort de siste årene jeg har gått på ulike tiltak fra Nav. Men nå er det nok føler jeg,orker ikke lengere å gå med en slik usikkerhet,nå vil jeg ha det jeg har rett på i fra Nav .

Skulle gjerne i stedet ha en sykdom som folk kunne se på meg att jeg hadde,kanskje jeg da hadde fått noen klapp på skulderen og de i hadde sagt..det der ser vondt ut..går det bra ?

Men desverre for oss som er syke på grunn av en psykisk lidelse er det heller slik att vi blir møtt av fordommer å uvitenhet .Og av enkelte sett på som trygdesnyltere .

Jeg tror ikke jeg skjønte svaret ditt. Jeg lurer bare på hva du gjør, siden du ikke beholder jobben eventuelt ikke vil beholde jobben?

En diagnose i seg selv, fører vel ikke til at man mister jobben, eller er jeg helt på jordet her? Har du ingen tanker om hva du gjør/ikke gjør?

[Gjest VannLilja29]

Jeg snakker bare ut fra meg selv,og det jeg har hørt av andre med denne diagnosen,att du selv er frisk å ikke lengere har denne diagnosen er jo kjempeflott for deg.

Men jeg står fast på min mening om att man ikke blir frisk av denne diagnosen,men kan bli symptomsfri ut fra hvordan man legger opp livet sitt .

I ditt tilfelle fungerer du i full jobb som du sier,mens for andre fungerer kanskje 50% eller 100% ufør.

Tror ikke jeg er stigmatiserende ved å mene dette,jeg er ingen lege,psykolog eller psykiater,men bare sier det jeg selv vet og har hørt om emensjonell ustabil personlighetsforstyrrelse. En personlighet er noe en person har opparbeidet seg i løpet av livet,hvor raskt man for hjelp for sine særegene trekk i personligheten vil avgjøre om man kan bli helt fri for symptomene.Men for en som har slitt med det i mnge år er det nok værre,vi snakker om i allefall 3-5 år med terapi fra en meget kompetent psykiater og ikke minst en pasient som holder ut opplegget. Men det er ikke dermed sagt att man er kvitt sin personlighetsforstyrrelse selv om man ikke lengere har symptomene!

Om man er kvitt symptomene er man ikke lenger syk, altså frisk.

Jeg er 28 år og 80% frisk vil jeg si.

Men så har jeg også jobbet med saken...

Det har ikke vært gratis, men def. verdt det.

Jeg HADDE en emosjonellt ustabil pf, med UNVIKELSES skjema. Det sier seg selv at jeg måtte ta mange runder med meg selv da jeg var i rehab. og i praksis. Men jeg har nå fast jobb. Har hatt denne i over ett år nå, med det er bare begynnelsen, fordi jeg finner stor glede i å ha en jobb. Det betyr veldig mye for meg.

Motivasjon og vilje har virkelig vært viktige faktorer i min tilfriskningsprosess.

For å kunne bli bedre må man stå på.

[Gjest VannLilja29]

Nettopp :-)

Jeg er fullstendig enig i det du sier her, men jeg har en liten kommentar.

Det jeg ikke liker med psykiatrien er at man får en diagnose og man blir i en viss grad denne diagnosen.

Da jeg fikk vite at jeg hadde en personlighetsforstyrrelse, ble jeg litt redd, for å være ærlig. Det er et så svært ord...

Jeg fikk tidlig høre at sjansene for å bli frisk fra diagnosen var lav. Det skulle heller vært uttalt; lav om man ikke har motivasjon og vilje til å bli frisk. Da det er den ultimate oppskriften for lykkes med det meste man virkelig vil.

Men jeg fant ut med gruppeterapi at det ikke var så vanskelig å finne sine reksjonsmønstre og sakte men sikkert forandre litt på de. Jeg er nå frisk, men har også aktivt jobbet for det over tid.

Man blir så fort generalisert med en diagnose og føler seg satt i en gruppe og sammenlignet med mordere og andre alvorlig syke som Josef Fritzel...

Det er ikke så rart at noen blir forvirret synes jeg...

Og det er veldig synd, for jeg tror ALLE stor grad har potensiale til å jobbe og gjøre positive ting for seg selv.

[Gjest uli]

Jeg er fullstendig enig i det du sier her, men jeg har en liten kommentar.

Det jeg ikke liker med psykiatrien er at man får en diagnose og man blir i en viss grad denne diagnosen.

Da jeg fikk vite at jeg hadde en personlighetsforstyrrelse, ble jeg litt redd, for å være ærlig. Det er et så svært ord...

Jeg fikk tidlig høre at sjansene for å bli frisk fra diagnosen var lav. Det skulle heller vært uttalt; lav om man ikke har motivasjon og vilje til å bli frisk. Da det er den ultimate oppskriften for lykkes med det meste man virkelig vil.

Men jeg fant ut med gruppeterapi at det ikke var så vanskelig å finne sine reksjonsmønstre og sakte men sikkert forandre litt på de. Jeg er nå frisk, men har også aktivt jobbet for det over tid.

Man blir så fort generalisert med en diagnose og føler seg satt i en gruppe og sammenlignet med mordere og andre alvorlig syke som Josef Fritzel...

Det er ikke så rart at noen blir forvirret synes jeg...

Og det er veldig synd, for jeg tror ALLE stor grad har potensiale til å jobbe og gjøre positive ting for seg selv.

Mange kloke ord.