Skrevet ut for tidlig...?

[meira]

Ble innlagt for aller første gang i livet med nærpsykose og alvorlig depresjon i påsken på akuttavdeling. Var der i fem døgn før jeg ble overført til dps døgn. Allerede første uken ble det i samtale planlagt lengde på oppholdet. Skulle få tre uker, maste meg til fire. De sa de hadde et veldig trykk på pasienter som ville inn. Er redd jeg var for skjør når de skrev meg ut, at jeg kanskje ville trengt litt mer tid.

Har diagnosen bipolar affektiv lidelse med underdiagnose Adhd .

Har vært hjemme nå i fjorten dager, og føler jeg er på vei nedover igjen.Jeg følte meg fortsatt veldig skjør da jeg ble utskrevet. Kom hjem til en psykologtime i uka.Er alenemor til to store barn-21 og 18 som bor hjemme.

Jeg klarer ikke å finne tilbake til strukturene/rammene på dagen som jeg kom igang med på dps. Er henvist videre til dps dagenhet, men der er det også ventetid.

Det ble litt overveldende i forhold til å komme hjem til alt ansvar igjen.Kjenner jeg er redd for å bli dårlig og deprimert igjen, kjenner jeg er på vei ned. Jeg trener, går lange turer med hunden, sover greit, men merker jeg isolerer meg, trekker meg mer og mer inn i meg selv.Begynte å jobbe to dager i uka på aktiv sykemelding allerede en uke etter jeg kom hjem.

Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, bare at akkurat nå er det vondt, mange tunge tanker,, føler meg så sliten... Vil bare skrive litt av meg.

Er det andre som har erfaringer å dele med seg ang det å komme hjem til hverdagen etter innleggelser? Vil gjerne høre andres erfaringer og løsninger på overgangen.

Mvh

[Gjest Hoggormen]

De mener ofte på de psykiatriske sykehusene at man ikke skal være direkte frisk før man skrives ut, men at man skal ha tilstrekkelig hjelp fra poliklinikk og evt. hjemmebaserte tjenester (de har eget tilbud for psykisk helse). Hvis denne behandlingen ikke fungerer og du føler at det blir vanskelig, så er min anbefaling at du kontakter behandleren du har til vanlig (utenom sykehus) og forteller hvordan du føler det nå, og at du føler det er vanskelig å vite hvordan du skal mestre problemene. Jeg vil tro at en viktig oppgave mellom deg og behandler er å finne strategier på hvordan du kan klare deg i livet selv om tankene blir vanskelige. For eksempel alternative tankemønstre, ting som får deg til å tenke annerledes (noe du liker å gjøre f.eks.).

Vet ikke hvor "ny" du er med bipolar, men det er viktig å lære seg selv å kjenne på når man skal be om mer hjelp. Mitt råd er at du kontakter behandleren din på telefon eller e-post om du har mulighet for det. Det er viktig at dere arbeider sammen om hvordan du skal jobbe for å fungere best mulig i et så normalt liv som mulig.

[Gjest best wishes]

Jeg forstår veldig godt at du har det tøft. Overgangen fra å være innlagt til å skulle klare seg selv hjemme er stor. Jeg vet ikke om du hadde hatt nytte av en uke til, kanskje du hadde fått mer panikk fordi du ikke ble noe bedre? Det er også en fare for at du kan bli satt litt tilbake av å være innlagt for lenge. De ansatte på psykehuset kan være redde for å skape " svingdørspasienter".

Jeg tenker at det beste er at du kontakter din kontakt på DPS og spør om råd i forhold til hjemmesituasjonen. Kan du få noe bistand i hjemmet? Har de noen aktiviteter på DPS'en som du kan delta med på dagtid?

[meira]

De mener ofte på de psykiatriske sykehusene at man ikke skal være direkte frisk før man skrives ut, men at man skal ha tilstrekkelig hjelp fra poliklinikk og evt. hjemmebaserte tjenester (de har eget tilbud for psykisk helse). Hvis denne behandlingen ikke fungerer og du føler at det blir vanskelig, så er min anbefaling at du kontakter behandleren du har til vanlig (utenom sykehus) og forteller hvordan du føler det nå, og at du føler det er vanskelig å vite hvordan du skal mestre problemene. Jeg vil tro at en viktig oppgave mellom deg og behandler er å finne strategier på hvordan du kan klare deg i livet selv om tankene blir vanskelige. For eksempel alternative tankemønstre, ting som får deg til å tenke annerledes (noe du liker å gjøre f.eks.).

Vet ikke hvor "ny" du er med bipolar, men det er viktig å lære seg selv å kjenne på når man skal be om mer hjelp. Mitt råd er at du kontakter behandleren din på telefon eller e-post om du har mulighet for det. Det er viktig at dere arbeider sammen om hvordan du skal jobbe for å fungere best mulig i et så normalt liv som mulig.

Hei, takk for svar. Diagnosen er ganske ny. Er litt i en vakuumtilstand om dagen.Skal på jobb på aktiv sm nå, sovet kanskje tre timer. Skal til psykolog i mrg.Overgangen til å komme hjem var større enn hva jeg forventet. Sliter ganske mye akkurat nå med tunge tanker, slitenhet.

Går på jobb nå, det er uansett bedreenn å sitte hjemme..

Mvh

[meira]

Jeg forstår veldig godt at du har det tøft. Overgangen fra å være innlagt til å skulle klare seg selv hjemme er stor. Jeg vet ikke om du hadde hatt nytte av en uke til, kanskje du hadde fått mer panikk fordi du ikke ble noe bedre? Det er også en fare for at du kan bli satt litt tilbake av å være innlagt for lenge. De ansatte på psykehuset kan være redde for å skape " svingdørspasienter".

Jeg tenker at det beste er at du kontakter din kontakt på DPS og spør om råd i forhold til hjemmesituasjonen. Kan du få noe bistand i hjemmet? Har de noen aktiviteter på DPS'en som du kan delta med på dagtid?

Hei,takk for svar. Overgangen var tøffere ja enn forventet. Var skjørene enn hva jeg først trodde. Venter på dps , psykiater skal pushe på ventetiden. Skal til psykolog i mrg, får ta opp noe av dette da.

Skal på jobb nå, føler akkurat nå at jeg går på krefter jeg ikke har..

mvh

[Gjest Kimmie]

Det tar en tid å "lande" når man kommer hjem etter en innleggelse. Men synes ikke det var lenge du var der...